Arbeidsliv

Foto: iStock.com/asiseeit

LIS 1 erstatter turnustjenesten fra høsten 2017. Her får du vite alt du trenger om hva som gjelder av regler i den nye ordningen.

Sist oppatert mai 2017.

Turnustjenesten, en ordning som har vedvart siden 50-tallet, avvikles fra 1. september 2017. Denne endringen kommer sammen med en revisjon av hele spesialistutdanningen, hvor turnustjenesten blir erstattet av første del av spesialiseringen, LIS 1. LIS1 er obligatorisk for alle spesialitetene, og må gjennomføres før man kan gå videre med spesialistutdanning enten i sykehusspesialitet eller allmennmedisin.

Siste kull som gjennomfører turnus etter gammel ordning begynte tjenesten 1. mars 2017.

 

Her har vi i Yngre legers forening samlet det viktigste du som fersk lege trenger å vite om å få jobb og å jobbe både i sykehus og kommunen.

Søknad og tilsetting

Søknad om stilling som lege i spesialisering del 1:

LIS 1-stillingene lyses ut to ganger i året på Helsedirektoratets søknadsportal. Utlysningstidspunkt, søknadsfrister og svartidspunkter er ikke faste, og offentligjøres på Helsedirektoratets sider for leger i spesialisering.

For å kvalifisere for fullført og godkjent LIS1, må stillingen ha vært lyst ut i Helsedirektoratets stillingsportal for leger i spesialisering del 1, og du må ha søkt på stillingen i portalen. Ingen andre ansettelsesformer kvalifiserer for godkjent LIS1 utdanning. Det lyses også ut LIS1-vikariater her gjennom hele året.

Søknadsprosessen og kvalifikasjonsprinsippet:

Ansettelsesprossessen skal være åpen og forutsigbar, tillitsvalgte bør være involvert. Intervju bør gjennomføres. På bakgrunn av søknader og intervjuer skal arbeidsgiver (helseforetak og kommune i fellesskap) lage en innstillingsliste med kandidater som er kvalifisert til stillingen. Det såkalte kvalifikasjonsprinsippet gjelder. Ansettelsesmyndigheten skal foreta en sammenlignende vurdering av samtlige søkeres utdanning, yrkeserfaring og personlig skikkethet for å finne frem til den av søkerne som er best kvalifisert til stillingen. Det er viktig å se hen til hvilke krav til utdanning, yrkeserfaring mv. utlysningsteksten oppstiller. Disse kravene danner grunnlaget for vurderingen av hvilken søker som er best kvalifisert. Personlig skikkethet til stillingen er en viktig vurderingsfaktor som ofte kan være det avgjørende i en kvalifikasjonsvurdering. I tillegg til å være godt kvalifisert mtp utdanning og yrkeserfaring, må søkeren også vise seg personlig egnet for stillingen. Arbeidsgiver skal bestrebe seg på å tilsette den søkeren som samlet sett fremstår som best kvalifisert. Kvalifikasjonsvurderingen skal ta utgangspunkt i utlysningsteksten.

Tilsetting:

Arbeidsgiver sender deretter ut tilbud til de(n) som står øverst på listen. Tilbudene skal utsendes koordinert samme dag for alle stillinger i LIS 1-portalen, og alle kandidater har samme frist til å svare.

Kandidater som får flere tilbud kan dermed vurdere dem mot hverandre. Arbeidsgiver har etter forskrift ikke anledning til å kontakte arbeidstaker før fristene for å gi tilbud, og heller ikke til å kreve at de må svare før de forskriftsfestede tidspunkter. Tilsettingsrundene løper til alle stillingene har blitt besatt. Det betyr at man kan få tilbud om turnusstilling også etter første runde er avsluttet. Ved tilsetting i LIS 1-stilling, skal søkeren senest når tjenesten tiltres, dokumentere a) autorisasjon som lege eller turnuslegelisens (lisens for leger som har studert i land hvor autorisasjon først kommer etter fullført turnus, som Danmark og Polen) b) tilstrekkelige norskkunnskaper for en forsvarlig yrkesutøvelse.

