Farvel turnusleger - velkommen LIS1!

I disse dager tar nok et kull med leger fatt på første del av sin spesialisering som er blitt hetende LIS-utdanning del 1 (for enkelhetens skyld skal jeg kalle det LIS1). Det er mye som kan bli sagt om hva som er nytt i den nye spesialitetsstrukturen, men det som uansett er sikkert, er at høstens LIS1-leger er mer kvalifiserte og har mer arbeidserfaring enn på lenge. Overgang til søknadsbaserte inntak har gjort at medisinerstudenter har begynt å tenke CV lenge før de tar siste eksamen. Jeg har selv sittet og gjennomgått turnuslegesøknader på OUS to år på rad og må innrømme at jeg neppe hadde gitt meg selv jobb sammenlignet med kandidatene vi vurderte.

Men – selv om dagens nyutdannede leger kan mye, er det fortsatt mye å lære som fulltids arbeidstaker. Her har jeg samlet noen av mine beste tips til deg som nå blir LIS1. Og da helst de som ikke står i læreboka.

Alle leger som snakker om tiden sin i ”turnus” (dere vil kanskje kalle det ”LIS1-tiden”). Alle har en historie om noe som har skjedd, og ofte blir historien mer og mer fantastisk med årene. Uansett, som LIS1 vil du komme opp i situasjoner du ikke er forberedt på og av og til heller ikke takler. Du vil føle deg sjokkert. Du vil føle deg tatt med buksene nede av og til. Du vil føle at du kjeder vettet av deg, og du vil noen ganger bli rørt til tårer. Felles for alle disse situasjonene er at de vil være med på å forme deg som lege. Noen av dem vil kanskje også bli avgjørende for hva slags spesialitet du velger i fremtiden. Så gå inn i LIS1-tjenesten med åpent sinn og bruk tiden til å oppleve sykehuset du jobber på fra topp til bunn. Det inkluderer å sosialisere med LIS1-kolleger og andre yrkesgrupper. Det vil du ikke angre på!

Som LIS1-lege vil du komme til å gjøre regelrette feil. Du kommer også til å glemme å bestille undersøkelser eller rapportere viktig informasjon om pasienter du tar i mot. Det kommer til å ødelegge nattesøvnen din enkelte ganger, og du kommer til å tenke at du er en elendig lege og ikke er skodd for yrket. Men fortvil ikke! Trekk pusten og vit at alle vi andre som har mer erfaring enn deg, har opplevd akkurat det samme. Ifølge den verdenskjente britiske nevrokirurgen Henry Marsh, er det nettopp når ting går galt, at vi lærer mest. Dette er en del av prosessen som gjør deg til en god kliniker. Løsningen er også veldig enkel: ikke prøv å dekke over det du har gjort eller ikke gjorde. Veldig ofte vil du finne ut at det som skjedde har gått helt ubemerket hen.

En turnuslegekollega som senere ble psykiater, fikk råd om å bruke litt mindre tid med pasientene da han begynte å stille spørsmål som ”hvordan har du det egentlig?” til elektive innkomstpasienter på kirurgisk avdeling. Ikke alle spørsmål er relevante når du skal ta i mot en pasient på post eller i akuttmottaket. Det er verdt å merke seg hva pasienten kommer inn for! Jeg mener likevel det er viktig å ta seg tid med pasientene når man begynner å jobbe som lege. For å bli en effektiv kliniker må man først lære seg å gjøre ting grundig og ordentlig. Nevrologisk undersøkelse er det mange som slurver med. Det kan jeg skrive under på som en nevrokirurg som har lest mange journalførte undersøkelser av både yngre og eldre kolleger. Jeg pleier å si at den kliniske undersøkelsen er fortsatt det viktigste og billigste diagnostiske verktøyet vi har – hvis den gjøres ordentlig.

Faren min var karkirurg, og han snakket alltid om at noen leger har ”stil” og andre har det ikke. Har du stil, tar du ansvar for pasienten din når han/hun er i dine hender. Det betyr at du ser både pasient og pårørende i øynene når du håndhilser første gang. Det betyr at du forklarer hva du skal gjøre, før du gjør det, og at du forteller hva du har funnet ut, når du har utført en undersøkelse. Og vet du ikke hva som skal eller bør gjøres – så ikke lyv! Fortell sannheten og si at du trenger å spørre noen om råd. Er du ærlig, vil pasienten i de aller fleste tilfeller føle seg tryggere enn om du ikke er det.

Det andre rådet faren min ga meg, var som følger: Husk at du jobber med andre yrkesgrupper som har langt mer erfaring enn deg. Selv om de har andre arbeidsoppgaver, vær oppmerksom overfor dem og gjør alltid litt mer enn det som er forventet av deg i din rolle som lege. Det kan være så lite som å hjelpe en pasient opp i sengen eller strekke seg etter et pussbekken om det plutselig trengs. Som gammel portør, fant jeg fort ut at sykepleiere ofte ikke liker å flytte på sykesenger. At jeg tok i et tak med en seng, gjorde at jeg raskt fikk stjerner i boka. Neste gang er det ikke bare sykepleierne som hjelper deg. Du vil garantert få det hyggeligere på jobben!

Veiledning vil bli opprioritert i ny spesialitetsstruktur, og som LIS1 skal du ha gjennomført en rekke læringsmål for å få godkjent tjenesten. Sett deg inn i hva disse målene er og etterlys veiledning.

”Det fins ingen pasienter som ikke kan vente femten minutter”, svarte avdelingslederen da turnuslegene på vakt ville vite hvorfor de ble pålagt å lage kaffe til overlegene før morgenmøtet. Tillitsvalgtapparatet er til for at også nye LIS1-leger skal kunne møte slike tåpelige påstander og samtidig sikre gode, forsvarlige arbeidsforhold. Velg en tillitsvalgt i LIS1-gruppen første dagen og finn ut hvem de andre tillitsvalgte er.

Norske leger jobber nesten 1000 årsverk gratis i året. Det tilsvarer driften av Akershus universitetssykehus! Skal vi i Ylf kunne sikre at yngre leger jobber forsvarlig, må arbeidet registreres. Og dessuten er studietiden over. Din tid har nå en pris. Du skal få lønn om du er i arbeid – som alle andre i norsk arbeidsliv.

Mange sykehusleger vet ikke hva forkortelsene på lønnsslippen betyr. For å være en god lege bør man kjenne til hvorfor vi jobber som vi jobber like mye som hvordan man behandler ulike typer pasienter. Så be om å få en forklaring av andre på avdelingen dersom du lurer. Det er ingen selvfølge at du får utbetalt korrekt lønn selv om mange har hatt stillingen din før deg.

De aller fleste utfordringene du møter i jobben din, har noen opplevd før. Derfor har vi laget en arbeidslivsguide som ligger på www.yngreleger.no og som kan leses ved noen tastetrykk på mobiltelefonen.

Helt til slutt: Lykke til! Hvis du trodde at studentlivet var høydepunktet i livet, kan jeg fortelle deg at det er nå moroa begynner. Husk bare at vi er et stort kollegium og at det er lov til å spørre andre leger om råd dersom du lurer på noe. Enkelte av oss er kanskje litt mer gretne enn andre. Vi deler likevel den samme pasjonen for faget. Og ekte medisinskfaglig nysgjerrighet og engasjement er noe selv gretne, gamle overleger verdsetter høyt.