Artikkelserie om lønn: Introduksjon til lønnssystemet, vanlige spørsmål og forkortelser

I denne artikkelen tar vi deg gjennom de viktigste ordene og prinsippene for å forstå lønnslippen. Vi tar for oss litt av historien for hvordan lønnssystemet er i dag, alle lønnselementene, for eksempel hva forkortelsene PUA og UTA er, samt hva som skjer på en lønnslipp i forbindelse med ferie og etter årlige lønnsforhandlinger. I neste artikkel gjennomgås kompetansestigen (som angir minimumslønnen til LIS-leger), og i den siste artikkelen går vi gjennom sammenhengen mellom arbeidsplaner og de faste lønnstilleggene UTA og vakt, samt variable lønnstillegg, som overtid, utrykning og vakans.

I det minste skal ansatte få rett utbetalt lønn! Det er faktisk både arbeidsgiver og du som arbeidstaker som har et felles ansvar for å sikre at utbetalt lønn er korrekt. Dersom du som arbeidstaker mottar for høy lønn kan det bli krav om tilbakebetaling av det overskytende beløpet (Dette er litt sammensatt, du kan se mer om dette på DNLF sine medlemssider. Ta kontakt med en tillitsvalgt hvis dette skjer deg). På den andre siden kan du som ansatt få for lite betalt, og har da krav på etterbetaling. Vær obs på at slike saker har foreldelsesfrist på tre år, derfor er det en fordel å jevnlig sjekke lønnsslippen og stille spørsmål om det er noe du ikke forstår.

Reglene for lønnsfastsetting er satt i tariffavtalen mellom Legeforeningen/Akademikerne og helseforetak/arbeidsgiverorganisasjonene (for eksempel Spekter og Virke). Hoved- og tariffavtalene finner du her, og du kan finne ut mer generelt om lover og regler i arbeidslivet på medlemsmøtene fra Ylf. Prinsippene er beskrevet i "A2"-avtalen og derfor er de store linjene er like for alle leger. Allikevel er det noen variasjoner mellom sykehusene på grunn av de sykehusspesifikke «B»-avtalene. Blant annet varierer grunnlønnen og det kan være ulik størrelse på satser og kriterier for tillegg, spesielt helligdagstillegg. Du kan finne en oversikt over grunnlønn og de individuelle "B-del"-avtalene for hvert foretak på Legeforeningens nettsider. Lønn under permisjoner, som foreldre og sykepenger, er regulert i A1-avtalen, mens vaktfritak er regulert i A2.

Den totale lønnen for leger i sykehus utgjøres av: basislønn, faste tillegg (UTA og vaktlønn), lønnstillegg utenfor basislønn, og til slutt overtidsarbeid/variable tillegg som overtid, utrykning og vakans (se figur 1).

Basislønn: Basislønn består av flere element og er utgangspunktet for flere andre lønnssatser. For eksempel vil lønn per vakttime øke når basislønn øker.

Grunnlønn/minimumslønn er det største lønnselementet for alle, og er nesten hele basislønnen. LIS har siden 2002 vært sikret progresjon i lønn over tid, ved å ha etablert en lønnsstige som gjenspeiler opparbeidet kompetanse. I 2002 ble pliktig utvidet arbeidstid (PUA) og helligdagstillegg bakt inn i grunnlønnen. Grunnlønnen ble økt og utgjorde nå nærmere 65-70% av endelig lønn. Når det kommer til helligdagstillegg og PUA har forutsetningene endret seg. Med økende grad av krav til aktivt arbeid hele døgnet, også i helg og på helligdager, flere vaktlag med tilstedeplikt og økt belastning i tillegg til manglende autonomi, har Ylf og Legeforeningen spesielt tatt opp behovet for et forbedret helligdagstillegg på sykehusene i lønnsforhandlingene.

Lønnsstigen gjennomgikk store omlegginger i tidsrommet 2020 – 2022 (og vil gjennomgås i detalj i neste artikkel). Kort fortalt ble lønnsprogresjon for LIS lagt om fra 01.07.20 fordi kompetansestigen (som før hadde stegene LISA, LISB, LISC og noen steder LISD) i større grad skulle være tilpasset den nye spesialistordningen som ble innført i 2019.

Det er nå fire hovedkategorier på alle sykehus.

• LIS 0-1 år (hvor du innplasseres som LIS1 og som lege før turnus).
• LIS 1-2 år gjelder for alle med kompetanse til å gå i en LIS2/3 stilling, og LIS1 som jobber utover 1 år på grunn av foreldrepermisjoner.
• LIS 2-4 år og LIS>4 år gjelder i det du har fått totalt sett hhv 2-4 år og over 4 år kompetanse i din spesialitet.
• LIS D eksisterer fortsatt på flere sykehus og kan fortsatt være relevant innplassering for mange LIS. (Se på avtalen i sykehuset du jobber og hør med din tillitsvalgt!).

