For deg som er LIS1

LIS1-stillingene lyses ut to ganger i året på Helsedirektoratets søknadsportal. Utlysningstidspunkt, søknadsfrister og svartidspunkter er ikke faste, og offentligjøres på Helsedirektoratets sider for leger i spesialisering.

For å kvalifisere for fullført og godkjent LIS1, må stillingen ha vært lyst ut i Helsedirektoratets stillingsportal for leger i spesialisering del 1, og du må ha søkt på stillingen i portalen. Ingen andre ansettelsesformer kvalifiserer for godkjent LIS1 utdanning. Det lyses også ut LIS1-vikariater her gjennom hele året.

Ansettelsesprosessen skal være åpen og forutsigbar, tillitsvalgte bør være involvert. Intervju bør gjennomføres. På bakgrunn av søknader og intervjuer skal arbeidsgiver (helseforetak og kommune i fellesskap) lage en innstillingsliste med kandidater som er kvalifisert til stillingen. Det såkalte kvalifikasjonsprinsippet gjelder. Ansettelsesmyndigheten skal foreta en sammenlignende vurdering av samtlige søkeres utdanning, yrkeserfaring og personlig skikkethet for å finne frem til den av søkerne som er best kvalifisert til stillingen. Det er viktig å se hen til hvilke krav til utdanning, yrkeserfaring mv. utlysningsteksten oppstiller. Disse kravene danner grunnlaget for vurderingen av hvilken søker som er best kvalifisert. Personlig skikkethet til stillingen er en viktig vurderingsfaktor som ofte kan være det avgjørende i en kvalifikasjonsvurdering. I tillegg til å være godt kvalifisert med tanke på utdanning og yrkeserfaring, må søkeren også vise seg personlig egnet for stillingen. Arbeidsgiver skal bestrebe seg på å tilsette den søkeren som samlet sett fremstår som best kvalifisert. Kvalifikasjonsvurderingen skal ta utgangspunkt i utlysningsteksten.

Arbeidsgiver sender deretter ut tilbud til de(n) som står øverst på listen. Tilbudene skal utsendes koordinert samme dag for alle stillinger i Helsedirektoratets stillingsportal for LIS1, og alle kandidater har samme frist til å svare.

Kandidater som får flere tilbud kan dermed vurdere dem mot hverandre. Arbeidsgiver har etter forskrift ikke anledning til å kontakte arbeidstaker før fristene for å gi tilbud, og heller ikke til å kreve at de må svare før de forskriftsfestede tidspunkter. Tilsettingsrundene løper til alle stillingene har blitt besatt. Det betyr at man kan få tilbud om LIS1-stilling også etter første runde er avsluttet. Ved tilsetting i LIS1-stilling, skal søkeren senest når tjenesten tiltres, dokumentere a) autorisasjon som lege b) tilstrekkelige norskkunnskaper for en forsvarlig yrkesutøvelse.

Autorisasjon som lege gis etter søknad direkte etter bestått medisinsk embetseksamen på de norske fakulteter, og til leger fra EU/EØS-land der praksis er integrert i studiet. Du finner en oversikt over hvilke land dette gjelder finnes på Helsedirektoratets sider.

Leger utdannet i EU/EØS-land uten praksis tilsvarende norsk LIS1 integrert i studiet kunne frem til 31.12.18 søke om LIS1-lisens, og deretter søke norsk LIS1. Autorisasjon ble da utstedet etter gjennomført LIS1. Fra og med 01.03.19 foreligger det noen endringer i krav til å søke LIS1. Dersom du har du utdanning fra et av landene under, må du gjennomføre praktisk tjeneste som er nødvendig for å få autorisasjon i utdanningslandet (feks KBU iDanmark og AT-tjänst i Sverige), før du kan søke autorisasjon i Norge.

Dette gjelder: Danmark, Irland, Island, Italia, Liechtenstein, Litauen, Luxemburg, Malta, Portugal, Storbritannia, Sverige. Norge og Polen undertegnet i september 2016 en felles erklæring om at norske medisin- og tannlegestudenter i Polen vil få godkjent utdanningen sin i Norge. Les mer om avtalen om «Autorisasjon til leger og tannleger utdannet i Polen».

