ABC for fagforeningsarbeid

Sist oppdatert august 2018.

A-del: Nasjonal overenskomst (tariffavtale) mellom Spekter og Akademikerne. Fastsetter blant annet forhold rundt videre forhandlinger og utbetaling av oppgjør.

A1: Nasjonal overenskomst (tariffavtale) om blant annet sosiale bestemmelser som full lønn under sykdom, 5.ferieuke og pensjon. Vår A1 forhandles mellom Spekter og Akademikerne-Helse, men alle sykehusansatte har i praksis like sosiale bestemmelser.

A2: Nasjonal overenskomst (tariffavtale) om lønns- og arbeidsvilkår. Bestemmelsene i Legeforeningens A2 gjelder alle sykehusansatte leger i Spekterområdet med mindre andre forhold er avtalt i den lokale B-delsavtalen.

Absolutt flertall: Et forslag får mer enn 50 % av stemmene.

Akademikerne: Hovedorganisasjon for langtidsutdannede arbeidstagere. Stiftet i 1997. Medlemmene er interesseorganisasjoner og fagforeninger for ansatte med utdanning fra universitet eller vitenskapelig høyskole. Akademikerne består av 13 interesseorganisasjoner (Legeforeningen, Siviløkonomene, Samfunnsviterne, etc.) og disse har til sammen 163 000 medlemmer.

Akklamasjon: Høylytt bifall, særlig klapping. Velge (vedta) ved akklamasjon, ved at forsamlingen klapper, uten votering.

Ansattrepresentant: Representanter i styrene i det enkelte helseforetak eller regionale helseforetak. Velges av de ansatte og representerer disse.

Arbeidskamp: Arbeidstvist, lockout, gå sakte-aksjoner, streik. Kan bare benyttes ved interessetvist og under visse perioder av forhandlingene.

Arbeidstvist: Tvist mellom en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening og en fagforening om lønns- og andre arbeidsvilkår. Kan være rettstvist eller interessetvist (se egne definisjoner).

B-del: Lokal (overenskomst) tariffavtale, forhandles mellom det enkelte foretak og den enkelte forening/forbund i Akademikerne Helse. For eksempel Helse Stavanger HF og Legeforeningen, representert som part ved foretakstillitsvalgt for henholdsvis overordnede og underordnede leger. Oppbygningen er tilsvarende A2.

Brudd (i forhandlinger): Partene konstaterer at man ikke kommer til enighet. Fører til mekling.

Bundet mandat: Betegnelse på den plikt en representant har til å stemme eller handle i tråd med et vedtak (mandat) fattet av den mandatgiver representanten representerer (for eksempel Ylfs landsråd).

Dagsorden: En på forhånd oppsatt fortegnelse over saker som skal behandles i rådslående eller besluttende forsamlinger (for eksempel Legeforeningens landsstyre).

Delegat: Utsendt representant, for eksempel til Legeforeningens landsstyremøte, offisielle konferanser o.l. Representerer organisasjonen som har sendt delegaten ut.

Dissens: Meningsforskjell, særlig som avvikende innstilling eller særvotum fra ett eller flere mindretall ved en avstemning. 

Fagforening: Enhver sammenslutning av arbeidere eller av arbeideres foreninger, når sammenslutningen har det formål å ivareta arbeidernes interesser overfor deres arbeidsgivere.

Fagmedisinsk forening: Organisasjonsledd i Legeforeningen som representerer hver enkelt spesialitet. Foreningens formål er faglig/ vitenskapelig. Det er 45 fagmedisinske foreninger i Legeforeningen, én for hver spesialitet.

Foretakstillitsvalgt (FTV): Der helseforetaket består av flere sykehus, velges foretakstillitsvalgte for leger i spesialisering (Ylf) og overleger (Of) av og blant de hovedtillitsvalgte i foretaket. Sammen representerer disse Legeforeningen i foretakene/sykehusene.

Forhandlingsområde: Se «tariffområde».