OBS: Noen sykehus krever at du selv melder ifra om opprykk i stigen

PhD-tillegg: Alle sykehus har tillegg for gjennomført PhD, og i all hovedsak inngår dette i basislønn. Noen sykehus har avtalt at man får PhD-tillegg også underveis i doktorgraden.

Kollektive tillegg: Enkelte helseforetak har avtalt kollektive tillegg. Dette kan for eksempel være rekrutteringstillegg innenfor noen fag eller i hele foretaket. De er som oftest en del av basislønnen, men trenger ikke å være det.

Individuelle tillegg: Noen LIS-leger har avtale om individuelt tillegg. Det står gjerne kriterier for å få individuelle tillegg i B-delene på sykehuset, som kan brukes i eventuelle lønnsforhandlinger. Vanligvis er slike individuelle lønnstillegg ikke en del av basislønn.

UTA (utvidet tjeneste/arbeidstid) og vaktlønn henger veldig tett sammen med arbeidsplan. Både vaktlønn og UTA avhenger av hvor mye du jobber, og er med få unntak basert på en gjennomsnittsberegning over et gitt antall uker i en arbeidsplan. Dette har flere konsekvenser. En lege vil som oftest ikke få mer i lønn de månedene det er mye vakt, og heller ikke mindre de månedene med mye fri. Det gir forutsigbarhet, men også rom for tilfeldigheter.

UTA er de timene i arbeidsplanen som det er avtalt at den enkelte lege skal arbeide utover vanlig arbeidstid. Etter at PUA (pliktig utvidet arbeidstid) på 2,5 timer er lagt til, er vanlig arbeidstid er henholdsvis 38 timer per uke (for leger i vakt) eller 40 timer (for leger som ikke går vakt). Kriterier som utløser 38 timer istedenfor 40 er beskrevet under alminnelig arbeidstid her.

Du skal få en tjenesteplan/arbeidsplan fra din arbeidsgiver, og det skal komme tydelig fram om det er lagt opp til at du i gjennomsnitt, over for eksempel 12 uker, jobber i mer enn 38/40 timer. Det skal avtales spesifikt mellom arbeidsgiver og den enkelte lege om det er ønskelig å jobbe UTA. Disse timene er frivillig og kan sies opp av både deg og arbeidsgiver med 8 ukers varsel.

Kompensasjonen for UTA-timer varierer lokalt, og står angitt i de lokale B-delsavtalene, men er vanligvis 0,08% av basislønn, lik den vanlige satsen for overtid. (I motsetning til overtid/utrykning gir UTA pensjonsuttelling, som tilsier 10-20 % økt uttelling av lønn som UTA vs. overtid).

Vaktlønn: Dette beregnes ikke basert på hvor du jobber, f.eks. akuttmottak, men når på døgnet du jobber. Du kompenseres for arbeidstimer etter kl. 17.00 og før kl. 07.00 på hverdager og alle timer i helger og helligdager. Øvrig kompensasjon på helligdager varierer veldig fra arbeidsplass til arbeidsplass. Kompensasjonen utbetales som et tillegg per vakttime (aktive og omregnede passive timer). Satsen for vaktlønn er en prosentandel av basislønn, nylig økt til minimum 0,028%, jf. A2 § 5.6. Det kan være avtalt høyere vaktlønn i enkelte B-deler.

Kompensasjon for ambulerende tjeneste/rotasjon eller andre særlige aktiviteter: Kompensasjon for ambulerende tjeneste/rotasjon eller andre særlig aktiviteter skal avtales i det enkelte helseforetak, eller mellom arbeidsgiver og den enkelte lege. Kommer det opp spørsmål om du kan og skal jobbe andre steder, ta kontakt med din tillitsvalgt om dette.

I tillegg til de faste lønnselementene som er omtalt over, skal man ha betaling for arbeidstid som ikke fremgår av arbeidsplanen, det vil si arbeid som ikke er planlagt eller er mulig å forutse.

Tilfeldig overtid: Tilfeldig overtid er alt arbeid som utføres utover avtalt arbeidstid. Det er to alternative vilkår her: 1) pålegg fra arbeidsgiver i henhold til bestemmelsene i arbeidsmiljøloven, eller 2) når legen selv finner at pågående arbeid av forsvarlighetshensyn ikke kan utsettes til neste dag. Slik overtid kompenseres med minimum 0,08% av basislønnen per time for leger i spesialisering, jf A2 § 5.8.

