Meningsløs dublering

Vi har en lang tradisjon for at norske leger er utdannet i Danmark. Dette var tidligere ikke noe problem, og leger med utdannelse fra nabolandet kunne gå inn i et spesialiseringsløp her hjemme etter å tatt turnus i Danmark, såkalt klinisk basisutdannelse (KBU). Sånn er det imidlertid ikke lenger.

I forbindelse med overgangen til søknadsbasert turnus i 2019 (nå LIS1), flyttet Norge autorisasjonstidspunktet fra etter 7,5 år, til etter 6 år. Altså at autorisasjonstidspunktet gikk fra etter fullført turnus til etter medisinstudiet. Men selve utdanningen ble ikke endret vesentlig som følge av dette. Danmark har foreløpig ikke gjort den samme øvelsen.

I Norge er det et krav om autorisasjon som lege før man kan begynne på første del av spesialiseringsløpet. Dette har ført til at leger som tidligere kunne søke rett inn i spesialisering (i dag LIS2/LIS3) fra Danmark, nå blir påkrevd å først ta KBU i Danmark, før de de kan søke på tilsvarende tjeneste (LIS1) i Norge.

For disse legene betyr dette i praksis at de må gjennomføre mye av LIS1 dobbelt før de får begynne på et videre spesialiseringsforløp.

For et knapt år siden kom det en EFTA-dom som gjorde at legene nå kan få vurdert hvor mange læringsmål i LIS1 de har oppnådd i sin KBU. Dette gjør at de ikke vet hvor mye av LIS1-tjenesten de eventuelt må ta, og Helsedirektoratet har lagt saksbehandlingstiden for dette til ett år!

Ylf mener dette er regelrytteri og ikke en god løsning for noen. Siden de danske legene allerede har et år betalt legearbeid bak seg når de søker, vil de også «fortrenge plasser» for andre som ikke har jobbet før, jamfør kvalifikasjonsprinsippet ved ansettelser i offentlig sektor.

Nylig opplyste Helse- og omsorgsdepartementet om at de ikke vil reversere regelendringen fra 2019, men at de vil møte de medisinske fakultetene og få på plass en ordning som sikrer faglige vurderinger av utdanningene. Departementet svarer ikke på spørsmålet vårt om kravet strider i mot EØS-avtalen om fri arbeidsflyt.

Dette holder ikke. Vi hører stadig fra flere fortvilte leger som i praksis står på stedet hvil i sin karriere. Leger som forteller om at de har jobbet flere år som lege i Danmark, og har ventet i månedsvis på om de får deler av utdanningen sin godkjent i Norge, eller må gå hele løpet om igjen. Hvis det siste blir utfallet, så vil flere velge å flytte tilbake til Danmark. Hvis man er i etableringsfasen med familie, så er det å både skulle gå kraftig ned i lønn, men også måtte flytte på deg flere ganger mens partner og barn er i en annen del av landet, lite aktuelt.

Andre er nettopp ferdigutdannet med seks års medisinutdannelse fra Danmark og ønsker å flytte hjem, men kan ikke begynne å jobbe som lege noe sted i Norge før de har fått autorisasjon, og venter med å flytte tilbake fordi de ikke ønsker å havne i en situasjon der de må jobbe dobbelt turnus.

Én lege forteller at fordi hun fikk et barn og var i barselpermisjon, så har hun blitt rammet av regelendringen og står i prinsippet på stedet hvil i forløpet. Hun har KBU og to introstillinger (som man tar etter gjennomført KBU) i Danmark. Her hjemme telles foreløpig ingen ting av dette, og helseforetaket har måttet ansette henne som "lege uten turnus". På grunn av dette taper legen 350 000 kroner i lønn i året. De som ble uteksaminert samtidig som henne, men som ikke hadde barselpermisjon, er nå halvveis ferdig utdannet spesialister. I verste fall får hun begynt på spesialiseringen sin ni (!) år etter at hun var ferdig utdannet. Helsedirektoratet har foreløpig brukt sju måneder på å behandle søknaden hennes om å få godkjent fag.

Dette er bare noen av eksemplene på konsekvensene av regelendringen, som nå har vart i tre år uten at det er kommet noen løsning. Alt dette mens vi står midt i en pandemi og vi trenger alle legene vi har. Det er fastlegekrise og flere av de unge legene, både norske og danske, ønsker å jobbe i distriktet i allmennpraksis.

Vi mener dette bør løses ved å godkjenne læringsmål i LIS1 basert på oppnådd kompetanse i KBU. Saksbehandlingstiden må bli være rask og strukturert. De resterende læringsmålene fra LIS1 kan enten gjennomføres i reststillinger i LIS1 eller ved at “KBU-legene” søker rett på LIS2/3 og gjennomfører manglende læringsmål i løpet av spesialistutdanningen. Med en slik løsning unngår man dublering av tjeneste.

Regelrytteriet som vi ser nå, har verken legene eller Norge råd til.