Ett år med korona – nå er godt arbeidsmiljø viktigere enn noen gang

Når jeg skriver dette, er det ett år og en uke siden landet stengte ned for første gang og koronapandemien traff oss med full styrke.

Å jobbe som lege i sykehus er alltid travelt, og man vet aldri helt hva arbeidsdagen bringer. Det siste året har vært preget av ekstra mye usikkerhet og hektiske dager. Første pasient ble diagnostisert i slutten av februar, allerede i mars var intensivavdelingen ved Ahus full.

Vi som er tillitsvalgte har snakket med mange av dere; om usikkerheten rundt egen sikkerhet, om dere vil ivaretas ved sykdom som følge av jobb, om arbeids- og utdanningsvilkår under pandemien, om redsel for å smitte pasienter og egen familie.

Vi vet at dere har vist stort samfunnsansvar og jobbet ekstra for å få helsevesenet til å fungere. Nå går vi forhåpentligvis inn i de siste månedene av pandemien, men det er en krevende oppoverbakke som gjenstår. Da er behovet ekstra stort for at dere som har stått i front skal bli godt ivaretatt av ledelsen.

Jeg oppfordrer derfor sterkt ledere ved alle landets sykehus til å ha et særlig fokus på helse, miljø og sikkerhet. Arbeidsgiver må sørge for informasjon og dialog med ansatte og tillitsvalgte for å sikre reell medbestemmelse i arbeidssituasjoner som krever en ekstraordinær innsats.

Fortsatt er det mange i førstelinjen som ikke er vaksinert. Dette må og skal prioriteres. Samtidig må arbeidsgiver foreta risikovurderinger og innføre vernetiltak.

Arbeidsgiver og myndigheter har en plikt til å beskytte sine ansatte. Vi er hverken lovmessig eller etisk forpliktet til å gå inn i risikofylt arbeid uten skjold. Da pandemien traff oss i fjor, ble det tydelig at skjoldet manglet – mot slutten av mars var de nasjonale lagrene av smittevernutstyr på sitt laveste, fortsatt forsyning gjennom en helg var avhengig av en ventet enkeltleveranse. Helsepersonell i hele landet var nødt til å gå på jobb uten å være sikre på at de kunne beskytte seg godt nok mot smitte. Vi var ikke godt nok forberedt.

WHO har bedt alle land utarbeide planer for pandemisk influensa, og i Norge ble den første nasjonale beredskapsplanen fastsatt allerede i 2001. Ved revisjoner og gjennomganger av beredskapsplaner, blant annet av riksrevisjonen i 2013, har det vært avdekket mangler på konkrete planer, manglende ressurser, manglende forsyningssikkerhet og mangel på utstyr.

Pandemien vil på et tidspunkt gå over, men beredskapen og intensivkapasiteten i sykehus er ikke bedre enn den var før. Etter å ha stått i en unntakssituasjon i over et år, har vi erfart hvor sårbare sykehusene, og hele helsetjenesten, er i møte med en smittsom pandemi.

Fremover må vi lære av dette. Vi må bygge beredskap. Vi må ha en bemanning som gjør at vi tåler kriser, ikke en helsetjeneste som nærmest kneler under den årlige sesonginfluensaen. Vi må investere i store nok sykehus, medisinsk utstyr og ny teknologi.

Fremover må vi lære av dette. Vi må bygge beredskap. Vi må ha en bemanning som gjør at vi tåler kriser, ikke en helsetjeneste som nærmest kneler under den årlige sesonginfluensaen. Vi må investere i store nok sykehus, medisinsk utstyr og ny teknologi. Vi må investere i bemanning og kompetanse.

Til deg som har står i førstelinjen nå: Ta vare på deg selv og de rundt deg. Husk å ta pause når du kan. Bruk din tillitsvalgte og ta kontakt med Ylf om du trenger hjelp.

Det kommer lettere dager.