Jeg følger en rekke saker med interesse. Særlig er lokalisasjon og størrelse på sykehus og mangel på fastleger tema som skaper folkelig engasjement, diskuteres heftig i alle landets kommuner og dermed også dekkes av lokal presse.
Blogg > Ylf-lederens blogg
Jeg brenner for helsepolitikk. Det kommer neppe som en overraskelse på yngreleger.no sine lesere. Som følge av dette engasjementet leser jeg det meste som publiseres av helsepolitiske nyheter, i lokalaviser, regionaviser og nasjonale aviser.
Dette gjelder selvfølgelig også kampen for fødeavdeling i Kristiansund, det påfølgende regjeringsvedtaket i Hurdalsplattformen om at Senterpartiet og Arbeiderpartiet skal sikre denne fødeavdelingen, og utfordringene som har fulgt i etterkant. Nylig ble det klart at tre ledere for sykehusene i Molde og Kristiansund trekker seg fra sine stillinger som følge av situasjonen rundt bemanningen på fødeavdelingen. Fødeavdelingen er nå stengt.
Her refereres både Bunadsgeriljaen og senterpartipolitiker Hans Ingve Myrvold på at de mener helseforetaket må benytte styringsretten til å beordre fagpersonell i Helse Midt til å jobbe i Kristiansund.
Uten å mene for mye om selve fødetilbudet i dette innlegget, leste jeg med undring saken med overskrift: «Skal ha egen avdeling» i Tidens krav den 23.08.22. Her refereres både Bunadsgeriljaen og senterpartipolitiker Hans Ingve Myrvold på at de mener helseforetaket må benytte styringsretten til å beordre fagpersonell i Helse Midt til å jobbe i Kristiansund. Dette står i kontrast til tidligere uttalelser fra Bunadsgeriljaen hvor de oppfordrer foretaket til å benytte lønn og gulrøtter for å sikre bemanning.
Det fremkommer videre i saken at Myrvold ikke synes å tro på administrerende direktør i Helse Møre- og Romsdal når han helt riktig påpeker at ansatte har arbeidsted angitt i arbeidskontrakten og at dette er regulert i tariffavtale.
Hvorvidt foretaket har forsøkt frivillig ambulering vet jeg ikke, og det er heller ikke mitt poeng.
Poenget er: I en tid der svært mange gynekologer forlater den offentlige helsetjenesten, som dokumentert av Bunadsgeriljaen selv, er det i beste fall problematisk at både aktivister og politikere synes det er fornuftig med tvungen omplassering. Basert på erfaringer så langt vil dette heller ikke være en midlertidig løsning. Vi snakker altså om langvarig brudd på ansattes tariffavtale.
Skal vi sikre gode, robuste fagmiljø, er ikke beordring løsningen.
Konsekvensen er åpenbar: Rekrutteringsproblemet Kristiansund opplever nå, vil utvides fra å gjelde ett sykehus til å gjelde et helt foretak. Vi kan dermed ende i en situasjon der fødetilbudet forringes for hele foretakets opptaksområde.
Skal vi sikre gode, robuste fagmiljø, er ikke beordring løsningen.
Kommentarer