Sommerprat om LIS1: – Det må være rom til å være ny

– Dette er et viktig gjennomslag. Ikke bare for Ylf, som har jobbet for dette over flere år, men også for fremtidens leger og pasienter, sier Henriksen og fortsetter:

– LIS1-tjenesten er en god og viktig del av spesialistutdanningen, og det er viktig at vi bevarer innhold og formål, men ordningen slik den er i dag fungerer ikke godt nok.

Hun er klar på hva hvilke utfordringer arbeidsgruppen må finne løsninger på.

– Det ene handler om kapasitet. Det er rett og slett ikke nok LIS1-stillinger til å møte behovet vi har. Vi vet at vi mangler spesialister, og starten på den utdanningsløypa er LIS1. Da må antallet LIS1-stillinger harmonere med behovet.

Videre trekker Henriksen frem søknadsbasert opptak som en stor utfordring.

– Det er vanskelig for sykehusene å skille søkerne fra hverandre. Relevant jobberfaring blir en av de få kriteriene som kan gi utslag, og derfor prioriterer mange medisinstudenter jobb fremfor studier når de får lisens, og at de tidlig på studiet bruker mye energi på å bygge "riktig" CV.

Hun påpeker at dette har skapt et paradoks:

– Det er blitt slik at man nærmest må ha erfaring som lege for å få sin første egentlige legejobb. Det mener jeg er problematisk.

På spørsmål om hvordan Ylf har jobbet for å løfte disse problemstillingene, er Henriksen klokkeklar.

– Dette er et klassisk eksempel på at langsiktig påvirkningsarbeid virker. Vi har gjentatt budskapet vårt over tid, brukt fakta og vært i dialog med beslutningstakere.

Samtidig peker hun på virkningen av at flere aktører har løftet de samme problemene.

– Dekanene ved universitetene har vært tydelige på at dagens ordning påvirker studiekvaliteten negativt. Sykehusene opplever også at systemet er svært ressurskrevende å administrere. Når mange ser de samme utfordringene fra ulike ståsteder, blir det vanskeligere å overse.

Til tross for at gjennomgang av LIS1-ordningen har stått høyt på Ylf sin agenda i lang tid, og til tross for god drahjelp fra andre universitetene og sykehusene: At regjeringen nå så det samme behovet kom brått på.

– Jeg ble faktisk litt satt ut da helseminister Jan-Christian Vestre ikke bare sa at ordningen skal gjennomgås, innrømmer Henriksen.

At Ylf skal sitte i arbeidsgruppen og ha en sentral rolle i arbeidet videre, gjorde enda større inntrykk på henne.

– At helseministeren ønsker at vi skal være så tett involvert, opplever jeg som en tillitserklæring. Det viser at han mener vi har en viktig stemme, ikke bare i denne saken, men også på et mer overordnet plan. For alt henger jo sammen med alt.

Henriksen legger ikke skjul på at hun er stolt.

– Jeg tillater meg å være litt stolt av både Ylf og Legeforeningen når vi får være med på den måten. For oss er det et tegn på at arbeidsmåten vår fungerer, at vi faktisk blir hørt. Det viktigste er likevel hva dette kan bety for helsetjenesten.

Hun håper arbeidet kan føre til en ordning som gir tryggere overganger inn i legeyrket.

– Studentene må kunne prioritere studiene sine uten den store bekymringen for om de får LIS1. Og vi må unngå at uerfarne leger presses inn i for avanserte oppgaver for tidlig. Det handler både om kvalitet og pasientsikkerhet.

– Hvordan ser LIS1-ordningen ut på andre siden av arbeidet, håper du?

– Jeg håper vi finner en løsning som legger mindre press på studentene og som reduserer betydningen av individuelle prestasjoner i intervjuer og søknadsprosesser. Kanskje blir det en mellomting mellom dagens modell og den gamle trekningen? Og så håper jeg at kapasiteten dimensjoneres etter fremtidens behov.

-Selvsagt skal leger også måtte søke på jobber, det er ikke det som er problemet. Problemet er at LIS1-tjenesten er så nært vi kommer en plikttjeneste for å få jobbe som lege, og da er det urimelig at det er der flaskehalsen og kravet til individuell prestasjon er høyest.

Henriksen var selv en del av den gamle turnusordningen, der plassene ble fordelt gjennom trekning. Erfaringene fra starten av legekarrieren har likevel preget synet hennes på hva nyutdannede leger trenger.

– Det viktigste er at det må være lov å være ny. Man skal kunne komme på jobb uten å kunne alt. Hele poenget med spesialistutdanningen er jo nettopp at man skal lære.

Hun er bekymret for at mange unge leger i dag får for mye ansvar for tidlig.

– Når nyutdannede leger settes i roller med store forventninger før de har fått den nødvendige oppfølgingen og utdanningen, kan gapet mellom ansvar og kompetanse bli for stort. Det kan være en krevende start på legelivet.

– Helt til slutt: Mange sommervikarer er nå ute i norske sykehus. Har du en opplevelse eller refleksjon du vil dele?

Henriksen smiler når hun tenker tilbake på sin første jobb med lisens.

– Jeg husker hvor rart det føltes at navnet mitt sto på vaktlista. Plutselig var det jeg som hadde callingen og ansvaret. Det var både litt skummelt, stort og veldig fint.

Hun var heldig med arbeidsmiljøet, forteller hun.

– Jeg kom til et sted der folk var opptatt av å hjelpe og støtte. Det lærte meg at det er helt ufarlig å stille spørsmål. Ingen forventer at du kan alt.

Og det er nettopp det rådet hun vil sende videre til sommerens unge leger.

– Etter hvert som jeg har fått mer erfaring selv, har jeg blitt mer bekymret for dem som ikke spør enn for dem som ber om hjelp. Så spør når du er usikker.

Hun håper sommerens vikarer også husker hvorfor de valgte yrket.

– Vi er utrolig privilegerte som får møte mennesker i sårbare situasjoner og faktisk gjøre en forskjell. For oss kan en diagnose fort bli rutine, men for pasienten er det kanskje den viktigste og vanskeligste dagen i livet. Å få være til stede i det, og hjelpe, er noe av det fineste med å være lege.