Ferie

Sist oppdatert mai 2023.

Alle leger i helseforetak har krav på fem uker ferie, det vil si 30 virkedager. Som nevnt over anses lørdag som en virkedag. Av disse fem ukene er fire uker pluss én dag hjemlet i ferieloven. De siste fem feriedagene er regulert i tariffavtalen mellom Spekter og Akademikerne – Helse (A1 – de sosiale bestemmelsene, pkt. 10). I Virke-området går de avtalefestede fem feriedagene frem av Landsoverenskomst for Spesialisthelsetjenesten § 7. Arbeidstakere som tiltrer senest 30. september i ferieåret, har rett til full feriefritid. Retten til fem uker ferie gjelder her uavhengig av om man har skiftet arbeidsgiver eller ikke, og behøver ikke fordeles forholdsmessig mellom to arbeidsgivere. En arbeidstaker som tiltrer etter 30. september i ferieåret har rett til feriefritid på seks virkedager. Dette følger av ferieloven § 5 (3), men forutsetter at man ikke har tatt ut full ferie hos tidligere arbeidsgiver. Dersom man bytter arbeidsgiver i løpet av ferieåret, gir det ikke rett til dobbel ferie.

Når det gjelder den avtalefestede ferien på fem dager, er det ikke regulert om man også vil ha rett til å ta ut disse feriedagene ved tiltredelse etter 30. september, men det vil være en rimelig tolkning av avtalen.

Hvis man ikke har opptjent feriepenger, vil man likevel ha rett på feriefritid. Begynner man i ny jobb 1. januar og ikke har hatt inntekt året før, vil man likevel kunne kreve like mye feriefritid som øvrige ansatte. Arbeidsgiveren kan imidlertid ikke insistere på at man skal ta ut full ferie hvis man ikke har full opptjening. Som arbeidstaker kan man motsette seg avvikling av feriefritid i den utstrekning feriepengene ikke dekker lønnsbortfallet under feriefraværet.

Hvis man ikke har opptjent feriepenger, vil man likevel ha rett på feriefritid. Hvis man begynner i ny jobb 1. januar og ikke hadde inntekt året før, vil man likevel kunne kreve like mye feriefritid som øvrige ansatte. Arbeidsgiver kan imidlertid ikke insistere på at man skal ta full ferie hvis man ikke har full opptjening. Som arbeidstaker kan man motsette seg avvikling av feriefritid i den utstrekning feriepengene ikke dekker lønnsbortfallet under feriefraværet.

Hvis et sykehus helt eller delvis innstiller driften i sommerhalvåret, kan alle arbeidstakere som berøres av stansen pålegges å avvikle ferie og eventuell tilleggsfritid – også de som ikke har full opptjening.

Lovens ordning er at man skal ha feriepengene utbetalt i forbindelse med at ferien tas. Det er imidlertid et lite hensiktsmessig system, og de fleste arbeidsgivere betaler derfor ut feriepengene i juni måned istedenfor lønn (eller lønn pluss et feriepengetillegg), og man gis deretter vanlig lønn når man faktisk tar ferie. For helseforetakene er dette regulert i tariffavtalen, som har følgende ordlyd i A1 – De sosiale bestemmelsene pkt 10: «For de arbeidstakere som har vært ansatt hele opptjeningsåret foretas en engangsberegning av feriepenger i juni måned. Den del av feriepengene som overstiger lønn for vanlig arbeidstid under ferien (ferielønnstillegget), utbetales sammen med lønn for juni måned. Vanlig lønn skal utbetales når ferien avvikles.» I Virke-området finnes det en tilsvarende formulering i Landsoverenskomsten for Spesialisthelsetjenesten pkt. 7.2.

Legens lønn per uke eller måned vil være basert på et gjennomsnitt. Det betyr at det ikke nødvendigvis vil være samsvar mellom arbeidet tid og utbetalt lønn innenfor én uke/måned. Det vil imidlertid være samsvar mellom arbeidstid og lønn innenfor den perioden arbeidstiden gjennomsnittsberegnes fra, kalt tjenesteplan. Dersom man er fem leger i vaktskiftet, vil lønnen per uke være et gjennomsnitt av lønnen man tjener i løpet av fem uker (opptjent lønn i løpet av fem uker / 5 = lønn per uke).