Forholdstallprinsippet: Partene blir valgt inn i organer, råd og utvalg etter medlemsantall/forholdsmessige andel av stemmene. 

Fredsplikt: Innebærer plikt til å avstå fra arbeidskamp. I arbeidstvistloven § 6 heter det: «En tvist om en tariffavtales gyldighet, forståelse eller krav som grunner seg på tariffavtale, må ikke søkes løst ved arbeidsnedleggelse, arbeidsstengning eller annen arbeidskamp.». Det betyr at streik på bakgrunn av slike tvister ikke er en gyldig streik. Oppstår det en rettstvist skal den, dersom den ikke løses ved forhandlinger eller ved voldgift, avgjøres i Arbeidsretten. Fredsplikten er også nedfelt i hovedavtalene.

Generalsekretær: Daglig og administrativ leder i større organisasjon eller institusjon, f.eks. politisk parti (partisekretær) eller interesseorganisasjon. I Legeforeningen: øverste leder for sekretariatet. Nåværende generalsekretær i Legeforeningen er Geir Fiise.

Gjeldende overenkomst: Den overenskomsten («avtalepakken») som gjelder nå. For legeforeningens medlemmer består overenskomsten med arbeidsgiver av A, A1, A2 og B-delsavtalene. Kalles også tariffavtaler.

Helseforetak: Samlebetegnelse på regionale helseforetak (RHF) og helseforetak (HF), opprettet etter at staten tok over ansvaret for spesialisthelsetjenesten fra fylkeskommunene 1. januar 2002.

Hovedavtale (HA): En hovedavtale er første del av alle tariffavtaler som er eller blir opprettet mellom de organisasjoner som hovedavtalen omfatter. Hovedavtalene tar for seg de grunnleggende spilleregler i arbeidslivet. De inneholder generelle bestemmelser om forhandlings- og samarbeidsforhold mellom arbeidsgivere og arbeidstakere, rettigheter og plikter som tillitsvalgt og arbeidsgiver, men regulerer ikke lønn. Den gjelder normalt for fire år av gangen. Hovedavtalene i arbeidslivet er styrende for reguleringene av andre avtaler. 

Hovedoppgjør: Revisjon av tariffavtale, kan omfatte alle tariffavtalens bestemmelser (i motsetning til mellomoppgjør). Vanligvis hvert partallsår.

Hovedtariffavtale (HTA)/overenkomst: Hovedtariffavtaler er offentlig sektors landsomfattende tariffavtaler mellom arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene. Forhandles hvert annet år, for eksempel gjelder dette A1. 

Hovedtillitsvalgt (HTV): Øverste tillitsvalgte i sykehus som ikke er organisert som foretak, men som enkeltstående virksomhet. Øverste tillitsvalgte på det enkelte sykehus også i helseforetakene, men «underlagt» FTV.

Interessetvist: Uenighet i forhandlinger om ny tariffavtale. Kampmidler som streik og lock-out kan benyttes. Se også «rettstvist».

Klinikktillitsvalgt: Tillitsvalgt som har ansvar for en klinikk/divisjon.

Konserntillitsvalgt: Ivaretar de ansattes interesser overfor konsernledelsen i saker som behandles på konsernnivå, og som har betydning for de ansatte i konsernet som helhet. Konsern tilsvarer for oss RHF-nivået. 

KS: Kommunenes Sentralforbund. Arbeidsgiverorganisasjon, omfatter kommunelegene, herunder turnuslegene i kommunehelsetjenesten.

Kvalifisert flertall: Et forslag har oppnådd en på forhånd bestemt stemmeandel, for eksempel 2/3 av de avgitte stemmer.

Landsstyret: Legeforeningens landsstyre er foreningens høyeste organ, og består av tilsammen 141 representanter fra lokalforeningene, yrkesforeningene, regionsutvalgene og de fagmedisinske foreningene samt sentralstyrets medlemmer. Delegatene velges for to år av gangen. Landsstyret møtes ordinært én gang årlig. Ethvert medlem av Legeforeningen kan være tilstede. Medlemmene har tale- og forslagsrett, men ikke stemmerett.

