I den første artikkelen gikk vi nærmere inn på hvordan ferien fastsettes, hvordan feriepenger beregnes og sammenhengen mellom ferieuttak og opptjente feriepenger. Les gjerne den før du leser denne artikkelen.
Nyheter > Fra foreningen
Ferien er viktig for oss alle, og vi får ofte mange spørsmål om ferie fra medlemmer og tillitsvalgte. Gjennom en kort artikkelserie vil vi gi deg en oversikt over det viktigste du bør vite før første feriedag kommer. I denne siste artikkelen lærer du mer om hvordan arbeidsplaner om sommeren kan settes opp, og hva som skjer hvis du har lovfestet fravær i ferien.
Arbeidsplaner om sommeren
Ferieavvikling fører til at det er færre leger på jobb enn ellers i året, men likevel må vakter og annet arbeid ivaretas. Utgangspunktet i tariffavtalen er at ledig arbeid om sommeren så langt mulig skal dekkes ved bruk av vikar. Det er mange steder ikke mulig, og ledig arbeid må dekkes av legene som ellers jobber ved avdelingen. Det betyr at arbeidstiden endres for de fleste om sommeren.
Det er ulike måter dette løses på. Ledige vakter kan dekkes inn som ledige vakter ellers i året (vakansvakter), det kan inngås egne lokale sommeravtaler som regulerer både lønn og planlegging av arbeidstid, eller arbeidsplanene fastsettes slik tariffavtalen regulerer dette. Tariffavtalens bestemmelser om arbeidsplaner om sommeren kalles sommerplaner. Dette er bestemmelser som gjelder særskilt for Spektersykehusene, som vil si sykehusene som er organisert som helseforetak. Under gjennomgås regelverket for sommerplaner nærmere.
Sommerplaner
I følge tariffavtalen skal du få arbeidsplanen din senest åtte uker før sommerferieplanperioden begynner. Ellers i året er kravet at arbeidsplanen skal være klar fire uker før den gjelder. Dersom det lages en ny arbeidsplan for sommerferien, en såkalt sommerplan, så kan denne ikke strekke seg over mer enn 10 uker. Når sommerplanperioden er slutt, skal du gå tilbake til din ordinære arbeidsplan igjen.
Sommerplaner skal utarbeides som en hvilken som helst annen arbeidsplan, altså etter prinsippet i den såkalte syvtrinnsprosessen som står beskrevet i tariffavtalens del A2, § 3.4.3. og vanlige bestemmelser om arbeidstid i tariffavtalen. Du kan lese mer om denne prosessen i en egen veileder om arbeidsplaner om sommeren. Beskrivelse av hvordan arbeidsplaner utarbeides finner du også i kommentarutgaven til tariffavtalen, som er tilgjengelig når du logger deg inn på Legeforeningens nettsider. Kort forklart må arbeidsgiver først lage en aktivitetsplan (hvilke oppgaver skal løses) og bemanningsplan (hvor mange legetimer er nødvendig for å løse oppgavene), som skal drøftes med tillitsvalgte. Deretter fastsettes behovet for utvidet arbeidstid (UTA) og det skal inngås avtale med den enkelte lege om hvor mye UTA hver enkelt ønsker å jobbe. Deretter utarbeides arbeidsplanen i samarbeid med tillitsvalgte som så gjøres kjent for de ansatte.
Sommerplaner handler altså om at det utarbeides nye arbeidsplaner for sommeren hvor de ubesatte vaktene fordeles på de som er tilstede til enhver tid. Utgangspunktet skal fortsatt være rullerende planer, så langt dette er mulig. Der det ikke er mulig er det likevel slik at arbeidsplaner skal settes opp slik at man sikrer en jevn og rettferdig belastning. Arbeidsplanen strekker seg over maksimalt 10 uker, også de ukene du har ferie, og arbeidstiden gjennomsnittberegnes for alle ukene. Men, i de ukene du har ferie så skal det stå oppført det timetallet som er i din ordinære arbeidsplan ellers i året. Dermed vil du få betalt lønn som ellers i året de ukene du har ferie, mens du får lønn etter sommerplanen de ukene du er på jobb.
Dette kan være litt vanskelig å forstå, og figuren under gir en skjematisk og summarisk fremstilling av dette, med utgangspunkt i et tenkt eksempel: La oss si at du i en vanlig rullerende arbeidsplan har et gjennomsnittlig timetall på 43 timer i uken, hvorav 8 av disse er vakttimer. I sommerplanen din, som går over 9 uker, er det gjennomsnittlig 46 timer hver uke, og av dette er det 12 vakttimer. Ferien din er i uke 30, 31 og 32. Da blir det slik:
Lurer du på hvordan lønnen din beregnes i en vanlig uke? Det kan du lese mer om i artikkelserien om lønn!
