Hva slags forening skal Ylf være?

Da tariffoppgjøret fra 2016 endelig ble landet på nyåret i 2018, var det mange internt i foreningen som trakk et lettelsens sukk. I over tre år hadde man jobbet hardt for å sikre rullerende planer i sykehus og vært gjennom mekling, streik, flere rettsaker, arrangert uendelig mange informasjonsmøter, skrevet kronikker og deltatt i debatter. På en måte markerte enigheten en slutt på prinsipiell uenighet om arbeidstidsregulering og medbestemmelse, på den annen side var den en begynnelse: Man skulle nå bygge opp forholdet til arbeidsgiver og «gjenreise partssamarbeidet».

Et år senere kan jeg bekrefte at partssamarbeidet er blitt veldig mye bedre. Det gjelder forholdet mellom ledelsen og de tillitsvalgte på sykehusene, men også forholdet mellom ledelsen i yrkesforeningene og direktørene, og ikke minst mellom Legeforeningen og Spekter. Vi er fortsatt parter med egne ønsker og behov, men vi kommuniserer på en annen og bedre måte enn før. Og det gir allerede resultater.

Rapporten om fra den såkalte «Arbeidsgruppe 2» er en av disse. Etter lang tautrekking mellom partene kom man for litt over et år siden sammen og begynte å diskutere hva som bør inngå i fremtidens tariffavtale for legene. Kristin Utne og Håvard Ravnestad har vært Ylfs representanter og kan fortelle om utfordringer underveis, men generelt om gode prosesser og lydhørhet fra motparten når uenighet oppstår. Den endelige rapporten skal presenteres 29. april, og Legeforeningen skal da møte direktørene for de Regionale helseforetakene og Spekter for å diskutere den i fellesskap. Noe slikt ville aldri ha skjedd i årene rundt 2016. Derfor vil jeg påstå at det er skapt en ny tillit mellom partene – en tillit som erstatter den såkalte «tillitskrisen» som etablerte seg under og etter streiken.

At arbeidsgivere og arbeidstakere har klart å enes om en rapport, er med andre ord vel så viktig som det som kommer til å stå i rapporten. Og jeg håper og tror at vi sammen kan klare å jobbe langs dette sporet videre. Det er store utfordringer i sykehusene knyttet både til arbeidsmiljø og arbeidsbelastning. Det oppstår også regelmessig turbulens på en del sykehus når sommerplankabalen skal legges. Den nye tilliten åpner opp for andre måter å løse slike utfordringer på enn tidligere. Nye, kreative tilnærminger blir mulige, og derfor jobber vi i Ylf sentralt allerede annerledes med de fleste av fanesakene våre. Det er uvant, men vi blir stadig bedre.

Den nye tilstanden gir Ylf også andre utfordringer. Det er i større grad enn før diskusjon internt om hva slags saker foreningen skal prioritere å jobbe med og ikke. Etter landsrådsmøtet i desember ble det derfor nedsatt en arbeidsgruppe som skulle vurdere styrets opprinnelige ønske om å utvide Ylf-styret med ytterligere en person, men også å se på ressurssituasjonen i foreningen.

Skal man velge bort noen saker?

Skal man bli strengere i forhold til hva man velger å forfølge politisk?

Hva skal man overlate til Legeforeningen, og hva skal Ylf jobbe med?

Dette er viktige diskusjoner å ta nå som vi er i en omstillingsfase. Diskusjonene kommer også på et veldig passende tidspunkt i og med at en ny leder og et nytt styre velges på det kommende årsmøtet i april. Dette handler om hva slags forening medlemmene ønsker at Ylf skal være i tiden som kommer. Og det er det landsrådet som må få bestemme.

Et annet ønske fra landsrådet hadde i desember var å få mer informasjon om sentrale prosesser. Ylf-styret har derfor gjort noen grep siden sist:

• E-poster om sentrale prosesser blir nå sendt ut til foretakstillitsvalgte 2-3/mnd.
• Referatene fra styremøtene er blitt mer omfattende og forklarende, og man har blitt enig om rutiner for å få referatene ut raskere og at de i større grad tydeliggjør diskusjonen internt i styret
• Det legges enda mer vekt på å få ut medlemsrelaterte informasjonssaker på yngreleger.no
• Årsmøtet utvides fra en til to dager
• Det blir sendt ut informasjon om årsmøtesakene tidligere, det blirr færre av dem, og det blir lagt opp til grundig muntlig gjennomgang av det som skal diskuteres på møtet

Denne styreperioden går mot en slutt. Stafettpinnen skal overrekkes, og da gjelder det å holde farten inn mot veksling, men også sørge for at selve vekslingen går fint. Det er alltid litt mer trøblete når ny leder også skal inn.

Jeg kommer til å legge opp til tidlig involvering av neste leder og styre i etterkant av årsmøtet for å sikre at Ylf-farten opprettholdes. Det sittende styret ønsker også å gi landsrådet mest mulig rom til å velge retning for foreningen i de debattene som skal arrangeres på selve årsmøtet. Det legges derfor opp til åpne debatter og flere veivalg.

Jeg ser fram til å møte delegater og andre interesserte i Trondheim 23-26. april.

Vel møtt!