En tariffavtale er en skriftlig avtale mellom en fagforening og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening om arbeids- og lønnsvilkår eller andre arbeidsforhold. De aller fleste sykehus der det er LIS1 har avtaler mellom Legeforeningen (fagforening) og Spekter (arbeidsgiverforening). En av avtalene som det refereres til i denne artikkelen, heter overenskomstens del A2. Dersom ikke annet er spesifisert i avtalen, har LIS1 akkurat de samme rettighetene og pliktene som andre leger. I kommunehelsetjenesten er det avtaler mellom Legeforeningen og KS som gjelder.

Arbeidsmiljøloven § 14-5 stiller krav om at det skal inngås skriftlig arbeidsavtale i alle arbeidsforhold. Avtalen skal inneholde partenes identitet, arbeidsstedet, stillingstittel, tidspunktet for arbeidets oppstart og forventet varighet. I tillegg er det vanlig, eventuelt som en henvisning til tariffavtalene, at arbeidsavtalen gir opplysninger om rett til ferie og feriepenger, oppsigelsesfrister, lønnsvilkår og arbeidstidsregler. Det er vanlig at det henvises til tariffavtaler som regulerer arbeidsforholdet. Det er særlig viktig å være oppmerksom på reguleringer i arbeidsavtalen vedrørende arbeidssted. Hvis du er i tvil om formuleringer i arbeidsavtalen, vil vi gjerne at du kontakter din nærmeste tillitsvalgte eller Legeforeningen.

Enkelte foretak/kommuner dekker flytteutgifter for LIS1. Dette kan undersøkes ved å kontakte personalkontoret eller lokale tillitsvalgte hos den arbeidsgiveren du skal begynne hos. Retten til flyttedager reguleres av personalhåndbøker. Det er den nye arbeidsgiveren som eventuelt skal dekke dette. Avhengig av hvor i landet man skal flytte kan man få dekket hele eller deler av flyttekostnadene ved å søke Helsedirektoratet. Helsedirektoratet har laget en veileder om dette.

I avtalen Overenskomstens del A2 § 8.3.2 står det: «Turnusleger skal tilbys tilfredsstillende boligforhold. Dersom det er aktuelt vil sykehuset være behjelpelig med møblering.» Det er verd å merke seg at husleie ikke er regulert i avtaleverket. Boligtilbud for LIS1 i kommunehelsetjenesten må avklares mellom kommunen og legen i god tid før tjenesten starter. Kommunen har ingen plikt til å tilby bolig, og legen har ingen plikt til å bo i tilbudt bolig.

Arbeidstiden for leger i sykehus skal beskrives i en tjenesteplan. Arbeidsmiljøloven gjelder for leger, men når det gjelder lovens bestemmelser om daglig og ukentlig arbeidstid og fritid, har Legeforeningen avtalt utvidede rammer. Vi har tariffavtalte vernebestemmelser som inne­bærer at man innenfor rammene i en tjenesteplan kan arbeide inntil 19 beregnede timer per vaktdøgn, at ingen arbeidsuke skal overstige 60 timer, at hver enkelt arbeidsuke skal inneholde minimum 28 timers sammenhengende fritid, og at det mellom to arbeidsperioder skal være en arbeidsfri periode på minimum åtte timer.

LIS1 i sykehus kan i gjennomsnitt bli pålagt å arbeide 38 timer i uken (dersom man har vakttjeneste mellom kl 2000 og 0600), eller 40 timer i uken (uten vakt i nevnte tidsrom). Arbeid utover denne tid kan avtales med den enkelte, så lenge man holder seg innenfor vernebestemmelsene. Denne tiden kalles utvidet tjeneste/arbeidstid (UTA).

Det er ikke avtalt unntak for overtid i tariffavtalen. Det er uttrykkelig sagt i A2 § 3.7.1 at overtidsarbeid anvendes i overensstemmelse med arbeidsmiljølovens bestemmelser. Adgangen til å pålegge overtidsarbeid er begrenset til ti timer per uke, 25 timer per fire uker og 200 timer per år. Disse bestemmelser knytter seg til overtidsarbeid isolert sett. Overtids­arbeid vil være alt arbeid som ikke står på den enkeltes tjenesteplan. I tillegg til dette kan man ikke pålegge overtid som sammen med alminnelig arbeidstid overstiger 13 timer per døgn eller 48 timer per uke.