Grunnlaget for trekk i lønn i juni måned tilsvarer gjennomsnittlig antall timer per uke multiplisert med fem uker, og ikke den opprinnelige planlagte arbeidstiden i disse ukene. Trekket blir derfor likt for alle legene i vaktsjiktet, uavhengig av den enkeltes arbeidsplan i ferieperioden.

Feriefastsetting reguleres av ferieloven § 6. Arbeidsgiveren skal i god tid før ferien drøfte feriefastsettelsen med den enkelte arbeidstakeren eller den tillitsvalgte. Som oftest gjøres dette ved at man ber arbeidstakerne melde inn sine ferieønsker, for deretter å forsøke å sy det sammen. Dersom noen ikke får det de har ønsket, tar arbeidsgiveren kontakt for nærmere drøftelser. Feriefastsetting trenger således ikke å drøftes i et særskilt møte med den enkelte. Arbeidstaker kan kreve å få underretning om feriefastsettelsen tidligst mulig og senest to måneder før ferien starter, hvis ikke særlige grunner er til hinder for dette. Dersom denne varslingsfristen brytes, gir det ikke arbeidstakeren rett til selv å bestemme når ferien skal legges. Arbeidsgiveren har fortsatt styringsrett når det gjelder plassering av ferien, men kan bli erstatningsansvarlig hvis et sent varsel medfører et økonomisk tap for den ansatte. Man bør imidlertid, før man booker en dyr flybillett til Bahamas, ta kontakt med arbeidsgiveren å be om bekreftelse på at man får ferie når man ønsker det.

Hvis man ikke blir enige om feriefastsettelsen, er det arbeidsgiveren som har det siste ordet. I henhold til ferieloven kan arbeidstakeren kreve å få tre uker sammenhengende ferie i hovedferieperioden (1. juni til 30. september). Man kan imidlertid ikke kreve at bare tre uker skal legges til hovedferieperioden, og arbeidsgiveren har rett til å plassere alle de fem ferieukene til sommeren. Arbeidstakeren kan også kreve at den avtalefestede ferien (fem dager) gis samlet innenfor ferieåret, jfr. ferieloven § 7, nr. 2, slik at man får én ukes sammenhengende ferie. Dette innebærer at én feriedag etter ferieloven gis sammen med den avtalefestede ferien, slik at samlet restferie etter lov og avtale utgjør to perioder på seks virkedager.

Ferieloven sier følgende i § 5 (1): «Virkedager som etter arbeidstidsordningen likevel ville vært fridager for vedkommende arbeidstaker, regnes som feriefritid og går til fradrag i dagtallet.»

Ferieloven § 5 (4) sier at arbeidstakere som arbeider på søndager kan kreve å få arbeidsfri enten på søndagen som faller umiddelbart før ferien eller søndagen som faller umiddelbart etter ferien, gitt at ferien omfatter minst seks virkedager (en uke). (Arbeid som gjøres i løpet av søndagen, enten det er dag- eller nattarbeid, vil være vakt.) Hvis man skal ha ferie fra mandag og er satt opp på vakt søndagen før, men ikke søndagen etter, vil det være uproblematisk i forhold til ferieloven, så lenge vakten avsluttes før midnatt natt til mandag. Dersom man er satt opp på vakt både søndagen umiddelbart før ferien og søndagen etter ferien, vil man kunne kreve å få fri en av søndagene. Man kan ikke velge hvilken søndag man får fri. Her har arbeidsgiveren endelig beslutningsmyndighet. Hvis man ikke skal ha ferie fra en annen ukedag enn mandag, skal man ha minst 16 timer fri i tillegg til feriefritiden dersom ferien omfatter minst 18 virkedager (tre uker).

Både ferieloven og tariffavtalen for helseforetakene gir mulighet til å avtale overføring av ferie til neste ferieår. Ferieloven § 7 (3) gir adgang til å avtale overføring av ferie med inntil 12 virkedager. De sosiale bestemmelsene i A1 gir adgang til overføring av den avtalefestede ferien på fem dager.