Landsrådet: Yngre legers forenings øverste organ og består p.t. av 51 delegater (inkludert styret) fra hele landet. Møtes normalt én gang per år.

LiS: Hyppig brukt forkortelse for Lege i spesialisering

Lock-out: Kampmiddel. Arbeidstakerne stenges ute fra arbeidsplassen etter beslutning fra arbeidsgiver.

Lojalitetsplikt: Handler først og fremst om ansattes plikt til å ikke skade virksomheten en er ansatt i. En nødvendig følge av styringsretten er at ansatte i en virksomhet har lydighets- og lojalitetsplikt. Plikten er ikke absolutt, og defineres under hensyn til generelle atferdsnormer og spilleregler i arbeidslivet, samt tariffavtaler og lovgivning. For helsepersonell kan lojalitetsplikten komme i konflikt med helsepersonelloven i saker der feks pasientsikkerheten står på spill. En hovedregel er at lojalietsplikten står svakere enn plikten til å varsle. Se også «ytringsrett».

Lønnsmasse: Den samlede lønnen for alle ansatte innenfor en virksomhet eller et område. Brukes som utgangspunkt for lønnsforhandlingene. 

Mandat: 1: Oppdrag, fullmakt. 2: (Verv som) representant i nasjonalforsamling. 3: Bestyrelse, forvaltning. 

Mekling: Tariffoppgjør der partene ikke makter å komme til enighet er etter visse regler gjenstand for tvungen mekling. Tvungen mekling skjer ved offentlige meklere (Riksmekleren, én av de seks oppnevnte kretsmeklerne eller av særskilt oppnevnte meklere). Riksmekleren har som oppgave å mekle i interessetvister mellom partene i arbeidslivet. Hovedoppgaven er å hjelpe partene til å unngå konflikt og derved bevare arbeidsfreden. 

Mellomoppgjør: Revisjon av tariffavtale, omfatter som regel bare lønnsøkninger (i motsetning til hovedoppgjør hvor hele avtaleteksten er oppe til revisjon). Stort sett i oddetallsår.

NAVO: Se "Spekter".

Organisasjonsledd: Legeforeningen er sammensatt av ulike organisasjonsledd. Det vil si lokalforeninger (én pr fylke), yrkesforeninger (syv), fagmedisinske foreninger (én per spesialitet), Norsk medisinstudentforening (Nmf) og Eldre legers forening.

Oslo kommune: Omfatter som forhandlingsområde blant annet bydelsleger, sykehjemsleger og legevakt.

Overheng: Begrep som brukes i lønnsforhandlinger. Overheng oppstår når innslagsdato dato for lønnsoppgjør settes til senere på året enn 1.januar. Betegnelsen gir uttrykk for hvor mye lønnsnivået ved utløpet av ett år ligger over gjennomsnittsnivået for året. Overhenget forteller dermed hvor stor lønnsveksten fra ett år til det neste vil bli dersom det ikke gis ytterligere lønnstillegg eller foregår strukturendringer det kommende året.

Overenkomst: Se «tariffavtale» og «gjeldende overenskomst».

Part: Forhandlinger betyr at to likeverdige parter møtes for å komme frem til ett felles resultat. På arbeidstagersiden vil parten være en fagforening (for eksempel Legeforeningen), mens det på den andre siden kan være en enkeltstående arbeidsgiver (for eksempel Stavanger universitetssjukehus) eller en arbeidsgiverforening (for eksempel Spekter).

Partssammensatt: Med medlemmer fra begge parter (arbeidsgiver og arbeidstaker).

Politisk streik/demonstrasjonsstreik: Fredsplikten i tariffavtaleperioden er ikke absolutt, idet det er adgang til å gå til f.eks. politisk demonstrasjonsstreik. En slik streik må være en kortvarig aksjon; i praksis oftest begrenset til én eller noen få arbeidstimer, opptil én dag (punktmarkering). Se også «sympatistreik».