Autorisasjon og LIS 1-lisens:

Autorisasjon som lege gis etter søknad direkte etter bestått medisinsk embetseksamen på de norske fakulteter, og til leger fra EU/EØS-land der praksis er integrert i studiet. Du finner en oversikt over hvilke land dette gjelder for på Statens Autorisasjonskontor (SAK) for helsepersonell sine hjemmesider. Leger utdannet i EU/EØS-land uten praksis tilsvarende norsk LIS 1 integrert i studiet, må ha gjennomført norsk LIS 1 før de kan søke autorisasjon som lege i Norge, med mindre man har gjennomført tilsvarende tjeneste i utdanningslandet. Søkere fra disse landene må søke SAK om LIS1-lisens når de får tilbud om stilling i Norge.

Avtaler og lovverk

Arbeidsgiver og avtaler:

En tariffavtale er en skriftlig avtale mellom en fagforening og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening om arbeids- og lønnsvilkår eller andre arbeidsforhold. De aller fleste sykehus hvor det er LIS 1-leger har avtaler mellom Legeforeningen (fagforening) og Spekter (arbeidsgiverforening). En av avtalene som det refereres til i denne artikkelen, heter overenskomstens del A2. Dersom ikke annet er spesifisert i avtalen, har LIS 1-legene akkurat de samme rettighetene og pliktene som andre leger. I kommunehelsetjenesten er det avtaler mellom Legeforeningen og Kommunenes Sentralforbund (KS) som gjelder.

Arbeidsavtale:

Arbeidsmiljøloven § 14-5 stiller krav om at det skal inngås skriftlig arbeidsavtale i alle arbeidsforhold. Avtalen skal inneholde partenes identitet, arbeidsstedet, stillingstittel, tidspunktet for arbeidets oppstart og forventet varighet. I tillegg er det vanlig, eventuelt som en henvisning til tariffavtalene, at arbeidsavtalen gir opplysninger om rett til ferie og feriepenger, oppsigelsesfrister, lønnsvilkår og arbeidstidsregler. Det er vanlig at det henvises til tariffavtaler som regulerer arbeidsforholdet. Det er særlig viktig å være oppmerksom på reguleringer i arbeidsavtalen vedrørende arbeidssted. Hvis du er i tvil om formuleringer i arbeidsavtalen, vil vi gjerne at du kontakter din nærmeste tillitsvalgte eller Legeforeningen.  Se også lenker til avtalene sist i artikkelen.

Flytteutgifter og flyttedager:

Enkelte foretak/kommuner dekker flytteutgifter for LIS 1-leger. Dette kan undersøkes ved å kontakte personalkontoret eller lokale tillitsvalgte hos den arbeidsgiveren du skal begynne hos. Flyttedager reguleres av personalhåndbøker. Vanligvis har man krav på inntil to dager velferdspermisjon for flytting. Det er den nye arbeidsgiveren som eventuelt skal dekke dette. Avhengig av hvor i landet man skal flytte kan man få dekket hele eller deler av flyttekostnadene ved å søke SAK, se SAKs veileder.

Bolig:

I avtalen Overenskomstens del A2 § 8.3.2 står det: «Turnusleger skal tilbys tilfredsstillende boligforhold. Dersom det er aktuelt vil sykehuset være behjelpelig med møblering.» Det er verd å merke seg at husleie ikke er regulert i avtaleverket. Boligtilbud for LIS 1-legen i kommunehelsetjenesten må avklares mellom kommunen og legen i god tid før tjenesten starter. Kommunen har ingen plikt til å tilby bolig, og legen har ingen plikt til å bo i tilbudt bolig. 

Når du er tilsatt:

Arbeidstid

På sykehus:

Arbeidstiden for leger i sykehus skal beskrives i en tjenesteplan. Arbeidsmiljøloven gjelder for leger, men når det gjelder lovens bestemmelser om daglig og ukentlig arbeidstid og fritid, har Legeforeningen avtalt utvidede rammer. Vi har tariffavtalte vernebestemmelser som inne­bærer at man innenfor rammene i en tjenesteplan kan arbeide inntil 19 beregnede timer per vaktdøgn, at ingen arbeidsuke skal overstige 60 timer, at hver enkelt arbeidsuke skal inneholde minimum 28 timers sammenhengende fritid, og at det mellom to arbeidsperioder skal være en arbeidsfri periode på minimum åtte timer.

