Et steg tilbake for likestillingen

Artikkelen ble publisert i Forum 1/2016.

Frem til nå har bestemmelsen i A2 under overskriften «Fritak for vakt» i all hovedsak blitt praktisert slik at gravide i siste trimester har kunnet be om å bli tatt ut av vaktturnusen og heller jobbe full tid vanlig dagarbeid – uten å måtte fremlegge dokumentasjon fra egen lege e.l., og uten å miste tid til spesialiteten og gå ned i lønn. Arbeidsretten ga i fjor høst Spekter medhold i at bestemmelsen for gravides del kun kan tolkes som rett til redusert arbeidstid med maks 9 timers økter. Det betyr at høygravide nå forventes å utføre vaktarbeid på kveld og natt, med mindre man kan fremlegge legeattest på at slik arbeid medfører risiko for den gravide og/eller fosteret.

Ylf mener dette svekker gravide sykehuslegers rettigheter og har påpekt dette i flere oppslag i media den senere tid (1, 2). I tillegg har problemstillingen blitt belyst i sosiale medier hvor yngre leger har tatt bilde av seg selv med pute på magen og invitert Spekter-direktør Anne Kari Bratten med på vakt (med 15 kilos pute på magen), slik at hun selv kan oppleve hva det er hun forventer at høygravide leger skal stå i. Bratten har takket nei til dette tilbudet.

Bratten fremholder at arbeidsrettens avgjørelse ikke representerer et tap av rettigheter – den gravide har fortsatt mulighet til å be om tilrettelegging ved fremlegg av attest fra egen lege (3). Ylf frykter at endret praksis på dette området vil føre til at terskelen for å be om fritak for vakt vil bli høyere og at gravide som fint kan jobbe fullt på dagtid presses ut i sykemeldinger dersom arbeidsgiver ikke tilrettelegger.

Ylf-leder Christer Mjåset forteller at Ylf allerede har blitt varslet om flere situasjoner der gravide leger på ulike vis nå oppfordres til å sykemelde seg om de ikke føler seg komfortable med å gå vakter i slutten av svangerskapet.

- Dette er så klart uholdbart, sier Mjåset.

-  Gravide leger har i all hovedsak hatt vaktfritak frem til nå. Tidligere erfaringer med sykehusenes håndtering av gravide gjør at vi nå er bekymret for at denne praksisen vil endres. Gravide leger bør få tilrettelegging som andre arbeidstakere i det norske arbeidslivet. Det er mange som ønsker å fortsette i jobben sin selv om de er i siste trimester, og det er dårlig samfunnsøkonomi at arbeidsgiver da forsøker å skyve regningen over på NAV. Samtidig betyr sykmelding forlenget spesialiseringstid for involverte LIS, og det kan vi ikke akseptere fra et likestillingsperspektiv.

Hva kommer Ylf til å gjøre videre for å styrke situasjonen for gravide sykehusleger?

-  I første omgang gir vi bistand til alle som melder inn saker til oss. Det er veldig viktig å komme i dialog med arbeidsgiver om slik saker tidlig, slik at ingen ukultur brer seg. Samtidig jobber vi videre politisk for å synliggjøre at dette ikke er akseptabel arbeidsgiverpolitikk i Norge i 2016. Det virker som om alle unntatt Anne-Kari Bratten og Spekter så langt forstår dette.

For nærmere detaljer om dommen i arbeidsretten, se også artikkel om Legeforeningens saker i arbeidsretten ved advokat Bjørn Ove Kvavik.