Protokoll: Referat, møtenedtegnelse. Inneholder opplysninger om dato, hvor møtet ble avholdt, navn på deltagere (hvem som er parter) og hva de er blitt enige om av formelle vedtak. Protokollen skal dateres og underskrives av partene eller av spesielt oppnevnte til å underskrive protokollen.

Protokolltilførsel: Dersom én av partene i forhandlinger eller et mindretall i råd og utvalg finner grunn til å presisere sitt syn, kan dette utformes som en protokolltilførsel. Det bør markeres at denne er ensidig fra én av partene. Det kan også være forhold som partene er enige om, men som ikke passer inn i selve avtalen. Da kan det være hensiktsmessig å markere dette ved en felles protokolltilførsel.

Prøvevotering: Foreløpig (ikke bindende) avstemning som ordstyrer foretar i kontroversielle saker, for å få et inntrykk av stemmefordelingen før endelig votering.

Punktmarkering: Se «politisk streik».

Referat: Inneholder en utfyllende beskrivelse av hva som har skjedd under møtet. Må inneholde oversikt over hvem som var til stede samt konklusjoner eller vedtak.

Regionsutvalg: For hver helseregion finnes et regionsutvalg som kontakt- og samarbeidsorgan for lokalforeningene i regionen og representativt organ for Den norske legeforening overfor regional helseforvaltning og eventuelle arbeidsgivere eller kontraktsparter som måtte opptre på et regionalt nivå. Består av lederen for hver av lokalforeningene i regionen og én lokal representant for alle yrkesforeninger som ikke allerede er representert gjennom lokalforeningslederne. En representant skal dessuten oppnevnes av Norsk medisinstudentforenings avsnittsutvalg ved nærmeste medisinske fakultet. Regionsutvalget velger selv sin leder. Utvalgene skal særlig ha sin oppmerksomhet på organisering av helsetjenester og den helsepolitiske utvikling i regionen.

Rettstvist: Tvist om forståelsen av en tariffavtale. Kan ikke løses ved kampmidler som streik eller lock-out, men må, hvis de ikke kan løses ved forhandlinger mellom partene, innbringes for arbeidsretten. Se også «interessetvist».

Sekretariatet: Forvaltningsområde; avdeling eller kontor i et større foretak, en kongress, et møte osv. der skriftlig arbeid i forbindelse med organisasjon og administrasjon blir utført. Legeforeningens sekretariat består av fem avdelinger med til sammen ca 150 ansatte. 

Sentralstyret: Legeforeningens øverste organ mellom landsstyremøtene. Velges for to år av landsstyret, består av president, visepresident og syv styremedlemmer. Leder foreningens løpende virksomhet og handler med ansvar overfor landsstyret. Møtes vanligvis én gang pr. måned.

Simpelt flertall: Et forslag får flere stemmer enn de andre, men ikke nødvendigvis over 50%.

SOP: Sykehjelps- og pensjonsordningen for leger. SOP er en stiftelse under tilsyn av Helse- og omsorgsdepartementet.  Yter økonomisk støtte til leger som opplever avbrudd i driften av sin private praksis pga. sykdom og permisjon i forbindelse med fødsel eller adopsjon, og sikrer medlemmene og deres etterlatte pensjoner. Man er medlem av SOP dersom man driver eller har drevet legevirksomhet i Norge og har vært medlem av folketrygden i minst tre år.

Spekter: Arbeidsgiverforeningen Spekter ble etablert i 1993 (het da NAVO), og representerer ca 190 medlemsvirksomheter med om lag 190 000 ansatte. Dette gjør Spekter til Norges tredje største arbeidsgiverforening. Omfatter Helseforetakene.

Spesialforening: Frivillige sammenslutninger av leger med faglige eller yrkesmessige særinteresser som ikke dekkes av en godkjent spesialitet.

Staten: Omfatter som forhandlingsområde statlig ansatte, gjelder blant annet fylkesleger, trygdeleger, leger i helsetilsyn, helsedirektoratet, folkehelseinstituttet og departementer.

