Nyheter > Aktuelt

Legeforeningens president Marit Hermansen og Spekterdirektør Anne-Kari Bratten er klare for nye runder ved forhandlingsbordet. Foto: Julie Kalveland

A2-forhandlingene starter opp igjen i dag 8. juni etter en pause siden midten av mai. Hva vet vi om hva partene diskuterer innenfor lukkede dører i forhandlingsrommet?

Legeforeningen ba om pause i A2-forhandlingene allerede samme dag som de kom i gang 18. mai i år. Begrunnelsen for pausen var at man fant det «hensiktsmessig» at partene gikk fra hverandre, uten at dette ble forklart nærmere. A2-forhandlingene er lukkede, og det er lite informasjon som slipper ut fra forhandlingene før man offisielt vet om partene har landet en enighet eller ikke. Noen temaer er det allikevel svært sannsynlig at kommer opp til diskusjon i årets forhandlinger.

Arbeidstidsbestemmelser

Fra Legeforeningens tillitsvalgte har det vært knyttet stor spenning til årets oppgjør, ikke minst på grunn av det økende arbeidsgiverfokuset på utvidet arbeidstid og på nye arbeidstidsordninger. Arbeidsgiversiden har vist tydelig interesse for å endre på gjeldende avtaler om arbeidstidsbestemmelser. Spekter-direktør Anne-Kari Bratten skrev i en kronikk tidligere år: «Hvilke arbeidstidsbestemmelser stammer fra en tid da forbrukere, pasienter og publikum hadde lavere forventninger til åpningstider og effektiv bruk av skattepengene?», og konkluderte med at «Tariffavtalene er sentrale virkemidler for å sikre et seriøst og velfungerende arbeidsliv, men oppslutningen om dem vil forvitre hvis de ikke kan endres når samfunnet og markedet endrer seg.» Med dette som utgangspunkt, vil det ikke være overraskende om Spekter ønsker å berede grunnen for å endre måten man jobber på sykehus i dag gjennom årets hovedoppgjør.

Individuelle tjenesteplaner

Ved flere sykehus har man allerede begynt å teste ut alternative måter å planlegge legers arbeidstid på. Tillitsvalgte forteller at ledelsen ønsker større fleksibilitet i hvordan legenes tjenesteplaner settes opp, og flere steder ønsker man å erstatte en langvarig praksis med rullerende tjenesteplaner hvor alle legene jobber etter samme plan, til individuelle tjenesteplaner hvor planene tilpasses for hver enkelt lege. Slik kan man for eksempel sørge for at vaktarbeid legges til perioder uten forventet fravær.

Foretakstillitsvalgt ved Sykehuset i Østfold, Kristin Kornelia Utne, kan bekrefte at individuelle tjenesteplaner er i ferd med å gjøre sitt inntog.


– Administrerende direktør ved sykehuset hos oss formidlet denne uken at alle legene ved sykehuset nå skal få kalenderplaner, forteller hun.

 

– Vi er bekymret for denne utviklingen», sier Utne. – Denne typen årsplaner er svært omdiskuterte og vil i prinsippet medføre at leger mister sitt kollektive forhandlingsvern. I stedet må man individuelt forhandle om sin egen tjenesteplan.

 

Sykehuslegene ser ut til å stå samlet i sin skepsis til individuelle tjenesteplaner. Representanter både fra Overlegeforeningen og Yngre legers forening har skissert det de oppfatter som farene ved en slik ordning i tidligere artikler her på yngreleger.no. «Å avtale carte blanche adgang til titusener av individuelle tjenesteplaner utenfor lovens bestemmelser er uansvarlig, og uaktuelt», skriver Anne Karin Rime fra Overlegeforeningen. Christopher Kvistad fra Ylf følger opp: «Det er farlig – for legers utdanning, kvaliteten på helsetjenesten og ikke minst for pasientenes sikkerhet

Partene ser altså ut til å stå et godt stykke fra hverandre når det gjelder ønsker for hvordan legenes arbeidstid skal planlegges, og «kampen om tiden» vil kunne komme til å stå sentralt i dette oppgjøret.

Gravide leger og vaktfritak

En annen sak som har fått mye oppmerksomhet det siste halvåret, er de gravide sykehuslegenes situasjon etter at en praksis med automatisk vaktfritak i siste trimester ser ut til å forsvinne. Dette som resultat av en dom i Arbeidsretten om hvordan bestemmelsen om gravide under § 3.6.4 Fritak for vakt skal forstås. Ylf og Legeforeningen mener at dette svekker de gravide legenes vern, mens Spekter fremholder at alle fremdeles har rett på individuell tilrettelegging ved behov.  Legeforeningen mener at vaktarbeid i mange tilfeller er av en slik karakter at det er unødvendig å vurdere tilrettelegging for hver enkelt gravid, og at terskelen om å be om tilrettelegging kan bli for høy. Legeforeningen ser alvorlig på saken, noe som understrekes av at Landsstyret vedtok en resolusjon med tittelen «Gravide leger må gis rett til vaktfritak i siste trimester» på årets landsstyremøte. Det er derfor ikke usannsynlig at Legeforeningen vil ønske å få løst situasjonen for gravide leger i årets forhandlinger.

Hva skjer nå?

Fristen for å komme til enighet kan forskyves videre utover sommeren, men dersom partene ikke ser noen mulighet for å bli enige, ender forhandlingene i brudd. I så fall vil Riksmeklingsmann kobles inn for å mekle mellom Spekter og Legeforeningen. Om dette er aktuelt, er alt for tidlig å si, ifølge Legeforeningens forhandlingsdelegasjon.

 

– Vi har dialog med Spekter, det er foreløpig det eneste jeg kan formidle. Vi kommer tilbake med mer informasjon så snart vi har noe, sier Ylf-leder Christer Mjåset.  


Her kan du lese hva Mjåset har skrevet om årets forhandlinger tidligere. Yngreleger.no kommer til å følge forhandlingene videre. Følg med for å holde deg oppdatert om hva som skjer!

Kommenter gjerne denne artikkelen!

Kommentaren må diskutere eller kommentere innholdet i artikkelen på saklig vis og kan inneholde maksimalt 2000 tegn. Behandle andre debattanter med respekt og unngå personangrep. Kommentarer må undertegnes med fullt navn. E-postadressen brukes kun av redaksjonen ved behov for å kontakte innskriver. Alle kommentarer godkjennes av redaksjonen før de publiseres i kommentarfeltet (kan ta inntil ett døgn), og kommentarer som ikke møter retningslinjene vil bli slettet.

Kommentarer