Hovedoppgjøret i sykehusene – enighet i de sentrale forhandlingene

– Årets forhandlinger har vært krevende. Situasjonen i sykehusene er alvorlig. Vi ser store rekrutteringsvansker i hele landet, og dette har vært økende de siste årene. Arbeidsbelastningen er stor for mange, sier Ingeborg Henriksen, leder i Yngre legers forening.

– I tillegg vet vi at en stor andel av medlemmene ligger bak tidsplanen i utdanningen sin, fordi tid til spesialistutdanning og fagutvikling prioriteres for lite. Vi har over flere år hatt dialog med arbeidsgiver og opplever at vi deler virkelighetsforståelsen for situasjonen som er i sykehusene. Derfor gikk vi inn i årets forhandlinger med klar forventning om en god dialog om nødvendige tiltak for å forbedre situasjonen, fortsetter hun.

Hvert andre år er det hovedoppgjør, og da forhandles de tekstlige elementene i den sentrale tariffavtalen, i tillegg til lokale avtaler og lønnsbestemmelser. Dette er i motsetning til mellomoppgjør i oddetallsår hvor bare lønn forhandles. Legenes tariffavtale består av flere deler, men den som har de mest aktuelle bestemmelsene for arbeidshverdagen reguleres i det nivået som kalles A2.

– Vi har hatt mange gode diskusjoner om flere viktige tema. Det er positivt. Vi har også fått forhandlet inn noen viktige og ønskede endringer i avtalen. Samtidig erkjenner jeg at vi nok har ulik forståelse av hastegraden for å gjøre nødvendige tiltak knyttet til arbeidsbelastning for sykehusleger. Vi er riktignok enige om at vi skal ha tettere dialog om dette fremover, men vi skulle gjerne sett litt utvikling i tariffavtalen også på disse punktene, sier Henriksen.

Ylf har i år, som tidligere år, forhandlet lønn som en del av de sentrale forhandlingene. Årets lønnsoppgjør endte med en samlet økonomisk ramme på 4,4 % vekst, i tråd med øvrige lønnsoppgjør i offentlig sektor. Dette er også i tråd med frontfaget, som er lønnsoppgjøret i konkurranseutsatt næring og som danner en norm for de øvrige lønnsoppgjørene i Norge.

For de ulike trinnene i kompetansestigen er det avtalt et kronetillegg, som legges til den lokale minimumslønnen i hvert helseforetak. Dermed endres også satsen for tilleggene. Det er den samlede summen av økning i minimumslønn og påfølgende økning i de faste tilleggene som inngår i beregningen for hvor stor lønnsveksten er. Endringer i grunnlønn, vakt og UTA blir etterbetalt fra 1.januar. Satsene for overtid og vakans endres først når det er enighet om hele avtalen, som vanligvis er i slutten av juni.

I tillegg til lønnsøkningen har det blitt gjort en del endringer i hvilken tjeneste som teller inn i kompetansestigen. Fra før har forskningstjeneste gitt uttelling på inntil 12 måneder når denne er gjennomført etter fullført LIS1. Etter årets forhandlinger er det gjennomslag for at også tiden i forskerlinje under studiet og forskningstjeneste etter oppnådd cand.med.grad teller med inntil 6 måneder i kompetansestigen. Vi har også fått gjennomslag for at leger som gjennomfører vernepliktstjeneste i Forsvaret som vernepliktig akademiker får uttelling i kompetansestigen med 9 måneder. Alle disse ulike tilleggene inngår i den samlede summen på inntil 21 måneder man kan få med fra tidligere spesialistutdanning.

– Både sykehusene og helsetjenesten trenger at leger forsker. Vi opplever at det å stimulere til forskning tidlig, er viktig for senere rekruttering til akademisk arbeid. Det trenger vi for å sikre god utdanning av medisinstudenter og leger i spesialisering, og det bidrar til faglig utvikling og god pasientbehandling, sier nestleder i Ylf, Carolin Sparchholz.

– I tillegg er det gledelig at vernepliktige akademikere, de såkalte VA-legene, får uttelling for den kompetansen de opparbeider i løpet av forsvarstjenesten. Dette har vært et gjentakende krav fra oss i flere år. Legene opparbeider seg nyttig kompetanse og erfaring gjennom tjenesten der som helsetjenesten også trenger.

Endringen for uttelling av forskningstjeneste og i VA-tjenesten er gjeldende fra 1. mai i år.

Fra 1.januar 2027 skal det innføres et nytt lønnstrinn for leger som har vært mer enn 6 år i spesialistutdanning. Nivået på trinnet skal fastsettes i forhandlingene til neste år, og de som kvalifiserer for trinnet vil derfor få uttelling for dette i løpet av 2027 der hvor det ikke allerede er etablert.

