Klinisk-akademiske leger – et legeliv i spagat

Introduksjon

Leger med vitenskapelig kompetanse er avgjørende for kvalitet i pasientbehandlingen, relevant forskning og rask omsetting av ny kunnskap i klinisk praksis. Styrking av klinisk forskning og kvalitetsforbedring understrekes i politiske styringsdokumenter, nasjonale handlingsplaner og i Legeforeningens strategier (18). Klinisk-akademiske leger, som kombinerer klinikk med forskning og undervisning, spiller en nøkkelrolle i dette samfunnsoppdraget. Det har manglet en samlet oversikt over hvordan leger som arbeider med forskning og annet akademisk arbeid faktisk har det. Denne nasjonale medlemsundersøkelsen er gjennomført for å kartlegge lønns- og arbeidsvilkår, organisering av kombinerte stillinger, og sentrale hindre for rekruttering til forskning og bærekraftige klinisk akademiske karriereløp.

Metode

Medlemsundersøkelsen «Legeforeningens medlemsundersøkelse om forskning og annet akademisk arbeid 2025» ble gjennomført blant yrkes aktive medlemmer i Ylf, Of og LVS via Questback. Totalt svarte 3911 av 20,554 inviterte medlemmer (19 %). Undersøkelsen er utarbeidet av Ylf, Of og LVS med utgangspunkt i en undersøkelse fra 2021.

Resultater

Kun 61 % av legene aktive innen akademia hadde en lønnet vitenskapelig stilling, og om lag tre av fire av disse var deltidsstillinger. Nær halvparten oppga undervisning (48 %) og veiledning (48 %) som del av den viten skapelige stillingen. En betydelig andel leger rapporterte omfattende ulønnet akademisk arbeid utenfor ordinær arbeidstid. Dette arbeidet tilsvarer anslagsvis 113–222 årsverk blant leger med vitenskapelig stilling og 66–154 årsverk blant leger uten i undersøkelsen. Ekstrapolert til hele medlemsmassen for Ylf, Of og LVS tilsvarer dette mellom 358–752 ulønnede årsverk årlig. Det ble rapportert betydelig lønnsforskjell mellom kliniske og vitenskapelige stillinger (Figur 1). Omtrent én av tre oppga mer enn 400 000 kroner lavere årslønn i vitenskapelig stilling, med størst forskjell blant overleger, der halvparten rapporterte tilsvarende lønnstap.

Blant leger med vitenskapelig stilling arbeidet 70 % også klinisk. Av disse oppga 78 % tap av forskningstid til fordel for kliniske oppgaver, og 28 % tapte tid ukentlig eller daglig (Figur 2). Over halvparten oppga at tapt forskningstid sjelden eller aldri ble gitt tilbake (Figur 3). Én av fem med vitenskapelig stilling rapporterte høyt eller svært høyt stressnivå. Stressnivået var høyest blant leger i kombinerte stillinger, førsteamanuenser og blant dem som rapporterte mest ulønnet akademisk arbeid (Figur 4). Alle respondentene fikk spørsmål om hva de mente var de viktigste hindrene for rekruttering til forskning (Figur 5). De to viktigste var:

1) For lav lønn (46 %)

2) For lite muligheter til å kombinere forskning og klinikk (26 %)

Videre ble alle spurt om hva som er det viktigste for Legeforeningen å prioritere i videre påvirkningsarbeid og lønnsforhandlinger (Figur 6). De høyest prioriterte satsningsområdene var:

1) Klinikerlønn for leger som forsker (48 %)

2) Økt PhD-tillegg (10 %)

3) Individuelt tillegg for leger som forsker (9 %)

4) Bedre uttelling for forskning i kompetansestigen for LIS (8 %)

Diskusjon og videre anbefalinger

Forskning er en lovpålagt hovedoppgave i spesialisthelsetjenesten og en sentral forutsetning for høy kvalitet i pasientbehandlingen. Likevel viser denne undersøkelsen at klinisk forskning i praksis ofte er svakt prioritert og mangelfullt tilrettelagt. Resultatene indikerer at leger som bidrar til forskning og undervisning i stor grad gjør dette på bekostning av lønn, fritid og bærekraftige arbeidsforhold.

Et hovedfunn er omfanget av ulønnet akademisk arbeid. Leger med og uten vitenskapelig stilling bidrar samlet med et betydelig antall årsverk uten kompensasjon. Flertallet av leger i vitenskapelig stilling arbeider klinisk, men funn tyder på at delte stillinger i liten grad fungerer etter intensjonen. Klinikken «spiser» forskningstiden: over tre av fire taper forskningstid til kliniske oppgaver, ofte uten å få tiden tilbake. Når 50/50-stillinger i praksis blir 70/70, undergraves både kvalitet og rekruttering. Resultatene viser en tydelig sammenheng mellom økende antall timer ulønnet overtid og høyere grad av opplevd stress. Forskningsaktivitet forventes, men verdsettes ikke økonomisk eller organisatorisk. Kombinert med dokumentert lønnsgap mellom kliniske og vitenskapelige stillinger fremstår dagens modell som rekrutteringshemmende. Særlig tydelig er dette blant overleger, der halvparten rapporterer mer enn 400 000 kroner lavere årslønn i vitenskapelig stilling sammenliknet med klinisk stilling.

