Arbeidsliv

Alle trenger ferie, men ikke alle vet hva man har krav på i den forbindelse. Her får du oversikt over viktige begreper og regler. God ferie!

Sist oppdatert februar 2016.

Ferieloven bruker flere begreper som det kan være en fordel å forklare litt nærmere:

Ferieår – det kalenderår ferien avvikles i.

Opptjeningsår – ferieloven bruker begrepet opptjeningsår for feriepenger, og det er sagt at opptjeningsåret er det forutgående kalenderår. I realiteten betyr dette at rett til «lønnet» ferie forutsetter at man har arbeidet året forut for ferien.

Virkedager – ferieloven opererer med begrepet virkedager om de dager man har ferie. Etter ferieloven er dette seks dager i uken, dvs. alle dager bortsett fra søndag. Dette betyr at full ferie, dvs. fem uker, er 30 virkedager. 

Feriefritid

Alle leger i helseforetak har krav på 5 uker ferie, dvs. 30 virkedager. Lørdag anses som en virkedag. Av disse er 4 uker pluss en dag hjemlet i ferieloven, og de siste fem feriedagene er regulert i tariffavtale mellom Spekter og Akademikerne – Helse (A1 – de sosiale bestemmelsene, pkt. 10). I Virke-området går de avtalefestede fem feriedagene frem av Landsoverenskomst for Spesialisthelsetjenesten § 7. Arbeidstakere som tiltrer senest 30. september i ferieåret, har rett til full feriefritid. Retten til 5 uker ferie gjelder her uavhengig om man har skiftet arbeidsgiver eller ikke, og behøver ikke fordeles forholdsmessig mellom to arbeidsgivere. Arbeidstaker som tiltrer etter dette tidspunkt har rett til feriefritid på 6 virkedager. Dette følger av ferieloven § 5 (3), men forutsetter at man ikke har tatt ut full ferie hos tidligere arbeidsgiver. Det at man bytter arbeidsgiver i løpet av ferieåret, skal ikke gi rett til dobbel ferie.

Når det gjelder den avtalefestede ferien på 5 dager, er det ikke regulert om man også vil ha rett til å ta ut disse feriedagene ved tiltredelse etter 30. september, men det vil være en rimelig tolkning av avtalen. 

Opptjening av feriepenger

Feriepenger opptjenes av den inntekten man får når man jobber, det vil si alt som er vederlag for arbeid, også overtid (men ikke utbetalte feriepenger). Opptjeningsåret er kalenderåret før ferieåret. Man tjener altså opp feriepengene året før man tar ferien. For ansatte i helseforetakene og i Virke sykehus utgjør feriepengene 12 % av feriepengegrunnlaget, dette følger av de kollektive avtalene. Etter ferieloven vil arbeidstaker få 10,2 % av feriepengegrunnlaget. 

Jeg har ikke full opptjening – hvilken betydning får det?

Hvis man ikke har opptjent feriepenger, vil man likevel ha rett på feriefritid. For eksempel hvis man begynner i ny jobb 1. januar og ikke hadde inntekt året før, vil man likevel kunne kreve like mye feriefritid som øvrige ansatte. Arbeidsgiver kan imidlertid ikke insistere på at man skal ta full ferie hvis man ikke har full opptjening. Som arbeidstaker kan man motsette seg avvikling av feriefritid i den utstrekning feriepengene ikke dekker lønnsbortfallet under feriefraværet.

Eksempel

Man hadde en dårligere betalt jobb i opptjeningsåret enn man har i ferieåret. Feriepengene man har opptjent dekker derfor bare lønnsbortfallet for 3,5 uke i den nye jobben. Arbeidsgiver kan da ikke kreve at man tar mer ferie enn 3,5 uke. 

Hvis et sykehus helt eller delvis innstiller driften i sommerhalvåret, kan alle arbeidstakere som berøres av stansen pålegges å avvikle ferie og eventuell tilleggsfritid – også de som ikke har full opptjening.

Utbetaling av feriepenger

Lovens ordning er at man skal ha feriepengene utbetalt i forbindelse med at ferien tas. Det er imidlertid et lite hensiktsmessig system, og de fleste arbeidsgivere betaler derfor ut feriepengene i juni måned istedenfor lønn (eller lønn pluss et feriepengetillegg), og man gis deretter vanlig lønn når man faktisk tar ferie. For helseforetakene er dette regulert i tariff-avtale, som har følgende ordlyd i A1 – De sosiale bestemmelsene pkt 10: «For de arbeidstakere som har vært ansatt hele opptjeningsåret foretas en engangsberegning av feriepenger i juni måned. Den del av feriepengene som overstiger lønn for vanlig arbeidstid under ferien (ferielønnstillegget), utbetales sammen med lønn for juni måned. Vanlig lønn skal utbetales når ferien avvikles.» I Virke-området finnes det tilsvarende formulering i Landsoverenskomsten for Spesialisthelsetjenesten pkt. 7.2.