LIS1 i kommunehelsetjenesten har en arbeidstid på 37,5 timer. Legevakter kommer i tillegg. Organisering av legevakt er kommunens ansvar. Arbeidsmiljøloven § 10-3 stiller krav til at det skal utarbeides en arbeidsplan i slike tilfeller. Planen skal være forutsigbar for den enkelte arbeidstaker. Det er fast praksis at slike arbeidsplaner rullerer mellom legene i vaktsjiktet etter et bestemt møns­ter. LIS1 skal inngå i denne vaktordningen på samme måte som de andre legene; det vil si de skal verken komme bedre eller dårligere ut.

Arbeidsmiljøloven § 10-3 stiller krav om at dersom arbeidstakerne arbeider til ulike tider av døgnet skal det utarbeides en arbeidsplan som viser til hvilke uker, dager og tider den enkelte skal arbeide. Det er vanlig å kalle denne planen for tjenesteplan. Tjenesteplanen skal utarbeides i samarbeid med de tillitsvalgte.

Endring eller oppsigelse av tjenesteplan som inneholder UTA (utvidet tjeneste/arbeidstid) skal gjøres med de frister som er avtalt mellom partene lokalt. Flere steder er det fire ukers frist for endring. «Endring» vil si justeringer av arbeidstidens plassering hvor avtalt antall timer i tjenesteplanen ikke forandres. Hvis det er behov for å avtale flere eller færre timer i tjenesteplanen, må det foretas oppsigelse av tjenesteplanen, og da er varslingsfristen to måneder. Imidlertid er det lokale variasjoner, og ikke nøl med å be om en vurdering av endringene fra de tillitsvalgte.

Hvem har ansvar for tjenesteplanene? Arbeidsgiver har ansvaret for å sette opp tjenesteplanene, jmf Arbeidsmiljøloven. Imidlertid er det ofte vanlig å be arbeidstaker bidra til utforming av tjenesteplan. Deltakelse kan bidra til at vi får påvirke egen arbeidstid mer, men det er viktig å ikke påta seg ansvarsbyrden for å løse arbeidstidsproblemer. Det skal arbeidsgiver gjøre!

Vaktplikt: A2 § 3.6.2: «… Arbeidsbelastningen skal som hovedregel fordeles jevnt mellom de legene som omfattes av vaktordningen.» Paragrafen beskriver at alle har rett og plikt til å jobbe vakt der det er etablerte vaktordninger. Videre skal vaktene fordeles jevnt på de som er med i ordningen.

Hvor mange legevakter må jeg ha for å få godkjent tjeneste? Det er ikke krav til antall legevakter man må gjennomføre. Legevaktene rundt om i landet er organisert svært forskjellig så noen steder kan en vakt på legevakt være 2 timer, andre steder 10 timer. Tidligere var det anbefalt 10 legevakter for å få tjenesten godkjent, men dette har man nå gått bort fra.

Vaktrom i sykehusturnus: Det følger av A2 § 8.4.1 at sykehuset skal stille velegnet vaktrom til disposisjon for vakthavende lege.

Lønn ved legevaktsarbeid: Avhengig av hvordan legevakten i er organisert, får LIS1 egenandelen fra pasienten og refusjoner fra folketrygden og/eller fastlønn for legevaktsarbeidet. Egenandel og refusjon fra folketrygden regnes som næringsinntekt. Det kan lønne seg å ha en regnskapsfører som fører legevaktregnskapet.

Fri etter legevakt: Arbeidsplaner skal settes opp slik at legen får tilstrekkelig hvile, og man skal som hovedregel sikres minst 8 timer fri mellom to arbeidsperioder vurdert ut fra belastningen på legevakt (aktivitet på vakt og vakthyppighet). Hvis man har hatt beredskapsvakt med utrykning etter kl. 23 foregående dag, kan legen ta 8 timer arbeidsfri dag etter legevakt uten trekk i lønn. Ved legevakt med tilstedeplikt etter kl. 23 foregående dag, har man krav på 8 timer arbeidsfri dag etter legevakt, uten trekk i lønn.

Legevaktskoffert: Kommunen plikter å holde legevaktskoffert til disposisjon for legen.

