100 nye LIS1 nå, ikke neste år!

29. mai la regjeringen penger på bordet. 53 millioner kroner til 100 nye midlertidige LIS1-stillinger, som del av en av de mange «korona-krisepakkene» de siste ukene. Mangel på LIS1-stillinger er imidlertid ikke et akutt korona-problem. Det har vært kjent i flere år.

Hundrevis av ferdig utdannede leger står i kø for å starte i spesialiseringens første del (LIS1), den såkalte «LIS1-flaskehalsen». Uten gjennomført LIS1, ingen mulighet for videre spesialisering hverken som allmennlege eller sykehuslege. Køen blir stadig lengre. Samtidig er det lagt frem rapporter som viser at vi trenger flere LIS1, 200 nye stillinger i året for å være eksakt. Ikke for å ta hånd om en pandemi, men for å dekke fremtidens spesialistbehov – i en normalsituasjon.

Behovet for flere LIS1 er ikke et midlertidig koronabehov, det er permanent. Denne våren har vist oss at vi trenger et robust helsevesen. Vi trenger et helsevesen der leger, både sykehusleger og allmennleger, har en forsvarlig arbeidsbelastning med tid til god pasientbehandling, pauser og kompetanseutvikling. Det er ingen selvfølge i dag, noe det heller ikke var før covid-19. Vi trenger et helsevesen som tåler en ekstra trøkk. Et sterkt, nasjonalt helsevesen som favner om alle.

Koronakrisen tydeliggjorde noe vi allerede visste godt. Det er behov for flere leger. Vi kan selvsagt ikke ha en grunnbemanning svarende til behovet under en pandemi. Men vi bør ha en bærekraftig grunnbemanning. En bemanning som sørger for at poliklinikk, post og operasjonsprogrammet ikke raser sammen om Per er hjemme med influensa eller Hans har brukket beinet. Vi trenger de nyutdannede legene i arbeid som leger, ikke ventende i kø.

Pengene er satt av. Helseforetakene melder et behov. Hundrevis av nyutdannede leger står i kø. Alt er på plass, nå gjelder det bare å få ut fingeren. Vi trenger flere LIS1-leger nå! Og behovet er ikke midlertidig, men permanent.