Utrykning: For leger med passiv vakt, skal utrykning på vakt kompenseres med minimum 0,08% av basislønnen, som ved tilfeldig overtid. Utrykning på uforutsett vakt betales som uforutsett vakt, 0,13%. Det kan være greit å vite at det finnes lokale varianter på noen sykehus.

Uforutsett vakt: Uforutsett vakt defineres som vakter som ikke fremgår av den enkeltes arbeidsplan, og skal kompenseres med minimum 0,13% av basislønn per vakttime, jf A2 § 5.7.

Det er altså flere av lønnselementene som beregnes som en prosentandel av basislønnen. Økt basislønn fører dermed til økt lønn for disse elementene.

Hva er de andre trekkene og tilleggene på lønnslippen?

• OU-fond
  • OU står for Opplysing- og utviklingsordning. Arbeidstaker og arbeidsgiver betaler inn hhv 169 kr og 414 kr i året, avhengig av størrelse på stilling. Pengene går til et fond som utbetaler støtte til tillitsvalgtopplæring.
• Forsikringer
  • Alle offentlige ansatte er dekket av visse forsikringer hos arbeidsgiver. De kan variere noe fra arbeidssted til arbeidsted, men skal innebære gruppelivsforsikring og yrkesskadeforsikring. Dette gir et skattemessig gode, mtp verdien av forsikringen, og føres på lønnslipp. Sjekk i din ansattportal på sykehuset hva som gjelder av vilkår og størrelser for dine forsikringer.
• Pensjonsinnskudd
  • Du får pensjonsopptjent mellom ca. 15 og 20% av det du tjener. Folketrygden gir pensjon opp til 7,1G. I tillegg gir arbeidsgiver 5,7% pensjon på opptjening mellom 0 og 12 G, med en økt sats på 18,1% av det mellom 7,1 og 12 G (når en kommer over folketrygdens maksgrense). Du trekkes selv 2% av egen lønnslipp. Mer om pensjon kan leses her.

Trekk for ferie, skattefri juni og halv skatt i desember. 

I juni blir du trukket for 5 uker med ferie. Ettersom en vanlig måned har i underkant av 5 arbeidsuker, så blir ferietrekket litt større enn en vanlig månedslønn. Feriepenger skal kompensere for lønnstapet og er 12% av feriepengegrunnlaget fra året før. Du kan lese mer om ferie her og spesielt for LIS1 her.

Alle arbeidstakere plikter i stor grad å ta ut 5 uker med ferie, men ved betydelige endringer i jobb/lønn ved for eksempel oppstart LIS1 etter å ha vært medisinstudent, kan man reservere seg for ferietrekk. Det er relativt enkel matematikk hvor utbetalte feriepenger deles på ferietrekket, og man avkorter ferie ihht. denne brøken. Hvis man trekkes 50 000 for 5 uker med ferie, men bare får 20 000 i feriepenger, så plikter man bare å ta ut 2 uker med ferie.

En vanlig misforståelse er at det lønner seg å få utbetalt mer i lønn i juni og i desember, ettersom feriepenger utbetales uten skattetrekk og det i desember bare trekkes halv skatt. Det er derimot slik at skattetrekket er høyere i resten av månedene for å kompensere for lav skatt i juni og desember, og det er total inntekt i løpet av et år som bestemmer hvor mye som skal skattes, uavhengig av når utbetalingen skjer. For å forstå mer angående skattetrekket kan det være nyttig å fylle ut skattekalkulatorer (eksempel).

Etterregulert lønn fra lønnsforhandlinger: 

I sykehus der Spekter er arbeidsgiverforening, er det hovedoppgjør i partallsår. Da forhandles endringer i tariffavtalenes bestemmelser (altså tekstlige element), og det forhandles om økt lønn. Du kan lære mer om forhandlinger på Ylf sitt første digitale medlemsmøte.

Et tenkt eksempel kan være at Spekter og Legeforeningen avtaler en økning i lønnsmasse på 4%. Legeforeningen har tradisjon for å avtale kronetillegg på minimumslønnsatser. Økning i minimumslønn og faste tillegg gjelder vanligvis fra 1. januar. Det medfører at du i løpet av høsten (typisk september/oktober) samme år får «etterregulert» grunnlønn, UTA og vakttillegg fra 1. januar. Variable tillegg utbetales fra den dagen avtalen signeres, som oftest er i slutten av juni. De som slutter i jobb før avtalen signeres får ikke lønnsoppgjøret.

Se juridisk avdeling sine sider på Legeforeningen.no, eller spør din tillitsvalgte!