Alle har rett på ferie, men hvor mye ferie du har rett på avhenger av når du begynte å jobbe. Dersom du har begynt hos arbeidsgiver senest 30. september i ferieåret (inneværende år), har du rett til full feriefritid (fem uker) dette året, forutsatt at ferie ikke allerede er tatt ut hos annen arbeidsgiver tidligere det året, jf. ferieloven § 5 nr 3. Dersom du begynte etter 30. september har du rett på seks dager ferie.

Ferien er ubetalt, men arbeidstakere opparbeider seg rett til feriepenger. Hvor mye feriepenger du har krav på i inneværende år, avhenger av opptjeningen i fjoråret. Dette betyr at feriepenger beregnes på grunnlag av lønnen din året før man tar ut ferie, se ferieloven § 4. Feriepengebeløpet beregnes da som en prosentsats av bruttolønn året før. For tiden utgjør feriepengene 12% av bruttolønn foregående år.

Selv om du ikke har opptjent rett til ferie med lønn, har du likevel rett til feriefritid (altså du kan ta ferie uten lønn). Arbeidsgiver kan ikke pålegge deg å ta ferie uten lønn. Unntak fra dette er hvis du jobber et sted hvor driften innstilles i forbindelse med ferieavviklingen (fellesferie). Da må ferien avvikles uansett, se ferieloven § 5 nr 6. Det følger av ferieloven § 11 nr 3 at alle opptjente feriepenger utbetales siste vanlige lønningsdag før arbeidsforholdet opphører. Dette betyr at du får utbetalt alle opptjente feriepenger når du slutter. Noen steder praktiseres det også slik at feriepengene kommer neste sommer, selv om en har sluttet ved sykehuset. Dette betyr at LIS1 som startet opp tjenesten i sykehus på høsten vil ha krav på feriepenger fra sykehuset påfølgende sommer. LIS1 som starter tjenesten på våren vil ikke få feriepenger fra sykehuset samme sommer. Opptjente feriepenger mottas da enten neste sommer eller når en slutter ved sykehuset.

Les mer om ferie i denne artikkelen.

Les mer om ferie for deg som er LIS1 i kommunen i denne artikkelen.

LIS1 kan ha maksimalt 12 dager fravær fra tjenestetiden i spesialisthelsetjenesten og 6 dager i kommunal helse- og omsorgssektoren. Fravær er…

• Sykdom, lovfestet og tariffestet permisjon og annet fravær
• Uttak av overført ferie eller forskuddsferie

Ordinær ferie, deltagelse på kurs og andre utdanningsaktiviteter er ikke fravær og skal ikke trekkes fra tjenestetiden.

Les mer om fravær og LIS1 her!

Ferie og fravær reguleres av Spesialistforskriften. En lege som har hatt sykefravær, permisjoner eller annet lovfestet eller tariffestet fravær på mer enn ti prosent av utdanningstiden som LIS1, skal få tilbud om å fullføre utdanningens første del hos samme arbeidsgiver.

Folketrygdloven § 14-4 anfører at barnets mor må ha vært yrkesaktiv med pensjonsgivende inntekt i minst seks av de siste ti månedene før stønadsperioden starter for å ha rett til foreldrepenger.

Foreldrepenger i sykehus: I overordnede fellesavtaler mellom arbeidsgiver og -taker på sykehus er det bestemmelser som anfører at dersom man som ansatt og har tiltrådt stilling er borte fra arbeid med rett til sykepenger, svangerskapspenger mv. er man sikret en godtgjørelse tilsvarende full lønn (uten hensyn til bestemmelsene om inntektsbegrensning (6G)) fra første fraværsdag. Full lønn er all godtgjøring etter oppsatt tjenesteplan. Dette gjelder både heltid- og deltidsstillinger (Overenskomstens del A1 § 1.2).

Foreldrepenger i kommunehelsetjenesten: Det utbetales full ordinær lønn, faste årsbeløp og faste variable tillegg etter oppsatt arbeidsplan.

Legeforeningen er fagforening og faglig forening for alle landets leger og er sammensatt av mange underforeninger. Yngre legers forening (Ylf) er en av syv yrkesforeninger, og har over 10.000 medlemmer. Vi er fagforening for LIS1, leger i spesialisering, vernepliktig befal og stipendiater.

