Bent Høie er vår lengstsittende helseminister. I dag skulle han holde sin sjette sykehustale etter å ha fått en halv dag fri fra de pågående regjeringsforhandlingene med KrF. Det var derfor få som ventet seg noe veldig nytt i Høies tale. Mye som ble sagt var også kjent fra før: Persontilpasset medisin blir en utfordring i fremtiden. Implementering av ny kunnskap tar for lang tid. 1/10 del av pasientene bruker 60% av ressursene i helse-Norge, mange av disse er de «skrøpelige eldre». Osv.
Men hva er det vi kan trekke frem fra talen som er viktig for yngre leger i norske sykehus?
Her er fem punkter:
- Høie var tydelig på at man må se på finansieringsordningene for nye digitale hjelpemidler. Videokonsultasjon ble trukket frem spesielt. «Tiden er inne for at de digitale pilotprosjektene blir en del av hverdagen», sa han. Vi må få «finansiering som fremmer innovasjon». Hva han konkret mener, får vi vite det kommende året.
- Høie trakk frem at ny teknologi må «erstatte den gamle måten å jobbe på», ikke at teknologien skal gi helsearbeidere mer å gjøre. Man trenger ikke ha lest "Why doctors hate their computers" for å vite hva han snakker om. Hvordan han følger det opp, gjenstår å se.
- Ventetidene må ned, spesielt innenfor psykiatri- og rus-behandling. Høie stiller nye og strengere krav til foretakene. Samtidig trekker han frem at gode forløp er nøkkelen til å forhindre «storbrukere» av helse. Spørsmålet er bare om det er midler til å gjennomføre dette? Og hva skjer med helsebudsjettet når regjeringsforhandlingene er ferdigstilt?
- Flere kirurgiske metoder som brukes i norske sykehus, gir liten helsegevinst for pasientene. Høie fortalte i dag at han går for utfasing av metoder med lite dokumentert effekt. Dette er ikke et sparetiltak, men et ønske om å bruke ressursene der de behøves. Høie inviterer til dialog om hva og hvor det skal kuttes, og det er bra! Det er snakk om et nokså betydelig innhogg i aktiviteten. Bare i Helse Sør-Øst vil dette tilsvare et halvt Vestfold-sykehus aktivitetsmessig, i følge Høie.
- Det blir tenkt nytt om samhandling i den nye nasjonale helse- og sykehus-planen som kommer neste år. Samhandling har vært et forsaket område i lengre tid. Det er et organisatorisk gap mellom primær- og spesialist-helsetjenesten. Pasientforløpene blir ofte fragmenterte pga dette gapet. Vi trenger nye tiltak for å løse disse problemene. Jeg ser frem til løsningene som legges på bordet.
Alt i alt fikk jeg inntrykk av en helseminister som fortsatt hadde mye å gi etter seks rekordlange år. Det er bra! For engasjement og handlekraft trengs når vi skal ta fatt på utfordringene i 2019.