LIS 1 i sykehus kan i gjennomsnitt bli pålagt å arbeide 38 timer i uken (dersom man har vakttjeneste mellom kl 2000 og 0600), eller 40 timer i uken (uten vakt i nevnte tidsrom). Arbeid utover denne tid kan avtales med den enkelte, så lenge man holder seg innenfor vernebestemmelsene. Denne tiden kalles utvidet tjeneste/arbeidstid (UTA).

Det er ikke avtalt unntak for overtid i tariffavtalen. Det er uttrykkelig sagt i A2 § 3.7.1 at overtidsarbeid anvendes i overensstemmelse med arbeidsmiljølovens bestemmelser. Adgangen til å pålegge overtidsarbeid er begrenset til ti timer pr uke, 25 timer pr fire uker og 200 timer pr år. Disse bestemmelser knytter seg til overtidsarbeid isolert sett. Overtids­arbeid vil være alt arbeid som ikke står på den enkeltes tjenesteplan. I tillegg til dette kan man ikke pålegge overtid som sammen med alminnelig arbeidstid overstiger 13 timer pr døgn eller 48 timer pr uke.

I kommunehelsetjenesten:

LIS 1 i kommunehelsetjenesten har en arbeidstid på 37,5 timer. Legevakter kommer i tillegg. Organisering av legevakt er kommunens ansvar. Arbeidsmiljøloven § 10-3 stiller krav til at det skal utarbeides en arbeidsplan i slike tilfeller. Planen skal være forutsigbar for den enkelte arbeidstaker. Det er fast praksis at slike arbeidsplaner rullerer mellom legene i vaktsjiktet etter et bestemt møns­ter. LIS 1 skal inngå i denne vaktordningen på samme måte som de andre legene; det vil si de skal verken komme bedre eller dårligere ut. 

Tjenesteplan i sykehus

Arbeidsmiljøloven § 10-3 stiller krav om at dersom arbeidstakerne arbeider til ulike tider av døgnet skal det utarbeides en arbeidsplan som viser til hvilke uker, dager og tider den enkelte skal arbeide. Det er vanlig å kalle denne planen for tjenesteplan. Tjenesteplanen skal utarbeides i samarbeid med de tillitsvalgte.

Tjenesteplanen utarbeides ofte med utgangspunkt i hvor mange leger det er i vaktsjiktet, og dette mener Ylf er den beste måten å gjøre det på. Dersom det arbeider syv leger i vaktsjiktet blir tjenesteplanen syv-delt, og vil repeteres etter hver syvende uke. I løpet av denne syv-ukersperioden vil det variere hvor mange timer i uken man arbeider avhengig av hvordan vaktene fordeles. Det kan være uker på opptil 60 timer, og det kan være uker med null timer (såkalt nulltimersuke) i tjenesteplanen. Det er gjennomsnittet av timene i tjenesteplanen som er avgjørende for hvor lang tjenesteplan en har. Et vanlig gjennomsnittlig antall timer pr uke i tjenesteplanen ligger mellom 42-43 timer.

Endring eller oppsigelse av tjenesteplan som inneholder UTA (utvidet tjeneste/arbeidstid) skal gjøres med de frister som er avtalt mellom partene lokalt. Flere steder er det fire ukers frist for endring. «Endring» vil si justeringer av arbeidstidens plassering hvor avtalt antall timer i tjenesteplanen ikke forandres. Hvis det er behov for å avtale flere eller færre timer i tjenesteplanen, må det foretas oppsigelse av tjenesteplanen, og da er varslingsfristen to måneder. Imidlertid er det lokale variasjoner, og ikke nøl med å be om en vurdering av endringene fra de tillitsvalgte.

