Blogg > Redaktørens blogg

Om en drøy uke starter arbeidsrettsaken mellom Akademikerne helse og Spekter. I den forbindelse vil jeg bare si at jeg som vaktgående lege har et like stort behov for en jevn arbeidsbelastning som en sosialantropolog med hjemmekontor!

Mange yrkesgrupper har varierende arbeidsbelastning fra uke til uke. Derfor er det vanlig å gjennomsnittsberegne arbeidstiden over flere uker. I dag er det vanlig å snittberegne arbeidstiden over åtte uker.

Regjeringen oppnevnte Arbeidstidsutvalget i 2014. Utvalget vurderte arbeidstidsreguleringene i lys av behovet for å mobilisere mer arbeidskraft. De leverte sin rapport i 2016.

«Har akademikere med hjemmekontor større behov for utjevning av arbeidsbelastningen enn vaktgående leger i sykehus?»

Under høringsrunden hadde ikke arbeidsgiverforeningen Spekter innsigelser på Arbeidstidsutvalgets forslag om begrensing av snittberegning av ukentlig arbeidstid til 16 uker for ansatte i delvis uavhengige stillinger. Har akademikere med hjemmekontor større behov for utjevning av arbeidsbelastningen enn vaktgående leger i sykehus?

Vi som er sykehusleger har en tariffavtale som ble utformet mens Legeforeningen og Spekter stolte på hverandre. I retrospekt er det lett å se at avtaleteksten skulle vært tydeligere, men hvis jeg tar en vakt for en kollega, så stoler jeg jo på at jeg får den igjen. Hvis vi ikke blir enige om noe annet.

Sykehuslegers arbeidstid mot normalt

Når det gjelder normalarbeidstid, ukentlig fri og hviletid, er ikke sykehuslegenes avtale så veldig langt unna avtalene andre yrkesgrupper kan ha. Men der andre ikke kan pålegges å jobbe mer enn 12.5 timer i strekk, har vi av flere årsaker avtalt 19 timers vakter.

Og mens gjennomsnittsberegning av utvidet arbeidstid for andre gjøres over maksimalt åtte uker, mener Spekter nå at det ikke finnes en øvre begrensning for over hvor mange uker arbeidstiden til sykehusleger kan gjennomsnittsberegnes. Arbeidsgiversiden mener helseforetakene kan ta full styring over 60 timers arbeidsuker, ukesvis i strekk.

Tariffavtale fra tillitens tid

Årsaken til at Spekter hevder dette, er paradoksalt nok at Legeforeningen i sin tid ønsket en fleksibel tariffavtale for avdelinger med spesielle behov. Hvis man er bare tre i et vaktlag er det lite hensiktsmessig å planlegge arbeidstiden over tre uker. Det er for så vidt ikke lov heller.

Legeforeningen fikk inn ordet minst slik at ordlyden i tariffavtalen ble at «arbeidstiden organiseres slik at den over en periode som minst omfatter like mange uker som det er deltakere i vaktordningen ikke overstiger 60 timer for noen enkelt uke».

Naivt av Legeforeningen? -Javel, men tariffavtalen ble altså inngått i en tid der arbeidsgiver var innforstått med at kollektive rullerende arbeidsplaner var normalen. I en tid der begge parter stolte på den andres hensikter. Som med vaktbytter.

«§ 3.6.4 Fritak for vakt» handler ikke om vakt

Som takk for en raus tariffavtale med enkelte unntak fra arbeidsmiljøloven, mener Spekter av og til at sykehusleger automatisk også har frasagt seg resten av kapittelet om arbeidstid i arbeidsmiljøloven. Som retten til fri hver tredje helg, for eksempel.

Og enda har jeg ikke nevnt høygravide legers tap av vaktfritak. Overskriften til avsnittet som omhandler gravide i tariffavtalen vår er «§ 3.6.4 Fritak for vakt». Likevel fikk Spekter medhold av Arbeidsretten da de mente at avtalen ikke handlet om, ja, nettopp, vakt.

Uthvilthet er ferskvare

Selv om det er mange i andre bransjer som også jobber 12-14 timers dager i lengre perioder, er det ikke mange av dem som regelmessig snur døgnet og er ansvarlig for behandling av syke, fødende og nyfødte gjennom natta.

Det er tungt å jobbe 60 timer i uka og samtidig døgne en gang eller to. Det er en enorm anerkjennelse når Spekter mener at leger ikke behøver en begrensning på hvor mange slike uker på rad vi kan jobbe uten at vi utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger som kan gå ut over pasientsikkerheten.

«Problemet er at leger, selv om enkelte nødig vil innrømme det, reagerer som alle andre på tung arbeidsbelastning»

Problemet er at leger, selv om enkelte nødig vil innrømme det, reagerer som alle andre på tung arbeidsbelastning. Jeg kan bare snakke for meg selv, men litt utpå høsten har kroppen glemt at jeg hadde sommerferie noen måneder tidligere. Uthvilthet er ferskvare.

Prisen for uthvilte og motiverte leger

Det koster litt å måtte betale overtid for å fylle hullene i vaktplanene som oppstår når folk er syke, gravide, har foreldrepermisjon, ferie, er på obligatoriske kurs eller hospiterer på et annet sykehus for å lære en ny metode. Denne prisen er likevel svært lav i forhold til prisen for å utsette legene for uheldige fysiske eller psykiske belastninger og dermed sette pasientsikkerhet og motivasjon på spill. Hvis en av ungene mine blir syk, vil jeg helst at barnelegen som måtte dekke en ubesatt vakt, selv hadde påtatt seg ekstraarbeidet etter å ha spurt sin egen helse.

Ikke interessert!

Jeg er sykehuslege og liker å jobbe, men jeg er også mor til tre og ektefelle. Jeg synes det er uakseptabelt at arbeidsgiver i praksis nå kan pålegge sykehusleger å jobbe 60 timers uker i langt over et halvår i strekk der den ene helgen etter den andre må tilbringes på sykehuset. Er det sånn det blir, er jeg faktisk ikke interessert!

Jeg har like stort behov for å få tidsbegrenset gjennomsnittsberegningen av arbeidstiden min som en sosialantropolog som jobber hjemmefra. Det går an å gjøre det på mer kompliserte måter, men dagens kollektive rullerende planer sikrer utjevning av arbeidsbyrden for hver enkelt lege, og mellom leger.

Akademikerne har på vegne av Legeforeningen stevnet Spekter for Arbeidsretten. Legeforeningen mener Rikslønnsnemndas videreføring av legenes unntak fra arbeidsmiljøloven må kjennes ugyldig siden unntak krever samtykke fra en fagforening. Nå setter jeg min lit til at Arbeidsretten gjør hardtarbeidende og pliktoppfyllende sykehusleger rett om en drøy uke for leger trenger også kollektivt vern!

Kommenter gjerne denne artikkelen!

Kommentaren må diskutere eller kommentere innholdet i artikkelen på saklig vis og kan inneholde maksimalt 2000 tegn. Behandle andre debattanter med respekt og unngå personangrep. Kommentarer må undertegnes med fullt navn. E-postadressen brukes kun av redaksjonen ved behov for å kontakte innskriver. Alle kommentarer godkjennes av redaksjonen før de publiseres i kommentarfeltet (kan ta inntil ett døgn), og kommentarer som ikke møter retningslinjene vil bli slettet.

Kommentarer