LIS1 spesialitetskomite er Legeforeningens faglige organ for LIS1-tjenesten for leger. Spørsmål vedrørende faglige sider ved LIS1-tjenesten tas opp med dette rådet. Henvendelser rettes til Legeforeningens sekretariat, som vil hjelpe deg videre.

Hvis du trenger hjelp, bør du kontakte den Ylf-tillitsvalgte på avdelingen der du jobber. Ylf-tillitsvalgte er tillitsvalgt for alle leger i spesialisering (del 1-3). På hvert sykehus/foretak finnes det også en hovedtillitsvalgt/foretakstillitsvalgt som er overordnet de avdelingstillitvalgte. Personalavdelingen skal hele tiden ha oversikt over hvem de tillitsvalgte er. Opplysningene ligger ofte også på intranett. I tillegg til de lokale tillitsvalgte, har Ylf en yngsterepresentant i hver helseregion. Yngsterepresentanten har som oppgave å være orientert om gjeldende lovverk og tariffavtaler med særlig vekt på å kunne hjelpe LIS1-leger. Vi anbefaler alle å bruke lokale tillitsvalgte eller yngsterepresentanten, og la de ta kontakten med Ylf sentralt ved behov.

LIS1 som får avbrutt tjenesten på grunn av svangerskaps- eller foreldrepermisjon eller langvarig sykdom, skal ha rett til å fortsette sin tjeneste ved samme tjenestested etter endt permisjon. Sykehus, helseforetak og kommune skal samarbeide med legen om å legge til rette for at ventetiden mellom permisjonens utløp og tiltredelse i ny stilling blir så kort som mulig. Arbeidsgiveren må innrette vikariater og nye LIS1-stillinger på en måte som gjør det mulig for legen som har hatt permisjon å returnere til LIS1-stilling ved permisjonstidens slutt. Intensjonen med bestemmelsen er å sikre at leger som har hatt svangerskaps- og foreldrepermisjon får så like rettigheter som ellers i arbeidslivet. Retten til permisjon følger av arbeidsmiljøloven § 12-4 til 12-6. Det følger videre av arbeidsmiljøloven § 12-7 hvilke frister som gjelder for å varsle om kommende permisjon. Merk at det er tale om varslingsfrist – ikke frister for å søke om foreldrepermisjon. Foreldrepermisjon er juridisk ikke noe arbeidstaker søker om, det er noe arbeidstaker varsler arbeidsgiver om. Det er ikke enighet mellom Legeforeningen og myndighetene hvordan lovverket rundt dette skal håndteres. Hvis man får beskjed om at man ikke kan ta ut permisjon i det tidsrommet man ønsker, for eksempel at man må komme tilbake fra permisjon på visse tidspunkter, mener Legeforeningen og Ylf at dette er praksis som strider mot likestillingsloven. Denne rangeres foran både forskrift og rundskriv. Ta tidlig kontakt med Legeforeningen hvis du opplever problemer omkring uttak av permisjon.

For å få godkjent den praktiske tjenesten, må LIS1 oppfylle alle læringsmål fastsatt i spesialistforskriften. Disse dokumenteres fortløpende i verktøyet dossier.

Det utstedes ikke egen bekreftelse til LIS på gjennomført del 1. Har du behov for å dokumentere for en potensiell arbeidsgiver at du har gjennomført del 1, kan dette gjøres ved å fremlegge:

1. Rapport over gjennomførte læringsmål. Dette kan du selv hente ut fra kompetanseportalen/Dossier. 2. Bekreftelse på gjennomført tjenestetid fra arbeidsgiver. Benytt Helsedirektoratets skjema: Gjennomført praktisk tjeneste LIS1 (PDF)

Ta kontakt med lokal tillitsvalgt hvis det skulle oppstå problemer med gjennomføring av tjenesten. Sykehus/kommune har plikt til å forsøke å hjelpe legen til rette. Arbeidsgiver har en generell tilretteleggingsplikt etter Arbeidsmiljøloven. Hvis forsøk på å hjelpe ikke fører frem, skal legen varsles, og det skal gis en begrunnet melding til Helsedirektoratet. Helsedirektoratet skal sørge for at LIS1 tilbys samtale og nærmere oppfølging, og kan hvis nødvendig ta legen ut av tjenesten. Det anbefales å involvere lokale tillitsvalgte hvis det skulle oppstå problemer med gjennomføringen av tjenesten.