Lønn i sommerplan
Arbeidsplanen om sommeren inneholder for de fleste både UTA og vakttimer, som arbeidsplanen ellers i året. Ekstraarbeidet i sommerplanen, altså det økte antallet UTA-timer eller det økte antallet vakttimer, honoreres etter en egen modell og med egne satser. Lurer du på hva vakt og UTA er? Les mer i denne artikkelen.
Ekstraarbeidet i sommerplanen er differansen i timetall mellom sommerplan og ordinær plan ellers i året, og det beregnes både økte vakttimer og økte UTA-timer som du ser av eksempelet over. Økte vakttimer skal ha timelønn på minst 0,08 % av basislønnen, det tilsvarer lønn som for tilfeldig overtid. Økte UTA-timer skal lønnes med minst 0,12 % av basislønnen, som er nært opptil satsen som vanligvis gjelder ved uforutsette vakter. Men, du får ikke begge deler for samme time og du får ikke annet tillegg på toppen (for eksempel ordinært vakttillegg).
Dersom du i sommerplanen din beholder det samme antallet timer som ellers i året, men får flere vakttimer så skal lønnen for de ekstra vakttimene være minst 0,08 % av basislønnen. Dersom du i arbeidsplanen din får et høyere timetall enn i ordinær arbeidsplan, og flere vakttimer enn ellers, så skal de ekstra timene lønnes med minst 0,12 % av basislønnen din, mens de økte vakttimene opptil ordinært timetall honoreres med 0,08 % av basislønnen. Vi tar et par eksempler for å illustrere dette:
Eksempel 1: Du har en ordinær arbeidsplan på 43 timer per uke. Normalt har du gjennomsnittlig 8 timer vakt per uke. I sommerplanen jobber du fortsatt gjennomsnittlig 43 timer per uke, men antall timer vakt per uke har økt til 12. For hver av de fire timene ekstra vakt per uke skal du lønnes 0,08 % av basislønnen. Det er fordi økningen i vakttimer skjer innenfor det timetallet du allerede har avtalt i din ordinære arbeidsplan.
Eksempel 2: Du har en ordinær arbeidsplan på 43 timer per uke og gjennomsnittlig 8 timer vakt per uke. For sommerplanen signerer du avtale om 6 timer ekstra UTA de ukene du jobber, altså 49 timer per uke. I tillegg øker vakttimene dine til gjennomsnittlig 16 timer per uke. Det betyr 8 ekstra timer vakt per uke. For seks av disse får du betalt 0,12 % av basislønnen per time, siden de utgjør økningen i timetall fra 43 til 49 timer per uke og altså er de 6 ekstra UTA-timene. For de siste to får du betalt 0,08 % av basislønnen, på samme måte som i eksempel 1.
Husk at sommerplanen er en egen arbeidsplan, som i utgangspunktet skal utarbeides etter 7-trinnsmodellen vi kort var innom høyere opp. Det er din beslutning om og eventuelt hvor mye UTA du ønsker å jobbe i alle arbeidsplaner, også sommerplanen. Som vi sa innledningsvis er det også slik at den ordinære arbeidsplanen gjenopptas når sommerplanperioden er over. Det er vanligvis ikke slik at avtale om annet UTA-timetall i sommerplanen enn den ordinære planen får betydning for den ordinære arbeidsplanen når den gjenopptas, enten det er økning eller nedgang i timetall.
Ferie og annet fravær
Mange av våre medlemmer er i løpet av karrieren i foreldrepermisjon. I permisjonstiden opparbeider du deg feriepenger på vanlig måte som om du var i jobb. Når det kommer til uttak av ferie i forbindelse med permisjon så kan dette gjøres på to måter: Du kan velge å avvikle ferie underveis, og da vil permisjonen avbrytes mens ferie avvikles og starter opp igjen når den er over. Merk da at du bare kan ta ut ferie for de 25 virkedagene som reguleres av ferieloven, de siste fem dagene må du ta etter permisjonen. Å ta ut ferie mens du er i permisjon er imidlertid ikke noe du etter ferielovens bestemmelser kan pålegges. Du kan også velge å utsette ferien til etter endt permisjon og ta ut ferien da.
Hvis du blir syk i ferien vil du kunne ha rett på å få tilbake ferie for dager hvor du var helt arbeidsufør (utsatt ferie). Dette krever legeerklæring, og krav om utsettelse må fremmes så snart som mulig når ferien er slutt. Blir du syk før ferien og sykdomsfraværet går inn i ferien din, kan du kreve å få utsatt hele ferien. Det krever også legeerklæring og krav om utsettelse må fremmes senest siste arbeidsdag (du skulle ha hatt) før ferien skulle ha startet.
Skulle du være innkalt til militærtjeneste eller annen plikttjeneste, kan heller ikke arbeidsgiver plassere ferien din i slike perioder, og dersom ferien allerede er fastsatt før slik innkalling kommer så kan du be om at ferien som omfattes av slik plikttjeneste flyttes.
Lurer du på noe annet om ferieplanlegging? Se mer på Legeforeningens sider eller ta kontakt med tillitsvalgt hos deg.
God ferie!
Kommentarer