Hvem har ansvar for tjenesteplanene? Arbeidsgiver har ansvaret for å sette opp tjenesteplanene, jmf Arbeidsmiljøloven. Imidlertid er det ofte vanlig å be arbeidstaker bidra til utforming av tjenesteplan. Deltakelse kan bidra til at vi får påvirke egen arbeidstid mer, men det er viktig å ikke påta seg ansvarsbyrden for å løse arbeidstidsproblemer. Det skal arbeidsgiver gjøre!

Vakt

Vaktplikt: A2 § 3.6.2: «… Arbeidsbelastningen skal som hovedregel fordeles jevnt mellom de legene som omfattes av vaktordningen.» Paragrafen beskriver at alle har rett og plikt til å jobbe vakt der det er etablerte vaktordninger. Videre skal vaktene fordeles jevnt på de som er med i ordningen.

Hvor mange vakter må jeg ha for å få godkjent tjeneste? Det er ikke laget bestemmelser for hva som er det minste antall vakter du må ha for å få godkjent tjenesten. I praksis vil det derfor være den som godkjenner tjenesten din som skriver under på at du har hatt en fullverdig tjeneste. Det er anbefalt minst ti legevakter i løpet av turnustjenesten i distrikt.

Vaktrom i sykehusturnus: Det følger av A2 § 8.4.1 at sykehuset skal stille velegnet vaktrom til disposisjon for vakthavende lege.

Ferie

Alle har rett på ferie, men hvor mye ferie du har rett på avhenger av når du begynte å jobbe. Dersom du har begynt hos arbeidsgiver senest 30. september i ferieåret (inneværende år), har du rett til full feriefritid (fem uker) dette året, forutsatt at ferie ikke allerede er tatt ut hos annen arbeidsgiver tidligere det året, jf. ferieloven § 5 nr 3. Dersom du begynte etter 30. september har du rett på seks dager ferie.

Ferien er ubetalt, men arbeidstakere opparbeider seg rett til feriepenger. Hvor mye feriepenger du har krav på i inneværende år, avhenger av opptjeningen i fjoråret. Dette betyr at feriepenger beregnes på grunnlag av lønnen din året før man tar ut ferie, se ferieloven § 4. Feriepengebeløpet beregnes da som en prosentsats av bruttolønn året før. For tiden utgjør feriepengene 12% av bruttolønn foregående år.

Selv om du ikke har opptjent rett til ferie med lønn, har du likevel rett til feriefritid (altså du kan ta ferie uten lønn). Arbeidsgiver kan ikke pålegge deg å ta ferie uten lønn. Unntak fra dette er hvis du jobber et sted hvor driften innstilles i forbindelse med ferieavviklingen (fellesferie). Da må ferien avvikles uansett, se ferieloven § 5 nr 6.

Det følger av ferieloven § 11 nr 3 at alle opptjente feriepenger utbetales siste vanlige lønningsdag før arbeidsforholdet opphører. Dette betyr at du får utbetalt alle opptjente feriepenger når du slutter. Noen steder praktiseres det også slik at feriepengene kommer neste sommer, selv om en har sluttet ved sykehuset. Dette betyr at LIS 1 som startet opp tjenesten i sykehus på høsten vil ha krav på feriepenger fra sykehuset påfølgende sommer. LIS 1 som starter turnustjenesten på våren vil ikke få feriepenger fra sykehuset samme sommer. Opptjente feriepenger mottas da enten neste sommer eller når en slutter ved sykehuset.

Fravær

Permisjoner, ferie og annet fravær fra den samlede tjenesten i sykehus og kommune som til sammen ikke overstiger to måneder, er ikke til hinder for at arbeidsgiver kan attestere at turnustjenesten er gjennomført. Dersom fraværet overstiger to måneder, skal turnuslegen gjennomføre den resterende tiden av turnustjenesten også etter turnusstillingens opprinnelige sluttdato. Det totale fraværet skal som hovedregel være fordelt likt på de aktuelle avdelinger og mellom sykehus og kommune. Turnuslegen kan ha inntil fem uker samlet fravær i helseforetaket, og inntil tre uker samlet fravær i kommunehelsetjenesten. Fraværsperioder telles ikke som enkeltdager, men registreres for perioder. Hvis det eksempelvis avvikles en uke ferie, vil det gjenstå fire uker av den samlede fraværsperioden uavhengig av antall arbeidsdager den uken. Tilsvarende gjelder for sykefravær og annet fravær. 