Streik: Streik er arbeidstakernes kampmiddel for å tvinge frem en løsning av en tvist mellom en fagforening og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening. Arbeidstakere stanser i fellesskap arbeidet helt eller delvis. Lønn og sosiale ytelser stoppes.

Styringsrett: Arbeidsgivers styringsrett er normalt beskrevet som retten til å ansette arbeidstakere, organisere, lede og fordele arbeidsoppgaver, instruere de ansatte og kontrollere utførelse av arbeidet, si opp og avskjedige arbeidstakere. Styringsretten begrenses av lov og gjeldende overenskomst.

Sympatiaksjon/-streik: Hel eller delvis arbeidsnedleggelse som iverksettes til støtte for en av partene i en annen arbeidskonflikt (hovedkonflikten). 

Særavtaler/særbestemmelser: Lokal eller sentral tariffavtale som omfatter ett eller flere spørsmål som gjenstår etter at partene har inngått en mer omfattende tariffavtale, eller som er inngått i henhold til en tariffavtale.

Særmøter: Møter hvor bare én av partene er til stede. Kan være et hensiktsmessig virkemiddel under forhandlinger hvis for eksempel uventede forhold kommer opp i forhandlingsmøtene. 

Tariffavtale: En avtale mellom en fagforening og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening om arbeids- og lønnsvilkår eller andre arbeidsforhold. Gir normer for hva en arbeidsavtale kan inneholde i de arbeidsforhold som tariffavtalen gjelder for. 

Tariffområde: Det område tariffavtalen gjelder innenfor, for eksempel Spekter, KS, Virke.

Tillitsvalgt: Enhver som er valgt til å utføre en funksjon for sin organisasjon. For eksempel på en avdeling, en seksjon, i Legeforeningens landsstyre, i Legeforeningens råd og utvalg.

Tvist: Uenighet. Se også «interessetvist» og «rettstvist».

Ulovlig aksjon: Handling/aksjon som bryter fredsplikten. Legeforeningen har feks ikke lov til å aksjonere mot arbeidsgiver utenom tarifforhandlingsperioden.

Virke: Het tidligere HSH, Handels- og servicenæringens Hovedorganisasjon. Arbeidsgiverorganisasjon. Omfatter private helseinstitusjoner som for eksempel diakonale sykehus.

Voldsgift: Det forhold at partene frivillig overlater avgjørelsen av en tvist til andre personer eller institusjon. Voldgift er en form for privat rettergang. Partene kan selv bestemme hvem som skal være dommere. Voldgift er vanlig innen forretningsverdenen, da en kan løse saken for lukkede dører. En voldgiftsdom kan som hovedregel ikke ankes. 

Votering: Avstemning. Kan være åpen eller skriftlig. Se også «prøvevotering».

Votum: Stemmegivning, meningsytring.

Yrkesforening: Yngre legers forening (Ylf), Norsk overlegeforening (Of), Allmennlegeforeningen (Af), Foreningen for leger i vitenskapelige stillinger (LVS), Norsk arbeidsmedisinsk forening (Namf), Leger i samfunnsmedisinsk arbeid (LSA) og Praktiserende spesialisters landsforening (PSL). 

Ytringsrett: Grensene for ansattes ytringsrett må avgjøres konkret etter arbeidsforholdets karakter, hvilke forhold som bringes fram og i hvilken form ytringene fremsettes. Leger har rett og plikt til å delta i den alminnelige samfunnsdebatt, også om forhold som vedrører arbeidsgiver, spesielt hvis dette er stat, fylkeskommune eller kommune. Det må imidlertid forventes at eventuell kritikk mot egen arbeidsgiver først fremføres gjennom egen organisasjon (linjevei) og at denne opphører dersom kritikken blir gjenstand for en seriøs vurdering.

Årsberetning: Rapport om foreningens virksomhet i det forløpne år.

Årsmøte: Åpent møte for alle medlemmene. Årsberetningen og andre saker behandles.