2 av 3 dommer i Legeforeningens favør

Artikkelen ble publisert i Forum 1/2016.

Arbeidsretten er en særdomstol som behandler tvister om tolkningen av tariffavtaler. Legeforeningen vant frem i to av tre saker. Resultatet viser at arbeidsgiversiden i sykehus ikke overholder sine tariffavtalte forpliktelser.

Utdanningsfond III gir støtte til etter- og videreutdanning for leger i sykehus i henhold til retningslinjer for fondet. Fondet gir støtte til reise og opphold for leger som drar på kurs. Formålet med utdanningsfondet er å høyne og opprettholde det medisinskfaglige kunnskapsnivået blant leger ved å yte støtte til dekning av utgifter i forbindelse med kurs.

Fondet ble etablert i 1988. Økonomien har kommet over normaltarifforhandlingene, inntil det i 2000 ble avtalt en engangsavsetning i sykehusforhandlingene. Fra 2002 ble det avtalt en årlig avsetning til utdanningsfond III i overenskomstens del A2 mellom Legeforeningen og Spekter.

Bestemmelsen lyder slik:

§ 8.5.1 Utdanningsfond III

For å styrke helseforetakenes muligheter til å gi støtte til reise og opphold på innenlandske obligatoriske kurs for leger i spesialisering, innbetaler arbeidsgiver pr. 1. april årlig kr 2000,- pr. legeårsverk til utdanningsfond III. Beregningsgrunnlaget omfatter alle leger som er i arbeid i helseforetakene pr. 1. januar, med unntak av turnusleger og medisinstudenter.

Arbeidsrettssaken handlet om hvilke leger som er omfattet av sykehusenes forpliktelse til å innbetale 2000 kr pr legeårsverk til utdanningsfond III. Spekter mente at begrepet legeårsverk måtte tolkes innskrenkende slik at det bare gjaldt for stillinger hvor det stilles krav til at innehaveren er lege/har medisinsk embetseksamen/profesjonsstudiet i medisin. Leger ansatt i såkalte profesjonsnøytrale stillinger skulle således etter Spekters syn holdes utenfor. Spekters syn ble første gang fremført i 2011. Legeforeningen mente imidlertid at siden bestemmelsen bruker begrepet «alle leger», så betyr det at arbeidsgiver skal innbetale til utdanningsfondet for alle leger som er ansatt i helseforetakene uavhengig av hvilken type stilling disse innehar.

Arbeidsretten ga Legeforeningen medhold i vårt syn på beregningsgrunnlaget for innbetalingen til Utdanningsfond III. I sin domsslutning 10. november 2015 slår Arbeidsretten fast at beregningsgrunnlaget omfatter «alle leger som er i arbeid i helseforetakene, uavhengig av hva slags stilling disse innehar, med unntak av turnusleger og medisinerstudenter».  Dommen var enstemmig.

Avgjørelsen innebærer at helseforetakene ikke lenger kan unnta leger som er ansatt i profesjonsnøytrale stillinger fra innbetalingen til fondet. De helseforetak som de siste årene har innbetalt i tråd med Spekters syn, må nå tilbakebetale det resterende beløpet. Arbeidsrettens konklusjon er viktig av hensyn til økonomien i utdanningsfond III, og sikrer at utdanningsfond III kan opprettholde sitt nivå for dekning av kostnader for leger som skal på kurs.

Legers ukentlige arbeidstid er bygget opp av flere komponenter. Utgangspunktet er at legers alminnelige ukentlige arbeidstid enten er 35,5 timer eller 37,5 timer. Arbeidsgiver kan i tillegg til 35,5 eller 37,5 timer pr uke pålegge 2,5 timer pliktig utvidet arbeidstid (PUA). Den arbeidstid blir da minimum 38 eller 40 timer per uke. Arbeidstid utover 38/40 timer kan avtales med den enkelte lege, såkalt utvidet tjeneste/arbeidstid (UTA). Det vanligste er at tillitsvalgte i forbindelse med inngåelse av tjenesteplan også avtaler rammene for UTA. Samlet sett utgjør dette tjenesteplanens ukentlige lengde basert på en gjennomsnittsberegning. 

Elementer i ukentlig arbeidstid er således:

• Alminnelig arbeidstid (35,5 eller 37,5 t/u)   
• Pliktig utvidet arbeidstid - PUA (2,5 t/u)
• Utvidet tjeneste/arbeidstid – UTA          

Saken for Arbeidsretten dreide seg om underordnede legers (turnusleger og leger i spesialisering) rett til 35,5 timers alminnelig arbeidstid. Etter overenskomsten del A2 § 3.2 skal den alminnelige arbeidstiden i gjennomsnitt ikke overstige 37,5 timer pr. uke. Men det er i samme bestemmelse regulert en særskilt rett til 35,5 uke for underordnede leger dersom det er oppsatt aktivt eller passivt arbeid på tjenesteplanen i tidsrommet 20.00 og 06.00. Bestemmelsen lyder slik:

Turnuslege og lege i spesialisering

Dersom det i den alminnelige arbeidstiden er oppsatt aktivt eller passivt arbeid mellom kl. 20.00 og 06.00 er den alminnelige arbeidstid 35,5 timer per uke.

