Diskriminerende permisjonsordninger

Artikkelen ble publiset i Forum 1/2016.

Benedicte Meyer-Skjølingstad ble gravid mens hun jobbet som turnuslege, og terminen falt rett etter oppstart i kommunehelsetjenesten. Hun var tildelt turnusplass i Oslo kommune, og var ute i god tid med å informere kommunen om når hun ønsket å ta permisjon, og når hun skulle komme tilbake. Det viste seg å være starten på en lang prosess.

Kan du kort beskrive saken din?

- Jeg ønsket å være hjemme i 8 måneder med barnet, og ville komme tilbake til jobb etter endt permisjon. Jeg fikk beskjed om at det kun var mulig å starte i distriktsturnus på to faste datoer i året, hhv 1. mars og 1. september. Min permisjon startet 10. september, og jeg ønsket å komme tilbake i midten av mai året etter. Kommunen ga klar beskjed om at det ikke var mulig å komme tilbake i mai, jeg måtte velge mellom 1. mars eller 1. september, altså enten 6 måneder eller 12 måneder permisjon. Ettersom man ikke har foreldrepenger i 12 måneder, ville det siste alternativet innebære over 3 måneder uten inntekt for meg, i tillegg til forsinkelsen det ville medføre i arbeidslivet. 6 måneder permisjon følte jeg ble for lite.

Opplevde du at kommunen var behjelpelig for å prøve å løse problemet?

- Jeg opplevde overhodet ingen vilje fra kommunen til å tilrettelegge. Jeg opplevde også at de rett og slett ikke ville forholde seg til de aktuelle delene av lovteksten som støttet min sak. De viste til å ha konferert med fylkesmannen og Helsedirektoratet i sine svar til meg. Jeg ba også flere ganger om å ha et møte for å diskutere en løsning, men fikk aldri svar på disse henvendelsene. Kommunen sin manglende vilje til dialog var nok en viktig faktor for at jeg valgte å gå videre med saken, forteller Benedicte.

Benedicte valgte da å kontakte Legeforeningen.

- Kontakten med Legeforeningen opplevde jeg som en veldig formell prosess. Jeg måtte sende en skriftlig henvendelse, og det kan ta tid før man får svar. Det tok en stund før Legeforeningen «tok saken», og jeg følte at jeg måtte presse på litt selv. Jeg opplevde også kontakten som litt upersonlig; all korrespondanse har gått per mail og telefon. Jeg kunne nok ønsket meg et personlig møte med saksbehandler. Men når det er sagt, så har Legeforeningen gjort en kjempejobb når de først ble involvert!, sier Benedicte.

Saken ble av Legeforeningen tatt videre til Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO). LDO behandlet saken høsten 2015, og var klare i sin konklusjon: Oslo kommunes praksis ved gjeninntreden av turnusleger til turnusstillinger etter foreldrepermisjon er i strid med likestillingslovens §5 som omhandler diskriminering på grunn av nåværende, fremtidig eller tidligere permisjon i forbindelse med graviditet og foreldrepermisjon.

Hvordan opplevde du å få saken din opp for LDO?

- Jeg syntes det var veldig viktig å få vurdert saken hos LDO slik at jeg kunne få en avgjørelse, og det var en trygghet å ha Legeforeningen i ryggen. Jeg opplevde noen ganger saken som belastende, og lurte på om jeg var «vanskelig og kranglete». Jeg husker spesielt godt at jeg satt høygravid og skrev kommentarer og innspill til brev fra kommunen. Det opplevde jeg som en belastning. Det er også viktig å være klar over at saksbehandlingen i LDO tar tid, og jeg fikk ikke endelig svar i min sak før jeg var ferdig med turnustjenesten. Underveis i saksbehandlingen fant Oslo kommune en ledig plass til meg allikevel, slik at jeg kunne komme tilbake i mai som jeg ønsket. Det tror jeg ikke hadde skjedd hvis saken ikke hadde gått til LDO.

Vil du anbefale andre å gå videre med liknende saker? Har du andre tips eller råd til turnusleger i liknende situasjoner?

- Ja, det vil jeg absolutt anbefale. Jeg har ikke opplevd noen negative etterspill av denne saken, og jeg synes det er viktig å ikke være så redd for å si ifra! Hvis ingen gir beskjed så blir det heller ingen endring! fastslår Benedicte.

- Mitt tips er å ta kontakt med tillitsvalgt på det sykehuset man er ansatt, eller direkte med turnusrådet. Det var til god hjelp i min sak.

Dersom man går ut i permisjon i løpet av turnustjenesten, foreligger det en plikt for det enkelte turnussted å tilrettelegge for gjeninntreden på en måte som medfører at den enkelte lege i permisjon ikke får et unødvendig opphold i fortsettelse av turnustjenesten etter endt permisjon. Det er således den som skal ha permisjon som bestemmer og informerer arbeidsgiver om lengden på permisjonen. Arbeidsgiver kan ikke bestemme lengden på permisjonen, og heller ikke kreve at den arbeidstakeren kommer tilbake på et tidspunkt arbeidsgiver bestemmer.

Legeforeningen og turnusrådet får en rekke henvendelser om liknende saker og om kommuner som informerer om at det ikke er mulig å komme tilbake fra permisjon utenom 1 mars og 1. september. Dette har Likestillings- og diskrimineringsombudet nå konkludert med at er i strid med likestillingsloven. Henvendelsene vi får er sannsynligvis toppen av et isfjell, og mange turnusleger innfinner seg nok med å endre lengden på permisjonen. Dette har både sosiale og økonomiske konsekvenser. Man kan bli nødt til å ta ut ulønnet permisjon, og dermed lide et økonomisk tap. Av likestillingsloven følger det at den som er blitt diskriminert kan kreve oppreisning og erstatning, og i tilsvarende saker som Meyer- Skjølingstads, vil det kunne være aktuelt å kreve oppreisning og erstatning som skal dekke økonomisk tap som følge av diskrimineringen.

Skal du ut i permisjon og får beskjed om at du må komme tilbake på andre tidspunkter enn det du selv ønsker? Opplever du uklare prosesser fra kommunen, manglende svar eller andre utfordringer i forbindelse med permisjon i turnustjenesten? Ta kontakt med anjaheen@gmail.com. Vi hjelper deg videre!