– Over flere år har det vært et viktig krav for oss å få etablert et ekstra lønnstrinn for leger som har vært mange år i spesialistutdanning. Dette har vært avvist fra arbeidsgiver i flere runder. Temaet er likevel fortsatt relevant, og i år har vi endelig fått et viktig gjennomslag. Dette mener vi er en utvikling som anerkjenner at erfarne LIS har kompetanse som sykehusene benytter seg av, fastslår Henriksen.

– I tillegg bidrar det til å sikre at LIS som er i foreldrepermisjon og derfor bruker lenger tid, også får en viss lønnsutvikling.

Et viktig tema for Legeforeningen i årets forhandlinger, var behovet for å adressere legers arbeidstid og ordningen med pliktig utvidet arbeidstid (PUA). For å fylle en full stilling, pålegges sykehusleger 2,5 timer mer arbeidstid enn andre ansattgrupper i helsetjenesten. Dette har vært en aktuell problemstilling over flere år, og i år en sentral del av Legeforeningens samlede krav, sammen med flere krav knyttet til legers arbeidsbelastning og den økende arbeidsintensiteten i vaktarbeidet, deriblant å definere hva vaktarbeid skal være.

Henriksen opplever at det har vært nyttige samtaler om dette, men påpeker samtidig at man ikke har kommet frem til enighet om konkrete endringer. Temaet skal imidlertid følges opp i et eget partsarbeid fremover.

– PUA-ordningen er et viktig tema for oss, og har vært en del av tariffavtalen siden 2002. Samtidig har vi over tid, og i økende grad de siste årene, sett at uttellingen ikke lenger står i forhold til arbeidsintensiteten. Det er ikke rimelig at leger må jobbe utover normalarbeidstid for andre yrkesgrupper for å fylle en 100 prosent stilling. Derfor er vi nå enige om å ha en videre dialog om PUA og Legeforeningens behov for å avvikle ordningen over tid, sier hun og legger til:

– Vi skal også fortsette dialogen om hvordan vaktarbeid kan defineres og rammes bedre inn, slik at vaktordningene ikke gir for høy arbeidsbelastning. Det er viktig å understreke at vaktarbeid ikke kan brukes som en løsning på manglende kapasitet i sykehusene.

I forbindelse med kursavvikling får vi tilbakemeldinger om at medlemmer må møte rett på vakt etter gjennomført kurs, eller også reise direkte fra vakt til kurs. Dette gir stor arbeidsbelastning i en del vaktordninger, og sikrer ikke legene nødvendig hviletid for at arbeidsbelastningen skal være forsvarlig. I årets forhandlinger har Legeforeningen og Spekter blitt enige om at det må gjøres vurdering av forsvarlighet når kurs kommer i direkte tilslutning til vakt.

– Dette er gledelig, og har vært viktig for oss, sier Sparchholz.

– Å reise på kurs er givende og spennende. Samtidig er det også arbeidstid vi bruker på å tilegne oss nødvendig kompetanse. Det gir ikke rom for nødvendig hvile når det kommer i direkte tilslutning til vakt. Forsvarlighet i slike tilfeller er derfor relevant å ta hensyn til.

I tillegg er det tatt inn en bestemmelse om at der det er hensiktsmessig kan man inngå avtale om arbeid hjemmefra.

Selv om det er kommet inn flere viktig tekstlige endringer som er av stor betydning for legene, mener Henriksen at det ikke er mer enn det burde være nå.

– Sykehusene er avhengige av høy kompetanse for å løse samfunnsoppdraget sitt, og da må leger også ha rammer som gjør at de vil bli værende i sykehusene. Kompetanse koster, men mangel på kompetanse koster mer. Derfor burde ambisjonsnivået for nødvendig utvikling vært høyere enn det vi ser i dag, sier Henriksen.

– Nå er vi enige om å fortsette dialogen om en del av disse temaene, det er viktig. Samtidig har vi i årets forhandlinger tatt opp en rekke problemstillinger som vi mener er av stor betydning for medlemmene, og som vi tror kan være viktig for at sykehusene fortsatt skal være attraktive arbeidsplasser, avslutter hun.

Nå starter de lokale forhandlingene. Der skal overlegenes lønnsoppgjør forhandles, i tillegg til tekstlige endringer i de lokale B-delsavtalene. I det sentrale oppgjøret er det også avtalt noen protokolltekster som skal følges opp lokalt. Når de lokale forhandlingene er ferdige vil det bli gjennomført en sentral avsluttende forhandling. Hovedoppgjøret er avsluttet, og resultatet gjeldende, først når det er enighet i de sentrale avsluttende forhandlingene.

Hele protokollen kan du lese her.

Er du medlem i Ylf og lurer litt mer på dette med tariffavtaler og hvordan arbeidshverdagen vår styres? Da kan du logge deg inn på ylf.no og se opptak fra våre medlemsmøter hvor dette forklares.