Spekter hevdet at retten til redusert arbeidstid var betinget av at arbeidet i perioden mellom kl. 2000 og kl. 0600 måtte være av et visst omfang. Dette vant de ikke frem med. Arbeidsretten ga Legeforeningen medhold fordi ordlyden er klar.

Avgjørelsen innebærer at helseforetakene ikke kan stille krav om et visst omfang av arbeid i tidsrommet 20.00 til 06.00. Det er tilstrekkelig at det på tjenesteplan fremkommer at legene har en eller annen form for arbeid i dette tidsrommet. Bestemmelsen gjelder både for tilstedevakt og hjemmevakt. Avgjørelsen vil også ha betydning for overlegegruppen. Det er lite som tyder på at retten ville ha kommet til et annet resultat for overlegene. Helseforetakene må derfor legge samme forståelse som Arbeidsretten har kommet til i denne saken til grunn for overlegene der hvor arbeid i tidsrommet 20.00 til 06.00 gir rett til 35,5 timers alminnelig arbeidstid.

Saken handlet om i hvilken grad gravide leger i siste trimester av svangerskapet har automatisk rett til vaktfritak i medhold av overenskomstens del A2 § 3.6.4 mellom Legeforeningen og Spekter. Bestemmelsen lyder slik:

§ 3.6.4 Fritak for vakt

Gravide som er i de tre siste måneder av svangerskapet og kvinner som ammer, gis mulighet til å ha en daglig arbeidstid som ikke overstiger 9 timer. Gravide som søker fritak i medhold av denne bestemmelsen beholder full lønn, jf. overenskomstens del A1, pkt. 1.1.

Legeforeningen mente at bestemmelsen innebar en automatisk rett til vaktfritak. Det er vel dokumentert at bestemmelsen faktisk og i all hovedsak er blitt praktisert som en vaktfritaksbestemmelse i sykehus. Spekter mente at bestemmelsen kun innebærer en rett til å få arbeidsdagen organisert slik at den ikke overstiger 9 timer. Etter Spekters syn innebærer bestemmelsen ingen avgrensning i hvilke oppgaver som skal utføres.

Arbeidsretten ga Spekter medhold. Etter Arbeidsrettens dom innebærer bestemmelsen at gravide i siste trimester og kvinner som ammer får en rett til å ha en arbeidsdag som ikke overstiger 9 timer. Den sier ingenting om typen arbeid eller når på døgnet slikt arbeid skal legges.

Under saken i Arbeidsretten kom det imidlertid frem at Spekter mente at tilretteleggingsbestemmelsen i overenskomst del A1 § 1.4 kunne brukes ved behov for vaktfritak når som helst i svangerskapet, fordi vaktarbeid vil kunne være risikofylt ved graviditet. Dette legger også Arbeidsretten til grunn i domspremissene. Bestemmelsen i A1 § 1.4 lyder slik:

Gravid arbeidstaker med risikofylt arbeid og som i samråd med lege eller etter lov/forskrift er blitt overført til annet arbeid i helseforetaket, skal beholde full lønn. Dersom graviditeten medfører at arbeidstakeren midlertidig ikke kan utføre sitt vanlige arbeid og arbeidet ikke kan tilrettelegges på en slik måte at det er mulig med omplassering, har hun utvidet rett til permisjon med lønn tilsvarende perioden fra fratredelsen og frem til det tidspunkt hvor hun starter å motta foreldrepenger. 

Etter Arbeidsrettsdommen må det avklares mellom arbeidsgiver og den gravide lege hvorvidt det er nødvendig med en legeerklæring som dokumenterer behovet for vaktfritak. Det ligger en forutsetning i A1 § 1.4 om at gravide leger med risikofylt arbeid skal søkes omplassert til annet arbeid i virksomheten. Også arbeidsmiljøloven kap 4 har bestemmelser som pålegger at arbeidsgiver tilrettelegger arbeidet knyttet til innhold og oppgaver som skal utføres. Resultatet bør derfor i de fleste tilfeller måtte bli tilsvarende slik A2 § 3.6.4 har vært praktisert – nemlig at legen tas ut av vaktplanen og beholder full lønn. En slik løsning vil bidra til å unngå unødvendige sykmeldinger av gravide.

Utfordringen er imidlertid at man en rekke steder hvor dette har fungert bra, nå står i fare for å få unødvendige diskusjoner og krav fra arbeidsgiver om at sykmelding må fremskaffes.  Dersom foreningens medlemmer opplever utfordringer med arbeidsgivers tilrettelegging av arbeidssituasjonen for gravide, bes de ta kontakt med Legeforeningens avdeling for jus og arbeidsliv.