Nordiske yngre leger samlet i Oslo

Nordisk råd for yngre leger (NRYL) går av stabelen én gang i året, og i år var det Yngre legers forening som var vertskap.

For Ylf er det nordiske samarbeidet viktig.

– Å kunne møtes for å lære av hverandres erfaringer og kunnskap, og diskutere temaer som er aktuelle i de ulike landene, er nyttig i arbeidet for både medlemmene og helsetjenesten, sier Ingeborg Henriksen, leder i Yngre legers forening.

Til tross for ulik organisering av helsetjenesten og ulike forhold i samfunnet, står de nordiske foreningene overfor mange av de samme utfordringene: Hvordan sikre nok leger, gode utdanningsløp, attraktive arbeidsplasser og en god legehverdag for medlemmene.

Et gjennomgående tema under møtet var hvordan arbeidsmarkedet for leger er i endring. Alle de nordiske landene opplever problemer knyttet til spesialistutdanning, rekruttering og geografisk fordeling av leger, samt når det kommer til blant annet kapasitet i helsetjenesten, samhandling og økonomiske utfordringer i sykehus og kommuner.

– Det forteller at de problemene vi opplever i helsetjenesten hos oss i dag, handler om noe mer enn organisering alene. Norge er det eneste nordiske landet med legevaktsordninger, og i alle de andre landene er leger i kommuner og på sykehus organisert på samme nivå, som to eksempler på store forskjeller i helsetjenesten. Det er nyttig å vite når vi nå går inn i diskusjoner om hvordan helsetjenesten i Norge skal organiseres i fremtiden, sier Henriksen.

I Sverige er det rekordlange køer blant nyutdannede leger som venter på nødvendige stillinger for å komme videre i utdanningsløpet. Samtidig mangler landet spesialister, og spesialistutdanningen beskrives som en flaskehals. Danmark står i en motsatt situasjon med et stort overskudd av leger, men også der er det mangel på spesialister og stor konkurranse om utdanningsstillingene som utgjør starten på spesialistutdanningen.

På Island er utfordringene særlig knyttet til at mange leger reiser utenlands for å spesialisere seg og ikke kommer tilbake. Dette bidrar til spesialistmangel, spesielt utenfor de største byene.

Noe som gjorde særlig inntrykk på Henriksen under årets møte, var situasjonen i den finske helsetjenesten.

Ansatte i den offentlige helsetjenesten jobber under krevende forhold, samtidig som mange yngre leger velger bort spesialisering. Flere trekkes mot private helseaktører, som tilbyr andre arbeidsvilkår og i stor grad domineres av noen få store selskaper. Dette bidrar til mangel på leger og spesialister i store deler av helsetjenesten.

– Tyngden i pasientbehandlingen i den offentlige helsetjenesten er stor, og det mangler mange leger. Samtidig tilbys ikke studenter lenger den nødvendige praksisen de trenger for å fullføre grunnutdanningen sin, noe som skaper stor usikkerhet. Dette er en utvikling som bekymrer meg, sier Henriksen.

Under møtet fortalte de finske representantene, Arina Semenova og Hanna Kilpi, om økende administrativ belastning, utfordringer med journalsystemer, og da særlig Apotti som er den finske versjonen av Helseplattformen, og manglende finansiering av kompetanseutvikling. Samtidig opplever de at yngre leger i flere tilfeller ikke får jobbene de trenger for å fullføre spesialistutdanningen.

Den danske delegasjonen orienterte også om den nye felles overenskomsten som nylig er inngått for legespesialister og overleger. I Danmark er Yngre legers forening, Overlegeforeningen og Sjefslegenes forening selvstendige forhandlere og de har hver sin tariffavtale. Dette er i motsetning til hos oss, hvor det er Legeforeningen som er ansvarlig for forhandlingene i samarbeid med Ylf og Overlegeforeningen. Den nye avtalen er derfor noe helt nytt. Avtalen skal blant annet bidra til tydeligere karriereveier og større fleksibilitet i arbeidslivet for spesialistene. En ny ordning gjør det mulig å disponere deler av lønnen til ekstra fri, lønn eller pensjon.

Delegasjonen fortalte også om de krevende forhandlingene som lå bak den nye felles overenskomsten. Særlig regler for vaktarbeid og kompensasjon ved nattarbeid hadde vært gjenstand for omfattende diskusjoner før partene kom til enighet.

For deltakerne på møtet ga den danske gjennomgangen et innblikk i hvordan kolleger i andre land forsøker å møte utfordringer knyttet til rekruttering, arbeidsbelastning og behovet for fleksibilitet gjennom ulike faser av yrkeslivet.

– Presentasjonen fra Danmark viste også tydelig at vi har mye å vinne på å samle legemiljøet under en fane. Det at Yngre legers forening her hjemme er en del av Legeforeningen, gjør at vi står sterkere både politisk og under forhandlinger, avslutter Henriksen.