Fysikalsk medisin og rehabilitering: – Et reddet liv skal også leves

Det var litt tilfeldig at Mari valgte akkurat fysikalsk medisin og rehabilitering som spesialitet. Interessen for fysisk aktivitet og idrett har alltid vært der, og hun var nysgjerrig på idrettsmedisin. Etter LIS1 var hun likevel innom både jobb på indremedisinsk avdeling og et fastlegevikariat, før hun havnet «riktig». 

- Jeg savnet å kunne tilby noe mer til pasientene enn medisiner, minnes hun. 

Det var en venninne som tipset henne om spesialiteten fysikalsk medisin og rehabilitering.

- Det å kunne jobbe med pasientens egne ressurser og mestringstro var noe som umiddelbart fanget interessen min, sier Mari. 

Veien gikk videre til sengeposten, deretter til poliklinikken. Så falt alle brikkene på plass.

- Jeg innså hvor gøy denne spesialiteten var. Det var dette jeg ville drive med videre.

I dag bor Mari i Tønsberg og jobber på poliklinikken ved Kysthospitalet i Stavern. I tillegg sitter hun i styret til Norsk forening for fysikalsk medisin og rehabilitering. 

En typisk arbeidsdag starter med å lese seg opp om dagens pasienter eller undervisning. 

- Undervisningen er gjerne et tverrfaglig fagmøte med ulike temaer hver dag. Vi tar blant annet opp problemstillinger innen muskel- og skjelettsykdommer, utmattelse eller andre relevante tilstander. I tillegg kan vi drøfte og diskutere pasienter eller annet faglig innhold, forteller hun.

Resten av dagen går til pasientkonsultasjoner, hvor det er satt av omtrent en time per pasient. Det er mye sammenlignet med mange andre spesialiteter – og nettopp derfor trives Mari så godt på jobb.

Mari beskriver at det mest givende med spesialiteten er å jobbe med pasientens egen mestringstro og lete etter svar der pasienten ikke har fått det før. 

- Ofte er det pasienter som har fått høre mye om hva som ikke feiler dem, hvilken behandling som ikke kan tilbys og veldig lite om hva som kan gjøres for å bedre deres livskvalitet, utdyper hun.

Hun mener fagets største styrke ligger i å kunne tilby både god veiledning i pasientens faktiske plager og ulike forklaringsmodeller tilknyttet disse, samt at man får en helhetlig tankegang. 

- Det er viktig å møte pasienten der de er. Vi er ute etter å skape nysgjerrighet slik at de selv har lyst til å høre mer av hva vi tenker problemstillingen deres kan være. Når vi lykkes med dette, kjennes det veldig givende og spennende. 

For å få dette til, løfter Mari frem viktigheten av terapeutisk allianse og troverdighet. 

- Vi bruker god tid på anamnese og undersøkelse, slik at vi oppfattes som troverdige og at vi tar pasienten på alvor, før vi som regel presenterer noe ganske annerledes enn det de har hørt før, påpeker hun. 

Pasientens grunninnstilling bidrar til å avgjøre hvor krevende en konsultasjon kan bli. 

- Vi bruker ofte konseptet om en pasient er usikker eller sikker, altså om de selv mener de vet hva som er galt og dermed ikke er åpne for en ny vinkling, eller om de er litt usikre på årsaken til plagene og dermed kanskje mer mottakelige for nye innspill.

En annen ting hun setter stor pris på ved arbeidshverdagen, er at du ikke står alene i den. 

- Overlegene på avdelingen har åpen dør, og det er lav terskel for å drøfte for eksempel utredning og videre plan hos ulike pasienter, forteller Mari. 

Hun jobber også tett med andre faggrupper. Ortopedi er en spesialitet som de ofte deler pasientgruppe med. 

- De kan videresende pasienter dersom de vurderer at det ikke er operasjonsindikasjon. Pasienter kan også komme til oss for en førstegangsvurdering, der vi vurderer om det er behov for videre henvisning til ortoped. 

En spennende utvikling innenfor fagfeltet, er at det jobbes med å få til et godt samarbeid også med andre spesialiteter. 

- Uspesifikke plager finnes innenfor alle fagfelt, ikke bare i muskel- og skjellettfeltet, og vår arbeidsmåte kan benyttes hos andre problemstillinger og organsystemer, understreker hun.

Mari løfter frem at det er flere misoppfatninger om fagfeltet deres og et stort spenn i hva de jobber med. 

- Mange tror vi jobber som fysioterapeuter, eller at de ikke vet vi eksisterer eller er usikre på hva vi jobber med. Det er et veldig bredt fagfelt, som omfavner blant annet den fysikalskmedisinske delen med muskel- og skjelettsykdommer, mer generaliserte og uspesifiserte plager og rehabilitering. 

Slagordet til foreningen er «et reddet liv skal også leves». 

- Det er viktig å huske at alle pasientene man jobber hardt for å redde på akuttsykehus er mennesker som skal leve livet sitt videre. Dette er noe pasienter ofte trenger hjelp med. Vi vil kunne gi de livsmestringen tilbake, enten tilsvarende det de hadde før, eller tatt i betraktning det de har vært igjennom, avslutter hun.