Blogg > Ylf-lederens blogg

Et nytt landsstyremøte er over. Og som det så populært sies: Et landsstyre har alltid rett. Her er noe av hva det bestemte i år.

Årets landsstyremøte ble holdt i Ålesund.

30. mai - 2. juni var Legeforeningen samlet til sitt årlige landsstyremøte i Ålesund. For en fersk Ylf-er kan disse møtene ofte være overveldende. Ikke bare kommer det flere hundre leger for å debattere viktige helserelaterte saker, men programmet er tett og temperaturen også ofte høy – ikke minst når det er valgår slik som i år.

Ut med de regionale helsefortakene!

Den kanskje viktigste saken i år dreide seg om helseforetaksreformen. Helseminister Bent Høie gikk til valg på at han ønsket å fjerne ”glavalagene” med administrasjon og da spesielt de regionale helseforetakene (RHF-ene). Den siste måneden har han imidlertid snudd på hælen og ønsker nå å beholde helseforetaksmodellen som den er. Det var derfor knyttet en god del spenning til om Legeforeningens landsstyre samlet ville klare å ta stilling til saken. Og det skjedde (Les mer her). Med 134 av 142 stemmer gikk man inn for å avvikle RHF-nivået og samtidig be om at det vurderes å organisere sykehusene etter den nye regionreformen. Dette er ikke godt nytt for Høie, som har slitt med troverdigheten etter sin snuoperasjon. Og han var raskt ute på Twitter og diskuterte resultatet. Det var det en rekke andre politikere som gjorde også. Olaug Bollestad i Kristelig Folkeparti slo fast at hun ville gjøre som Legeforeningen og fjerne RHF-ene. Morten Wold i Fremskrittspartiet gikk til og med ut i Dagens Medisin og takket Legeforeningen for vedtaket. Det er nå bare Arbeiderpartiet og Høyre som stiller seg bak helseforetaksreformen. Problemet er at de utgjør et flertall i Stortinget. At samtlige av øvrige politiske partier og nå også Legeforeningen går i mot, bidrar imidlertid med et sterkt press på at andre løsninger må søkes. For både Arbeiderpartiet og Høyre må gå i samarbeid med noen om de skal i regjeringsposisjon.

Argumentene for at noe må skje, er også mange. Produktiviteten til legene i ny modell har sunket siden innføringen i 2002. Byråkratiet vokser, og legene bruker mindre tid med pasientene. 44% av enhetene i sykehus rapporterer om dårlig pasientsikkerhetsklima. I Helse Sør-Øst har vi bare de siste månedene hatt en IKT-skandale og en Venteliste-skandale. Og vi vet at hele konflikten i Spekter-sykehusene er drevet av de fire RHF-direktørene. Det meste av dette ville etter min mening vært bedre med en mindre toppstyrt organisering der kortere lederlinjer og betydelig færre ledernivåer var prioritert. Fagpersonene i helsetjenesten trenger å få mer å si. Hvis ikke, vil pasientens helsetjeneste fort forfalle.

Fuxx - et nytt begrep man bør lære seg

Alle spesialitetskomiteene i Legeforeningen har en LIS-representant. Det er Ylf som foreslår denne representanten – selv om Ylf strengt tatt tilhører en annen akse i Legeforeningen. Et av vedtakene landsstyret gikk inn for i år, var imidlertid å la denne forslagsretten gå fra Ylf til en LIS-underutvalg i hvert av de ulike fagmedisinske foreningene (FMF). I tillegg gjorde man det obligatorisk for alle FMF å opprette slike LIS-utvalg – som nå har fått felles navnet ”FUXX”.

FUXX er en forkortelse for ”Forening for unge …”. I kirurgi er for eksempel navnet ”FUNK” ”Forening for unge kirurger”. I gynekologi og obstetrikk har man også en Fuxx – ”FUGO” – ” ”Foreningen for Utdanningskandidater i Gynekologi og Obstetrikk”.

For å si det kort: Dette er et uhyre viktig vedtak for alle LIS. Jeg har selv fått rapporter om at flere LIS ikke når opp i egne fagmiljøer – spesielt egne fagmedisinske foreninger. En FUXX gjør at LISene i den fagmedisinske aksen står sterkere innad i egen faggruppe. Unge LIS trenger større grad av støtte for å hevde sine meninger enn en 60-årig overlegekollega. Det er bare å sammenligne med egne morgenmøter på avdelingen. Jeg har ennå ikke jobbet et sted der noen andre enn de mest erfarne overlegene har mest å si.

At Ylf oppgir forslagsrett tror jeg også er riktig. Den fagmedisinske aksen i Legeforeningen er dårlig organisert og koordinert. Den må videreutvikles. Ved å skille ut innblanding fra yrkesforeningene får fagaksen mulighet til å bygge seg opp fra bunnen av.

Nytt sentralstyre

Fra venstre: Eivind Valestrand (NMF), Tom Ole Øren (AF), Anja Fog Heen (Ylf), Ole Johan Bakke (LSA), Marit Hermansen (NFA), Christer Mjåset (Ylf), Anne-Karin Rime (OF), Jon Helle (Of), Kirsten Rogstad (AF).

Til slutt: I oddetallsår er det alltid valg. Det innebærer at Legeforeningens president, visepresident og sentralstyre (7 personer) måtte stille på nytt. Det eksisterer en ikke-nedskrevet tradisjon i foreningen for at de tre yrkesforeningene (allmennlegene, overlegene og de yngre legene) har to plasser hver i sentralstyret. De to Ylf-plassene gikk til turnusrådets leder og mangeårig styremedlem Anja Fog Heen og meg selv, som også fikk visepresidentvervet. I tillegg fikk Norsk Medisinerstudentforening (NMF) inn sin leder, Eivind Valestrand. NMFs politikk er nært knyttet til Ylfs politikk, og således er det lov å håpe på noe støtte fra det holdet. Eksempelvis har vi allerede i flere år jobbet felles for å styrke turnustjenesten, noe som har gitt åpenbare resultater i form av en bedre tjeneste. Samtidig er vi fortsatt ikke i mål, og det er mye å jobbe for i overgangen til LIS1-etableringen.

Det er altså god grunn til å være optimistisk det kommende året når det gjelder Ylfs innflytelse innad i Legeforeningen. Kampen for kollektivt vern fortsetter også ufortrødent. Som hele landsstyresalen gjentok samlet tre ganger på begynnelsen av arbeidslivsdebatten:

 

Vi gir oss aldri!