Legens lønn pr uke eller måned vil være basert på et gjennomsnitt. Dette betyr at det ikke nødvendigvis vil være samsvar mellom arbeidet tid og utbetalt lønn innenfor en uke/måned. Det vil imidlertid være samsvar mellom arbeidstid og lønn innenfor den perioden arbeidstiden gjennomsnittsberegnes ut i fra, f.eks. like mange uker som det er leger i vaktsjiktet.

Grunnlaget for trekk i lønn i juni måned tilsvarer gjennomsnittlig antall timer pr. uke multiplisert med fem uker, og ikke den opprinnelig planlagte arbeidstid i disse ukene. Dermed blir trekket foretatt på samme måte for alle legene i vaktsjiktet, uavhengig av den enkeltes arbeidsplan i ferieperioden. I praksis gjøres feriepengeutbetalingen på en litt komplisert måte. Man holder lønn i juni opp mot feriepengene, og deretter foretar man et trekk (fire dager), litt forenklet; fordi juni ikke inneholder 30 virkedager. 

Plassering av ferien – hvem bestemmer når og hvor mye ferie man skal ta?

Feriefastsetting reguleres av ferieloven § 6. Arbeidsgiver skal i god tid før ferien drøfte feriefastsettelsen med den enkelte arbeidstaker eller vedkommende tillitsvalgte. Som oftest gjøres dette ved at man ber arbeidstakerne om å melde inn hvilke ferieønsker de har, for deretter å forsøke å sy det sammen. Dersom noen ikke får det de har ønsket, tar arbeidsgiver kontakt for nærmere drøftelser. Feriefastsetting trenger således ikke å drøftes i et særskilt møte med den enkelte. Arbeidstaker kan kreve å få underretning om feriefastsettelsen tidligst mulig og senest to måneder før ferien tar til, hvis ikke særlige grunner er til hinder for dette. Dersom denne varslingsfristen brytes, vil det ikke ha som konsekvens at arbeidstaker selv kan bestemme når ferien skal legges. Arbeidsgiver har fortsatt styringsrett når det gjelder plasseringen, men kan bli erstatningsansvarlig hvis sent varsel fører til økonomisk tap for den enkelte. Man bør imidlertid – før man booker en dyr flybillett til Bahamas – ta kontakt med arbeidsgiver å be om en bekreftelse på at man får ferie når man ønsker det.

Hvis man ikke blir enige om feriefastsettelsen, er det arbeidsgiver som har siste ordet. Det arbeidstaker kan kreve iht. ferieloven er å få tre uker sammenhengende ferie i hovedferieperioden, som er 1. juni til 30. september. Man kan imidlertid ikke kreve at bare tre uker skal legges til hovedferieperioden. Arbeidsgiver kan plassere alle fem uker om sommeren. Arbeidstaker kan også kreve at den avtalefestede ferien (fem dager) gis samlet innenfor ferieåret, jfr. ferieloven § 7, nr. 2, slik at en ukes sammenhengende ferie oppnås. Dette innebærer at én feriedag etter ferieloven gis sammen med den avtalefestede ferien, slik at samlet restferie etter lov og avtale utgjør to perioder på 6 virkedager.

Ferie og friuker/fridager

Ferieloven sier følgende i § 5 (1): «Virkedager som etter arbeidstidsordningen likevel ville vært fridager for vedkommende arbeidstaker, regnes som feriefritid og går til fradrag i dagtallet.»

Eksempel 1

En lege ønsker ferie i fire uker i juli og får dette innvilget. Etter tjenesteplanen er en av disse ukene en «nulltimersuke». Arbeidsgiver vil da kunne kreve at også denne uken regnes som ferie. Man har ikke rett til å få den holdt utenfor. Men her må forutsetningen være at ferien reflekterer den gjennomsnittlige arbeidsbelastningen. En arbeidstaker som har «nulltimersuke» hver tiende uke skal derfor ikke ha ferie i sin nulltimersuke hvert år, men det er i samsvar med prinsippet om gjennomsnittsberegning dersom det i et slikt tilfelle legges ferie til nulltimersuke annethvert år.

