Viktigste hovedoppgjør på lang tid

Hvert annet år åpnes tariffavtalen mellom Akademikerne og arbeidsgiverorganisasjonen Spekter for reforhandling. Dette kalles et hovedoppgjør, og i år skal dette finne sted. De ulike delene av avtalen åpnes stegvis. Den 19. april kom partene til enighet om den såkalte A-delen, og i dag, 18. mai, åpnes forhandlingene rundt A2-bestemmelsene som regulerer konkrete forhold for leger ansatt i helseforetak, deriblant omfattende unntak fra Arbeids- og miljøloven (AML). Partene er forventet å komme til enighet innen 3. juni. Hvis ikke, vil forhandlingene gå til mekling.

Ser man tilbake på det forrige hovedoppgjøret i 2014, var det så vidt man unngikk streik på høstparten det året. Partene stod lenge langt fra hverandre. Spekter ønsket å innføre en betydelig utvidelse av dagarbeidstiden for leger med argumentasjon om at man trengte mer fleksibilitet for å møte sykehusenes behov. Legeforeningen på sin side ønsket å beholde dagarbeidstid mellom 07-17 og samtidig innføre faste stillinger for leger i spesialisering. Til slutt falt man ned på et kompromiss:

 

«Arbeidstid som ikke er vakttjeneste legges som hovedregel i tidsrommet mellom kl. 07.00 og 18.00 i ukens 5 første dager. Leger som ikke går vakt kan i tillegg pålegges kveldsarbeid frem til kl. 19.00 i ukens 5 første dager inntil 1 gang per måned i gjennomsnitt.»

 

En av Legeforeningens betingelser for å inngå en avtale i 2014, var at forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker måtte få et løft de kommende to årene. Arbeidstidsundersøkelser hadde vist at leger opplevde betydelig belastning på jobb, spesielt knyttet til vaktarbeid. Den samme undersøkelsen viste også at norske leger jobbet «et helt Ahus» i overtid hvert eneste år gratis. Dette mente man ikke kunne fortsette.

Legeforeningen har i år gjort de samme undersøkelsene som i 2014, og resultatene viser i liten grad endring fra den gang, snarere enforverrelse.

Det siste året har vi også fått rapporter om dårlig klima mellom tillitsvalgte og lokale ledere. Dette gjelder særlig ved Oslo universitetssykehus (OUS) og Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN). Sistnevnte kommer svært dårlig ut i en pasientsikkerhetsundersøkelse: Over halvparten av de ansatte synes rett og slett at det er ubehagelig å melde fra om avvik. Det er i dette klimaet at vinterens debatt om fryktkultur har vist seg å være ganske så aktuell. For selv om det er viktig at forsvarligheten ved dagens arbeidshverdag ikke kompromitteres, er det til syvende og sist pasientene det handler om.

Til sist må man ikke glemme arbeidsrettssaken fra desember 2015 der Spekter vant frem med en innsnevrende forståelse av tilrettelegging for gravide i siste trimester. Resultatet har medført alvorlige overtramp av lokale ledere i sykehus nå på vårparten av 2016. Mange gravide blir sykmeldt fordi de ikke får det vaktfritaket de kanskje trenger for å stå i jobb. Det er uheldig, og noe som er vanskelig å akseptere i Norge i 2016.

Vi ser at Spekter med leder Anne-Karin Bratten som talsperson, har forholdt seg musestille når det gjelder fryktkultur, og overlatt debatten til foretaksledere og politikere. Når det gjelder gravide, har hun gjentatte ganger forfektet en helt annen og rosemalt virkelighet enn det vi i Ylf beskriver, både lokalt og sentralt. Her gjenstår det et betydelig arbeid med å komme overens om hva som faktisk skjer mellom arbeidstakere og arbeidsgivere i norske sykehus.

Årets oppgjør handler like mye om å forsvare de vernene vi som leger har hatt, som å forbedre situasjonen i sykehusene. Således kan det utvikle seg til å bli det viktigste på veldig lang tid. Norske leger jobber mer enn det de aller fleste norske arbeidstakere gjør. Med omfattende unntak fra AML er det viktig å ha gode reguleringer som ikke åpner for misbruk fra arbeidsgiversiden. De hullene som eksisterer i regelverket i dag, må tettes. Det mente Legeforeningen i 2014, og vi fremmer det igjen i år.

Vi vil holde dere oppdatert på hva som skjer videre i forhandlingsforløpet her på yngreleger.no. Følg med!