Fravær og permisjon i forbindelse med pålagte kurs: LIS 1 tilstås permisjon med lønn og dekning av kursutgifter for pålagt deltakelse i fylkeslegenes kurs i offentlig helsearbeid samt ved annen relevant veiledning spesielt tilrettelagt for LIS 1. I fraværsberegningen skal fravær i forbindelse med deltagelse på fylkesmannens kurs og tillitsvalgtarbeid ikke inkluderes.


Svangerskap og foreldrepermisjon

Folketrygdloven § 14-4 anfører at barnets mor må ha vært yrkesaktiv med pensjonsgivende inntekt i minst seks av de siste ti månedene før stønadsperioden starter for å ha rett til foreldrepenger.

Foreldrepenger i sykehus: I overordnede fellesavtaler mellom arbeidsgiver og -taker på de aller fleste sykehus er det bestemmelser som anfører at dersom man som ansatt og har tiltrådt stilling er borte fra arbeid med rett til sykepenger, svangerskapspenger mv. er man sikret en godtgjørelse tilsvarende full lønn (uten hensyn til bestemmelsene om inntektsbegrensning (6G)) fra første fraværsdag. Full lønn er all godtgjøring etter oppsatt tjenesteplan. Dette gjelder både heltid- og deltidsstillinger (Overenskomstens del A1 § 1.2).

Foreldrepenger i kommunehelsetjenesten: Det utbetales full ordinær lønn, faste årsbeløp og faste variable tillegg etter oppsatt arbeidssplan.

Legeforeningen

Legeforeningen er fagforening og faglig forening for alle landets leger og er sammensatt av mange underforeninger. Yngre legers forening (Ylf) er en av syv yrkesforeninger, og har over 8400 medlemmer. Vi er fagforening for turnusleger, leger i spesialisering, vernepliktig befal og stipendiater.

Turnusrådet (har ikke byttet navn ennå):

Turnusrådet er Legeforeningens faglige organ for LIS1 tjenesten for leger. Spørsmål vedrørende faglige sider ved LIS1-tjenesten tas opp med dette rådet. Henvendelser rettes til Legeforeningens sekretariat, som vil hjelpe deg videre.

Hvem er din tillitsvalgte?

Hvis du trenger hjelp, bør du kontakte den Ylf-tillitsvalgte på avdelingen der du jobber. Ylf-tillitsvalgte er tillitsvalgt for alle leger i spesialisering (del 1-3). På hvert sykehus/foretak finnes det også en hovedtillitsvalgt/foretakstillitsvalgt som er overordnet de avdelingstillitvalgte. Personalavdelingen skal hele tiden ha oversikt over hvem de tillitsvalgte er. Opplysningene ligger ofte også på intranett. I tillegg til de lokale tillitsvalgte, har Ylf en yngsterepresentant i hver helseregion. Yngsterepresentanten har som oppgave å være orientert om gjeldende lovverk og tariffavtaler med særlig vekt på å kunne hjelpe LIS 1-leger. Vi anbefaler alle å bruke lokale tillitsvalgte eller yngsterepresentanten, og la de ta kontakten med Ylf sentralt ved behov.