Eksempel 2

En lege ønsker en ukes ferie og får dette innvilget. I løpet av denne uken har legen fri etter tjenesteplan på onsdag og fredag. Arbeidsgiver vil da kunne kreve at også disse dagene teller med som feriedager. Dersom man imidlertid ber om å få ta én feriedag på for eksempel torsdag, og får dette innvilget, vil man måtte legge til grunn at det da kun trekkes én feriedag, selv om man har fri etter tjenesteplan på fredag. Søndager, helge- og høytidsdager kan ikke regnes med som feriefritid, siden det ikke er virkedager.

Ferie og vakt før og etter

Ferieloven § 5 (4) sier at arbeidstaker som arbeider på søndager kan kreve å få arbeidsfri enten på søndag som faller umiddelbart før eller søndag som faller umiddelbart etter ferien, hvis ferien omfatter minst seks virkedager (en uke). (Arbeid som gjøres i løpet av søndagen, enten det er dag- eller nattarbeid, vil være vakt.) Hvis man skal ha ferie fra mandag og er satt opp på vakt søndagen før, men ikke søndagen etter, vil det være uproblematisk i forhold til ferieloven, så lenge vakten avsluttes før midnatt natt til mandag. Hvis man imidlertid er satt opp på vakt både søndagen umiddelbart før og søndagen etter ferien, vil man kunne kreve å få fri en av søndagene. Man kan ikke selv fritt velge hvilken søndag man vi ha fri. Her vil arbeidsgiver ha endelig beslutningsmyndighet. Hvis man ikke skal ha ferie fra mandag, men fra en annen ukedag, skal man ha minst 16 timer fri i tillegg til feriefritiden, hvis ferien omfatter minst 18 virkedager (tre uker).

Hva skjer med den ferien man ikke får tatt i løpet av ferieåret?

Både ferieloven og tariffavtalen for helseforetakene gir mulighet til å avtale overføring av ferie til neste ferieår. Ferieloven § 7 (3) gir adgang til å avtale overføring av ferie med inntil 12 virkedager. De sosiale bestemmelsene i A1 gir adgang til overføring av den avtalefestede ferien på fem dager.

Til sammen har man altså mulighet til å avtale overføring av inntil 17 feriedager. Avtale betyr at overføring er avhengig av at både arbeidsgiver og arbeidstaker er enige. Tidligere var det slik at hvis man av en eller annen grunn ikke fikk avholdt hele ferien, og man heller ikke fikk den overført til neste år, skulle man ha utbetalt «restferien» i penger på januarlønningen. Slik er det ikke lenger. I 2009 endret man ferieloven § 7 (3) slik at ferie som ikke er avviklet innen ferieårets utløp skal overføres til det påfølgende ferieår. Det er arbeidsgivers plikt å sørge for at man som arbeidstaker får tatt ut full ferie i ferieåret, med mindre loven åpner opp for unntak (f.eks ved sykdom og avtale om overføring). Dersom arbeidsgiver er årsaken til at manglende ferieavvikling, kan arbeidstaker kreve erstatning. Ferie skal ikke enkelt kunne «omsettes» i penger, og lovens tidligere ordning var således tvilsom i forhold til EU-direktivet om ferie. Dette er bakgrunnen for lovendringen.

Eksempel

En lege har to uker ferie til gode når hun kommer til årets slutt. Disse blir overført til neste ferieår. Når disse to ukene tas ut i neste ferieår vil hun få full lønn, som om hun hadde tatt ut ferien året tidligere.

Ferie og foreldrepermisjon

De sosiale bestemmelsene i A1 gir rett til full lønn under foreldrepermisjon (med 80 % eller 100 % sats), forutsatt at man har krav på foreldrepenger fra NAV (dvs. at man må ha jobbet minst seks av de ti siste månedene før uttak av foreldrepenger, jfr. folketrygdloven § 14-6.). Man får også full feriepengeopptjening under foreldrepermisjonen, dvs. som om man hadde vært i yrkesaktivitet. Dette følger av merknad til de sosiale bestemmelsene, pkt. 10. I Virke-området følger det av Landsoverenskomsten for Spesialisthelsetjenesten pkt. 7.2. Når det gjelder uttak av feriefritid under permisjonstiden, kan arbeidstaker motsette seg at ferie avvikles under svangerskaps- og foreldrepermisjon, jfr. ferieloven § 9 (2).  Arbeidstaker kan imidlertid selv kreve å avvikle lovbestemt ferie i løpet av permisjonstid hvor det ytes foreldrepenger.

