Artikkelserie om lønn: Sammenhengen mellom arbeidsplan og lønn

Leger har, hvis ikke annet er avtalt, en avtale om rullerende arbeidsplan der for eksempel 10 leger går i et 10-delt plan, evt 10 leger i 20 delt plan. Men hva betyr dette? 

Det er vanlig praksis at arbeidsgiver beregner lønn ut fra en gjennomsnittlig arbeidsplan og at alle leger i samme vaktsjikt får likt antall timer UTA og vakt. Det betyr at dersom man bytter plan kan legen ende opp med å få flere vakttunge uker på rad, faktisk uten noe mer betalt. Dette vil i stor grad jevne seg ut over tid, men Ylf mener at dersom en person er uheldig ved hvert bytte så må dette kompenseres. Slik utregning av lønn er dermed også under en forståelse av at leger ikke bytter vaktplaner hyppig. Avtalen om rullerende planer ble gjort nettopp for å skape forutsigbarhet slik at det ikke skal være behov for hyppige endringer.

Dersom legen er i korte vikariat eller i LIS1 med rotasjon på få uker mener Ylf at lønn kan avtales å gjennomsnittberegnes individuelt for hvor mye hver lege jobber. Dette vil være en god ordning for mest mulig rettferdig avlønning og noe man bør kunne avtale for det enkelte vaktlag innenfor tariffavtalens bestemmelser. Dersom et vaktlag endrer beregning av lønn på denne måten, betyr det at noen får mindre enn snitt i planen og noen får over snitt i planen.

Hvordan lønn beregnes hos deg kan man enkelt sjekke ved å snakke med din kollega om lønnsslippen. Dersom UTA og vakttimer er helt identiske så vil det sannsynligvis være gjennomsnittsberegnet ut i fra arbeidsplanen. Men husk, satsen for UTA og vakt er ikke alltid lik, da denne beregnes utifra basislønn, som er avhengig av kompetansestigen og eventuelle tillegg til lønnen (som f.eks PhD-tillegg).

La oss si at kveldsvakten i de første eksemplene er 10 timer lang (Fra 12 til 22). Man har da 10 arbeidstimer og man får 5 timer vaktlønn (som telles fra 17). Sengepost er fra 08-16 og er 8 arbeidstimer (inkludert betalt lunsj) og det er ingen vakttimer. Gjennomsnittet av timer per uke blir da enkelt regnet ut.

Ettersom man har vakt etter kl 20 skal det være 38 timersuke. Det vil si at UTA per uke blir 43,3 timer i snitt, minus 38 timer og da et overskudd på 5.33 timer per uke. (Per måned er ukestallet ganget med 4.33 = 23.1 timer UTA i måneden)

Mange arbeidstimer kan være belastende. Derfor er det slik at alt over 38 timer (eller 40 for de som ikke går vakt) skal være frivillig avtalt mellom arbeidsgiver og lege. Når en generell arbeidsplan på avdelingen har UTA (altså over 38 eller 40 timers uke) står hver lege fritt til å takke nei til timene over 38/40 timer/uke.

Flere vaktlag av en viss størrelse opplever det som en god ordning å ha friuker i planen. Det vil si at f.eks hver 10. uke er en uke med 0 - arbeidstimer. Dette er ikke det samme som å «opparbeide seg avspasering». 0-timers uker er uker i plan uten arbeidstimer. Kommer den uken som den første uken på jobb så har man fri den uken selv om man ikke har «jobbet seg opp noe». Ellers ville UTA timene vært høyere og lønnsutbetaling høyere. Det motsatte prinsippet er også likt, at dersom du starter med en uke med høyt timeantall så får man ikke mer betalt. Men etter en rullering i arbeidsplanen har alle jobbet like mye og fått betalt like mye.

Hvis man legger inn fridager eller friuker i plan blir prinsippet som følger: Her er det lagt inn en F2 dag med 0 timer. Da ser man at det er gått ned 8 timer i den tredje uken. Da er snittet gått ned til 40,7 timer og det vil bli 2.7 timer UTA i uken (ca 11,5 i måneden).

Hvis man legger inn en ytterligere F2 dag vil det bli i snitt 38 arbeidstimer i uken, som vil si 0 timer UTA.

Mengden arbeidstimer og UTA er helt uavhengig av når disse fridagene legges. Slik sett vil man kunne avtale med arbeidsgiver å heller ha 2 langhelger enn 1 friuke, eller legge inn spredte fridager i planen.

Slike avtaler kan man også gjøre selv om grunnplanen for vaktlaget har friuker, og å gjøre slike tilpasninger for den enkelte er også innenfor dagens tariffavtale. Tariffavtalen legger opp til et mønster på vaktene og at vernebestemmelsene skal gå opp.

I utarbeidelse av arbeidsplan må man følge vernebestemmelsene, og disse er ivaretatt i denne planen når man ikke jobber helg. Da oppfyller man 28 timer sammenhengende fri i uken, det er her minst 10 timer mellom to planlagte arbeidsøkter (22 på kvelden til 08 om morgenen) og hver arbeidsøkt er kortere enn 19 timer sammenhengende (husk at denne regelen summerer opp timer i sammenhengende kontakt med jobb. Så en 8 timers arbeidsdag før 16 timer hjemmevakt som teller 1:4, altså 4 timer, og så rett på ny 8 timers arbeidsdag vil være 20 timer sammenhengende, altså over 19 timer.) Arbeid ut over dette krever avtale med foretakstillitsvalgt og kan være forsvarlig, men det skal ihht tariffen være en formell avtale. Spekter og Legeforeningen er enige om flere prinsipper for forsvarlighetsvurdering av legers arbeidsplaner utover tariffavtalen, det er beskrevet blant annet her.

Ta kontakt med tillitsvalgt med erfaring med arbeidsplaner når det utarbeides nye planer på din avdeling. Ylf har jobbet mye med forsvarlighetsarbeid og foretakstillitsvalgte har tilgang til både rapporter og verktøy til bruk i arbeidet med arbeidsplaner og forsvarlighetsvurderinger.

Prinsippene for arbeidsplan skal være klart nå. På denne linken kan man laste ned et excelark hvor det kan fylles ut egne vaktkoder og arbeidslengder, slik at en kan eksperimentere og lage egne vaktplaner.