Avbrutt tjeneste

LIS 1 som får avbrutt turnustjenesten pga. svangerskaps- eller foreldrepermisjon eller langvarig sykdom, skal ha rett til å fortsette sin turnus ved samme tjenestested etter endt permisjon. Sykehus, helseforetak og kommune skal samarbeide med legen om å legge til rette for at ventetiden mellom permisjonens utløp og tiltredelse i ny stilling blir så kort som mulig. Arbeidsgiveren må innrette vikariater og nye LIS 1-stillinger på en måte som gjør det mulig for legen som har hatt permisjon å returnere til LIS 1-stilling ved permisjonstidens slutt. Intensjonen med bestemmelsen er å sikre at leger som har hatt svangerskaps- og foreldrepermisjon får så like rettigheter som ellers i arbeidslivet. Retten til permisjon følger av arbeidsmiljøloven § 12-4 til 12-6. Det følger videre av arbeidsmiljøloven § 12-7 hvilke frister som gjelder for å varsle om kommende permisjon. Merk at det er tale om varslingsfrist – ikke frister for å søke om foreldrepermisjon. Foreldrepermisjon er juridisk ikke noe arbeidstaker søker om, det er noe arbeidstaker varsler arbeidsgiver om. Det er ikke enighet mellom Legeforeningen og myndighetene hvordan lovverket rundt dette skal håndteres. Hvis man får beskjed om at man ikke kan ta ut permisjon i det tidsrommet man ønsker, f.eks. at man må komme tilbake fra permisjon på visse tidspunkter, mener Legeforeningen og Ylf at dette er praksis som strider mot likestillingsloven. Denne rangers foran både forskrift og rundskriv. Ta tidlig kontakt med Legeforeningen hvis du opplever problemer omkring uttak av permisjon. 

Legevakt i kommunehelsetjenesten

Lønn ved legevaktsarbeid: Avhengig av hvordan legevakten i er organisert, får LIS 1 egenandelen fra pasienten og refusjoner fra folketrygden og/eller fastlønn for legevaktsarbeidet. Egenandel og refusjon fra folketrygden regnes som næringsinntekt. Det kan lønne seg å ha en regnskapsfører som fører legevaktregnskapet.

Fri etter legevakt: Arbeidsplaner skal settes opp slik at legen får tilstrekkelig hvile, og man skal som hovedregel sikres minst 8 timer fri mellom to arbeidsperioder vurdert ut fra belastningen på legevakt (aktivitet på vakt og vakthyppighet). Hvis man har hatt beredskapsvakt med utrykning etter kl. 23 foregående dag, kan legen ta 8 timer arbeidsfri dag etter legevakt uten trekk i lønn. Ved legevakt med tilstedeplikt etter kl. 23 foregående dag, har man krav på 8 timer arbeidsfri dag etter legevakt, uten trekk i lønn.

Legevaktskoffert: Kommunen plikter å holde legevaktskoffert til disposisjon for legen.

Godkjent tjeneste

For å få godkjent den praktiske tjenesten, må LIS 1 godtgjøre ved attester at tjenesten er fullført i tråd med gjeldende regelverk og fastsatt målbeskrivelse. Helsedirektoratet avgjør om den praktiske tjenesten kan godkjennes, og de kan stille krav om at hele eller deler av tjenesten må utføres på nytt.

Hvis det oppstår problemer…

Ta kontakt med lokal tillitsvalgt hvis det skulle oppstå problemer med gjennomføring av tjenesten. Sykehus/kommune har plikt til å forsøke å hjelpe legen til rette. Arbeidsgiver har en generell tilretteleggingsplikt etter Arbeidsmiljøloven. (Se også del 5 i Rundskriv om tjenesten, lenke i slutten av artikkelen). Hvis forsøk på å hjelpe ikke fører frem, skal legen varsles, og det skal gis en begrunnet melding til Helsedirektoratet. Helsedirektoratet skal sørge for at LIS 1 tilbys samtale og nærmere oppfølging, og kan hvis nødvendig ta legen ut av tjenesten. Det anbefales å involvere lokale tillitsvalgte hvis det skulle oppstå problemer med gjennomføringen av tjenesten.

Kommenter gjerne denne artikkelen!

Kommentaren må diskutere eller kommentere innholdet i artikkelen på saklig vis og kan inneholde maksimalt 2000 tegn. Behandle andre debattanter med respekt og unngå personangrep. Kommentarer må undertegnes med fullt navn. E-postadressen brukes kun av redaksjonen ved behov for å kontakte innskriver. Alle kommentarer godkjennes av redaksjonen før de publiseres i kommentarfeltet (kan ta inntil ett døgn), og kommentarer som ikke møter retningslinjene vil bli slettet.

Kommentarer