Til sammen har man altså mulighet til å avtale overføring av inntil 17 feriedager. Avtale betyr at overføring er avhengig av at både arbeidsgiveren og arbeidstakeren er enige. Tidligere var det slik at dersom man av en eller annen grunn ikke fikk avholdt hele ferien og man heller ikke fikk den overført til neste år, fikk man utbetalt «restferien» i penger på januarlønningen. Slik er det ikke lenger. I 2009 endret man ferieloven § 7 (3) slik at ferie som ikke er avviklet innen ferieårets utløp skal overføres til det påfølgende ferieåret. Det er arbeidsgiverens plikt å sørge for at arbeidstakeren får tatt ut full ferie i ferieåret, med mindre loven åpner opp for unntak (for eksempel ved sykdom og avtale om overføring). Dersom arbeidsgiveren er årsaken til manglende ferieavvikling, kan arbeidstakeren kreve erstatning. Ferie skal imidlertid ikke enkelt kunne «omsettes» i penger, og lovens tidligere ordning var således tvilsom i forhold til EU-direktivet om ferie. Dette var bakgrunnen for lovendringen.

De sosiale bestemmelsene i A1 gir rett til full lønn under foreldrepermisjon (med 80 % eller 100 % sats), forutsatt at man har krav på foreldrepenger fra NAV (det vil si at man må ha jobbet minst seks av de ti siste månedene før uttak av foreldrepenger, jfr. folketrygdloven § 14-6.). Man får også full feriepengeopptjening under foreldrepermisjonen, akkurat som om man hadde vært i jobb. Dette følger av merknad til de sosiale bestemmelsene, pkt. 10. I Virke-området følger det av Landsoverenskomsten for Spesialisthelsetjenesten pkt. 7.2. Når det gjelder uttak av feriefritid under permisjonstiden, kan arbeidstakeren motsette seg at ferie avvikles under svangerskaps- og foreldrepermisjon, jfr. ferieloven § 9 (2). Arbeidstakeren kan imidlertid også kreve å avvikle lovbestemt ferie i løpet av permisjonstiden hvor det ytes foreldrepenger.

Hvis arbeidstakeren velger å avvikle ferie i permisjonstiden, forskyves permisjonstiden tilsvarende. Dette gjelder både mors og fars permisjonsrett. Man har rett på fire uker og én dag ferie under permisjonstiden. De siste fem dagene må tas etter permisjonen ettersom NAV kun godtar ferie etter ferieloven og ikke tariffestede dager. Hvis permisjonstiden faller sammen med allerede fastsatt ferie, kan arbeidstakeren kreve utsettelse av de virkedagene ferie som er omfattet av permisjonstiden. Arbeidsgiveren kan legge ferien til den tiden arbeidstakeren har utvidet foreldrepermisjon i henhold til arbeidsmiljøloven § 12-5 (det vil si i barnets andre leveår).

Hvis man er syk i ferien, kan man kreve at et tilsvarende antall dager utsettes og gis som ny ferie senere i ferieåret. Kravet må dokumenteres med legeerklæring og fremsettes uten ugrunnet opphold etter at arbeidet er gjenopptatt. Dette er viktig, ellers risikerer man å miste retten til utsettelse av ferien. En arbeidstaker som blir helt arbeidsufør (100 % sykemeldt) før ferien, kan kreve at ferien utsettes til senere i ferieåret. Kravet må dokumenteres med legeerklæring og fremsettes senest siste arbeidsdag arbeidstakeren skulle hatt før ferien. Dette følger av ferieloven § 9. Tilsvarende som ved foreldrepenger vil man ha rett til full lønn under sykdom, og man tjener også opp feriepenger av lønn under sykdom.

Dersom arbeidsuførhet medfører at feriefritid ikke blir avviklet innen ferieårets utløp, kan arbeidstaker kreve å få overført inntil 12 virkedager ferie til det påfølgende ferieåret. Krav om overføring må fremsettes innen ferieårets utløp.

I juni 2019 kom det endringer i fraværsreglene for LIS1. Der er det vedtatt at det ikke skal gjøres fratrekk i utdanningstiden for lovfestet eller tariffestet ferie, og LIS1 har dermed de samme rettighetene til ferie som LIS forøvrig. Les mer om LIS1 og ferie her!