Nyheter > Fra foreningen

Ylf ønsker å gi deg en liten adventskalender i gave - litt informasjon om dine rettigheter hver søndag frem mot jul. Første tema ut: Overtid

I arbeidsplanen din står det når og hvor lenge du skal jobbe. Utgangspunktet er at vi skal kunne gå hjem til tiden. Likevel oppstår det av og til behov for arbeid utover planlagt arbeidstid. Det kan skyldes ledige vakter på grunn av ferie, sykdom, kurs eller annet fravær. Men også at vi ikke alltid kan gå ifra pasientene uten å fullføre arbeidet. Slik arbeidstid finnes det regler for!

Overtid er regulert både i arbeidsmiljøloven og i vår tariffavtale. Alt arbeid utover oppsatt arbeidsplan er definert som overtid. Det betyr at både tilfeldig overtid, vakansvakter og utryking på hjemmevakt er overtidsarbeid. Reglene for dette er likt for alle som jobber som leger i sykehusene, inkludert LIS1-ventere og studenter med lisens.

Tilfeldig overtid: Arbeidstid hvor du må bli igjen på jobb lenger enn planlagt for å fullføre noen oppgaver. Dette er det vi i hverdagen kaller overtid. Ekstraarbeid på dagtid på hverdager er også slik overtid.

Vakansvakt: Ekstravakt på vakttid som ikke står i arbeidsplanen din. Å bli omdisponert fra sengepost til akuttmottaket på dagtid er ikke en vakansvakt.

Utrykning på hjemmevakt: Har du hjemmevakt og må rykke ut så lønnes utrykningstimene som overtid. Noen steder har man andre avtaler for avlønning.

I følge tariffavtalen skal overtid skal utføres i tråd med arbeidsmiljølovens bestemmelser, eller når vi vurderer at arbeidet vi driver med ikke forsvarlig kan utsettes. Enkelt sagt betyr det at behovet for overtid kan oppstå i to tilfeller:

  • Arbeidsgiver ber om at du jobber overtid (arbeidsmiljøloven)
  • Arbeidet du driver med kan ikke forsvarlig utsettes til neste dag (tariffavtalen)

Hvis årsaken til overtid er at det uforsvarlig at du ikke fullfører jobben, trenger du ikke å be om tillatelse. Usikker på om du trenger å jobbe overtid? Spør en mer erfaren kollega om det du jobber med forsvarlig kan utsettes. Sier de ja, så går du hjem! Arbeid som kan utsettes skal du ikke sitte overtid for - snakk med din leder om når du kan få tid til å fullføre det.

Arbeidsmiljøloven har grenser for overtid! Grensene er 10 timer i løpet av syv dager, 25 timer i løpet av fire uker og 200 timer i løpet av ett år. Du kan selv si ja til å jobbe mer, men ikke pålegges mer. Arbeid utover 200 timer skal avtales med foretakstillitsvalgt. De fleste av våre vakter er lenger enn 10 timer og du har altså lov til å jobbe disse ekstravaktene så lenge du selv synes det er greit.

Det er egne lønnssatser for overtidsarbeid, som beregnes ut ifra basislønnen din. Basislønn er summen av grunnlønn og enkelt spesielle tillegg som PhD-tillegg. Satsene kan variere noe mellom ulike helseforetak og sykehus. Det vanligste er:

  • Tilfeldig overtid og utrykning: 0,08 % av basislønn
  • Vakansvakter: 0,13 % av basislønn

Har du hjemmevakt og må rykke ut på en vakansvakt? Da lønnes utrykningen også som vakansvakt! Møter du på jobb som planlagt, men må bli igjen og jobbe vakansvakt på ettermiddagen? Da skal du ha vakanslønn for de ekstra timene!

Ikke jobb gratis overtid! Arbeidsgiver er pålagt å vite hvor mye vi jobber og må derfor registrere overtiden. Får du beskjed om at du ikke får lov til å jobbe overtid eller at overtiden ikke betales? Ta kontakt med tillitsvalgt eller Legeforeningen! Du kan også høre mer om overtid i våre digitale medlemsmøter på ylf.no.

Kommenter gjerne denne artikkelen!

Kommentaren må diskutere eller kommentere innholdet i artikkelen på saklig vis og kan inneholde maksimalt 2000 tegn. Behandle andre debattanter med respekt og unngå personangrep. Kommentarer må undertegnes med fullt navn. E-postadressen brukes kun av redaksjonen ved behov for å kontakte innskriver. Alle kommentarer godkjennes av redaksjonen før de publiseres i kommentarfeltet (kan ta inntil ett døgn), og kommentarer som ikke møter retningslinjene vil bli slettet.

Kommentarer