Den ferske rapporten om klinisk akademiske karriereveier fra Helse Midt (9) beskriver økende rekrutteringsutfordringer og speiler utfordringene synliggjort i resultatene fra medlemsundersøkelsen. Klinikere forlater akademiske bistillinger fordi arbeidsbelastningen er uhåndterlig og heller ikke tilstrekkelig verdsatt, og doktorgradsstipend lyses ut uten søkere med relevant fagbakgrunn (9).

Medlemsundersøkelsen vår viste at 46 % av legene som ikke forsket i dag rapporterte for lav lønn og 26 % for lite muligheter for å kombinere forskning og klinikk som største hindre for rekruttering til forskning. For LIS var det i tillegg lite uttelling for forskning i kompetansestigen og spesialisering som ble trukket frem. Fordypningsstillinger er populære, men utgjorde kun 2 % av alle i vitenskapelig stilling.

Et sentralt prinsipp for klinisk-akademiske karriereløp må være at leger ikke taper lønn ved å bidra til forskning og utdanning. Kombinerte stillinger må ha reell skjerming av forskningstid, forutsigbare rammer og økonomisk likeverdighet med klinisk arbeid. Forskning bør kunne integreres gjennom hele legekarrieren – fra LIS til overlege. Ulike modeller for akademiske karriereløp kan gjøre akademia mer attraktivt, og rapporten fra Helse Midt viser blant annet til region Skåne i Sverige og Kings College i London, UK, som inspirasjonskilder (9).

Ny Nasjonal handlingsplan for kliniske studier og klinisk forskning 2026-2036 (3) er ambisiøs, men uten samtidig styrking av økonomiske og strukturelle rammer risikerer planen med tiltak å forbli et luftslott. Regjeringens mål for perioden er blant annet dobling av forskningsårsverk i klinisk forskning innen 2036, samt årlig økning i pasienter som deltar i klinisk forskning. Det er beskrevet behov for dimensjonering av doktorgrader, samt mer attraktive forskerkarrierer i klinisk forskning inkludert økning i antall delte stillinger. De regionale helseforetakene skal utvikle et rammeverk for strukturerte akademiske karriereveier i spesialisthelsetjenesten myntet på helsepersonell som parallelt ønsker å bidra i klinikk, forskning, innovasjon og utdanning. Økt bruk av aktivitetsbasert finansiering alene vil neppe løse problemet dersom klinisk forskning fortsatt konkurrerer med pasientbehandling om tid og ressurser.

Den markante nedgangen i rekruttering til forskerlinjen og doktorgradsprogrammene blant leger ved de fire største universitetene fra 2015-2024 understreker alvoret (personlig kommunikasjon). Opptaket til Forskerlinjen har nasjonalt falt med 42 % fra høyeste nivå i perioden til 2024, og antall søkere er redusert med 49 % siden 2019. Tilsvarende er det registrert en reduksjon i opptak av leger til doktorgradsprogrammene på 24 % på landsbasis, med variasjon mellom universitetene (17–44 %).

Undersøkelsen viser tydelig hva som må prioriteres for å snu utviklingen:

Klinikerlønn for leger som forsker, bedre PhD-tillegg, individuelle tillegg og bedre uttelling for forskning i LIS-løpet. Like viktig er reelt skjermet forskningstid i kombinerte stillinger. Uten strukturelle og økonomiske forbedringer vil gapet mellom politiske ambisjoner og klinisk virkelighet bestå, med konsekvenser for både rekruttering, kvalitet og bærekraft i klinisk forskning.

• Definere klinisk-akademiske karrieveier med delte/kombinerte stillinger som sikrer reell progresjon i både klinikk og akademia.
• Konkurransedyktige lønns- og arbeidsvilkår, med klinikerlønn, skjermet forskningstid og full kompensasjon ved tap av forskningstid til fordel for klinikk. 

På vegne av arbeidsgruppen bak rapporten «Legeforeningens medlemsundersøkelse om forskning og annet akademisk arbeid 2025:» Marit Vindal Dyreborg Forslund, Einar August Høgestøl, Rannei Hosar, Cassandra Frisvoll, Bjørnar Grenne, Lindy Jarosch-von Schweder og Erle Refsum.

Marit Vindal Dyreborg Forslund

Lindy Jarosch-von Schweder

Einar August Høgestøl

Erle Refsum