Når tillitsvalgte blir en trussel

I Dagens medisin leste vi denne uken at ledelsen i UNN har bedt foretakstillitsvalgt (FTV) for Ylf, Elisabeth Olstad, om å dokumentere utsagn hentet fra et oppslag i avisa Nordlys der hun viser til en "ukultur" ved sykehuset. Stabssjef i UNN, Gøril Bertheussen, mener «arbeidsgiver har undersøkelsesplikt (og omsorgsplikt) der slike påstander fremmes» og at Olstad derfor har en plikt til å informere fullt ut om eksemplene hun har kommet med i media. Om Bertheussen har gjort dette på eget initiativ eller om hun gjør det på vegne av direktør Tor Ingebrigtsen eller Helse Nord-leder, Lars Vorland, er høyst uklart. Bertheussen har nemlig ikke villet svare på det på direkte spørsmål sendt i en e-post fra Legeforeningen denne uken. Stabssjefen vil heller ikke kommentere det våre jurister mener er underliggende trusler om at Olstad bryter arbeidsmiljøloven og Hovedavtalen fordi hun ikke gir den informasjon arbeidsgiver ønsker fra henne. Ei heller vil hun si noe om at det er juridisk feil at Olstad har noen rettslig plikt til å opplyse arbeidsgiver om fortrolig informasjon hun har fått i kraft av å være tillitsvalgt.

Det har vært mye skriverier om fryktkultur i sykehus siden DN publiserte sin feature-artikkel i januar i år, der UNN ble nevnt som et helseforetak som skilte seg spesielt ut på negativt vis. Det negative bildet ble også ytterligere forsterket av at det samtidig i en pasientsikkerhetsundersøkelse ble vist at svært mange ansatte mente det å snakke om uønskede hendelser var vanskelig innad i foretaket. Person etter person har siden stått fram og fortalt om et arbeidsmiljø som innebærer sanksjoner mot ansatte som melder i fra om kritikkverdige forhold eller har forsvarlighetsmessige innsigelser knyttet til driftsomlegginger, klagesaker eller økonomiske kutt. Det siste oppsummeres kort og greit i disse artiklene fra avisa Nordlys – "Et mareritt ved UNN" og "En syk historie".

Ledelsen på sin side har stilt seg helt uforstående til kritikken. Direktør Tor Ingebrigsten har som på autopilot og ved gjentatte anledninger argumentert for at det er ”stor takhøyde” på foretaket og at kritiske røster alltid ønskes velkommen. Da overlege og tillitsvalgt Hanne Frøyshov var så modig å stille ansikt til ansikt med ham på NRKs Debatten 25. februar, gjorde han ikke så mye mer enn å trekke på skuldrene. Selv da Hanne Frøyshov beskrev at hun i redsel for å bli sanksjonert, alltid sørget for å ha håret i hestehale og ta av alle smykker når hun gikk visitt, responderte Ingebrigtsen med å si at det er hyggelig å høre at også Frøyshov overholder helseforetakets hygienereglement.

Jeg spør meg selv: Vil han ikke eller evner han ikke ta tegninga?

Kjernen i en fryktkultur er nettopp at den ikke vil være synlig fra toppen i en organisasjon. De ansatte tør ikke stå frem av frykt for represalier. UNN-ledelsen er gjentatte ganger gitt muligheten til å vise at de tar dette essensielle poenget. I stedet avlyser Tor Ingebrigtsen all uformell møtekontakt med Legeforeningens tillitsvalgte på foretaket og henviser til vanlig dialogmøtepraksis for fremtiden. Samtidig går Ingebrigtsens egen overordnede, Helse Nord-leder Lars Vorland, ut 17. februar og sier at formålet med å hevde eksistensen av en fryktkultur bare kan være "å ramme enkeltpersoner” – med klar henvisning til at det foregår en prosess mot UNNs direktør. Dette på tross av at Vorland nettopp hadde vært i møte med Helseministeren der viktigheten av å ta fryktkulturdebatten alvorlig, var blitt understreket.

Man kan spørre seg hvordan helseministeren kan sitte stille å se på at det som er i ferd med å bli den rene sykehusfarsen, lar seg utspille i Helse Nord. Så langt har han vist til foretaksmodellens begrensninger, nemlig at det er de regionale helseforetakene som må ta ansvar for aktiviteten i egen bakgård. Det begynner likevel å bli åpenbart at Helse Nord ikke lytter til formaninger som kommer fra Helse- og omsorgsdepartementet, som tross alt eier sykehusene. Det er også Helse- og omsorgsdepartementet som har i oppgave å sørge for at innbyggerne i dette landet får trygg og god pasientbehandling. Står det bra til med pasientsikkerheten når ansatte ikke tør ytre seg? Nei, det gjør det neppe.

Jeg vil påstå at når tillitsvalgte blir en trussel mot egen ledelse, så er det et sykdomstegn for foretaket der det skjer. Tillitsvalgte kan være brysomme, ja, men de er også en sikkerhetsventil for alt som gjelder forsvarlig håndtering av ansatte og pasienter. Dette er spesielt viktig i en styringsmodell som den norske helseforetaksmodellen, der faglige hensyn til stadighet stilles opp mot strammere økonomiske rammer. Vi trenger nok å gjøre noe med denne modellen på lengre sikt, slik det også er planlagt, men først og fremst trenger vi å slå ned på styringskulturer som ikke sikrer full åpenhet.

”Ta ballen, ikke mannen”, ber Tor Ingebrigtsen om i avisa Nordlys, for å dempe personfokuset i debatten om UNN. Jeg vil be om at hans egen ledelse begynner å tenke likedan: ”Ta ballen - ikke de tillitsvalgte”!