Hvis arbeidstaker velger å avvikle ferie i permisjonstiden, forskyves permisjonstiden tilsvarende. Dette gjelder både i forhold til mors og fars permisjonsrett. Man har rett på 4 uker og 1 dag ferie under permisjonstiden, de siste 5 dagene må tas etter permisjonen da NAV kun godtar ferie etter ferieloven, og ikke tariffestede dager. Hvis permisjonstid faller sammen med allerede fastsatt ferie, kan arbeidstaker kreve utsettelse av de virkedager ferie som er omfattet av permisjonstiden. Arbeidsgiver kan legge ferie til den tid arbeidstaker har utvidet foreldrepermisjon iht. arbeidsmiljøloven § 12-5 (dvs. i barnets andre leveår).

Ferie og sykdom

Hvis man er syk i ferien, kan man kreve at et tilsvarende antall dager utsettes og gis som ny ferie senere i ferieåret. Kravet må dokumenteres med legeerklæring og fremsettes uten ugrunnet opphold etter at arbeidet er gjenopptatt. Dette er viktig, ellers risikerer man å miste retten til utsettelse av ferien. Arbeidstaker som blir helt arbeidsufør (100 % sykemeldt) før ferien, kan kreve at ferien utsettes til senere i ferieåret. Kravet må dokumenteres med legeerklæring og fremsettes senest siste arbeidsdag vedkommende arbeidstaker skulle hatt før ferien. Dette følger av ferieloven § 9. Tilsvarende som ved foreldrepenger vil man ha rett til full lønn under sykdom, og man tjener også opp feriepenger av lønn under sykdom.

Dersom arbeidsuførhet medfører at feriefritid ikke blir avviklet innen ferieårets utløp, kan arbeidstaker kreve å få overført inntil 12 virkedager ferie til det påfølgende ferieår. Krav om overføring må fremsettes innen ferieårets utløp.

Særskilt om ferie og turnustjeneste

Ferielovens bestemmelser gjelder for turnusleger som for andre arbeidstakere. Imidlertid inneholder turnusforskriften begrensninger i hvor mye fravær turnuslegen kan ha samlet for hele turnusperioden for å få turnustjenesten godkjent. Permisjoner, ferie og annet fravær fra den samlede turnustjenesten i sykehus og kommune som til sammen ikke overstiger to måneder, er ikke til hinder for at arbeidsgiver kan attestere på at turnustjenesten er gjennomført. Dersom permisjon, ferie og annet fravær fra turnustjeneste til sammen overstiger to måneder, eller arbeidsgiver ikke attesterer på at turnustjenesten er gjennomført, skal turnuslegen gjennomføre den resterende tiden av turnustjenesten også etter turnusstillingens opprinnelige sluttdato. Det totale fraværet på to måneder skal som hovedregel være fordelt likt på de aktuelle avdelinger og mellom sykehus og kommune. Dette innebærer at turnuslegen kan ha inntil fem uker samlet fravær i helseforetaket, og inntil tre uker samlet fravær i kommunehelsetjenesten. Hvis det eksempelvis avvikles en ukes ferie, vil det gjenstå fire uker av den samlede fraværsperioden uavhengig av antall arbeidsdager den uken. Tilsvarende gjelder for sykefravær og annet fravær. Hvis turnusleger ikke har noe fravær, kan de ta ut full ferie uten at de må gjennomføre resttjeneste. Full ferie tilsvarer fem uker i løpet av turnus i helseforetak på ett år og tre uker i løpet av turnus i kommunehelsetjenesten på et halvt år. Hvis en turnuslege har annet fravær, herunder egen sykdom eller barn som vedkommende må være hjemme med, kan turnuslegen redusere ferieuttak for å unngå resttjeneste. Den enkelte turnuslege har selv ansvar for at fraværet holdes innenfor regelverket.

Les mer om ferie på Ylfs hjemmesider!

Kommenter gjerne denne artikkelen!

Kommentaren må diskutere eller kommentere innholdet i artikkelen på saklig vis og kan inneholde maksimalt 2000 tegn. Behandle andre debattanter med respekt og unngå personangrep. Kommentarer må undertegnes med fullt navn. E-postadressen brukes kun av redaksjonen ved behov for å kontakte innskriver. Alle kommentarer godkjennes av redaksjonen før de publiseres i kommentarfeltet (kan ta inntil ett døgn), og kommentarer som ikke møter retningslinjene vil bli slettet.

Kommentarer