Kongresskrise

Jeg sitter på flytoget. Vi sklir ut av stasjonen, og klokka er 04:02. Jeg er andpusten, klarte akkurat å kaste meg selv og kofferten inn i siste øyeblikk. Nå skal jeg lene meg bakover og hvile hodet mens jeg hører på Madrugadas fabelaktige førsteplate og er fornøyd med meg selv. All klesvask er ajourført. Bikkja har vært ute og tissa. Nistebokser står klare på benken. Bruksanvisning for Bactrim mikstur ligger fremme sammen med doseringsbeger. Stua er støvsugd og oppvaskmaskinen tømt. Barnehageklær for neste uke står klare i et nett. Gummistøvler, ekstra jakke, regntøy, bukse, t-skjorter (det kan fremdeles bli varmt), sokker og mange underbukser, selvfølgelig. Ved siden av står den røde skolesekken. Beskjed-mappa er kontrollert. Husk å ta på bokbind da, hvis det blir med noen bøker hjem. På mandag kommer den første leksa. Viktig, viktig! Mormor henter på tirsdag. Det ringer inn 08:20, ja. Naboen kan sitte på mandag morgen, bare hyggelig. Treningstøyet er ferdig vaska, og jeg har faktisk brettet det pent. Alt ligger på vaskerommet. De finner det nok. Bikkja har fått vann. Søpla er tømt, til og med papirsøpla.

Nå skal jeg høre på Madrugada og døse helt frem til Gardermoen. Vi skal til filharmoniens og kjerubenes hovedstad. Kongress-skoene ligger i kofferten; passelig høy hæl, behagelige å gå i, nøytral farge. Litt skal vi jo pynte oss, det er tross alt verdensmesterskap i nerding. Jeg gleder meg til å boble over sammen med andre som virkelig forstår betydningen, omfanget av akkurat denne odds ratioen. Det skal plukkes forelesninger fra absolutt øverste hylle, og selvsagt skal det legges inn litt strategisk skulk. Vi kan da ikke dra hjem igjen uten å ha kastet et blikk på Gustavs Klimts verdensberømte kyss. Men kyss eller ikke kyss, høydepunktet blir uansett å stå på mingle-torget med poster og vise frem forskningsresultater fra Drammen.

Akkurat da nærmer vi oss Sandvika. Sivert Høyem smyger rundt i hodet mitt, og jeg prøver å lukke øynene. Men plutselig sperrer jeg dem opp i stedet. Isvann i blodet, sa Dovregubben, og det ville vært en grov underdrivelse. Hele kroppen stivner, jeg stirrer ut i løse lufta, river Sivert Høyem ut med en brå bevegelse og blir lys våken. Posteren. Jeg har husket absolutt alt. Men posteren ligger igjen hjemme.

Kan jeg hoppe av toget? Kan jeg ta en taxi hjem og hente den? Kan jeg ta taxi hele veien til Gardermoen? Kan jeg ta egen bil og parkere der noen dager? Må jeg bestille nye flybilletter? Kan vi bruke driftsmidler til sånt? Har jeg en elektronisk versjon? Finner man et trykkeri i hui og hast en søndag ettermiddag i Wien? Kan jeg vekke pappa klokka halv fem og be ham kjøre til flyplassen? Svaret er nei, i hvert fall på det siste. Og jeg mister flyet uansett. Nå har jeg stått opp kvart over tre for å rekke en spesiell forelesning. Det kommer faktisk ikke på tale å gå glipp av den. Så jeg fortsetter å kjøre tog, med et mildt anslag av panikk.

Den som redder deg ut av en slik situasjon fortjener minst en flaske prosecco. Og det får hun; en liten rosa. Alle burde ha et søskebarn på Gjøvik, og alle burde ha en god kollega med flybillett litt senere på dagen. Hun finner reservenøkkelen, låser seg inn, håndterer den maniske golden retrieveren og frakter posteren trygt hele veien til Hotell Capricorno i Wien. Så fikk det altså en lykkelig slutt.

-Selv ikke toppforskere klarer å bruke større enn > og mindre enn < tegn riktig.

-(Akkurat de samme) gutta boys er fremdeles tungt representert.

-Alt skal måles. Med Bristol Stool Scale (BSS) kan du klassifisere tekstur og form på bæsj i syv forskjellige kategorier.

-Ettore Beghi regjerer fortsatt på toppen for Beste Bart.

-I Norge snakker barnelegene om «foreldrene sa» og «foreldrene ønsker». Italienere sier «mor sa» og «mor ønsker».

-Hva er vitsen med disclaimer-lysbilde, hvis det bare er oppe i fire millisekunder? Det kunne stått sponset av Dronningen av Saba, og ingen ville ha sett det.

-Ikke si «and finally» på de femten siste lysbildene du presenterer.

-Buker Simon Shorvon tupé?

-Like useriøst, men aktuelt: Ikke promp på forelesning, hver så snill. Og gjør det i hvert fall ikke mer enn en gang.

-Strategisk skulk og Gustav Klimts kyss på Schloss Belvedere var langt å gå i kongress-sko og silkebluse.

Helt til slutt: Årets beste sitat, aktuelt for alle forskere uansett disiplin og fagfelt:

«We studied one idea, and then we ended up with something different» (Emilio Russo, Italia).