Råd til verdens ferskeste lege

Her er 14 råd til verdens ferskeste lege, fra en litt mindre fersk lege:

Du må være på godfot med sykepleiere og annet personell på arbeidsplassen. Det er lett å se verden fra sitt eget ståsted. Hvis sykepleieren henger over deg og maser, så er det nok et uttrykk for at han trenger deg til noe, er redd for noe, eller trenger forståelsen din for noe. Jeg har allerede fastslått at leger også er mennesker, det gjelder faktisk sykepleiere også. De har behov for deg både som lege og som en person som kan forstå situasjonen. Bruk dem, du kommer til å lære bøtter og spann av crewet ditt. Du lærer så lenge du lytter. Dette er spesielt viktig fordi du er lege. Det er viktig fordi at det er vi som diagnostiserer, det er vi som bestemmer behandling, det er vi som forordner medisiner og prosedyrer. Hva gjør du hvis sykepleieren ikke er enig med deg? Finn ut hvorfor, hør på begrunnelsen. Forklar din vurdering, del tankegangen. Dårlig tid? Gjør det allikevel, om det så er dagen etterpå.

Hils på alle, alltid. Samme søren hvem de er, oppfør deg som folk.

Du er ikke verst i verden, stol på kunnskapen din. Du har da tross alt fått license to treat. Du har imidlertid ikke license to cheat, så hold deg oppdatert, slå opp ting du møter som du ikke kan. «Dette skal jeg finne ut av, så kommer jeg tilbake til deg med en plan for hva vi skal gjøre». Klarer du embetseksamen i medisin, klarer du å lære deg å si dette.

Du er ikke best i verden. Du kommer til føle deg såååå dum. Og så rusler du av gårde og blir bedre.

Du må komme presis. Hvertfall før sjefen. Hvis du er for sen så bør du enten ha en god grunn eller at det er veldig sjelden.

Det er først nå du kommer til å finne ut av, sakte men sikkert, hva det var lurt å få med seg fra studiet. Det er ikke så åpenbart som først antatt. Plutselig står du der og leiter febrilsk i hodet etter en forelesning du hadde i biokjemi…

Spis, drikk, gå på do. Sjeldent dør noen av dine 3-7 minutter på nødvendigheter. Dette er spesielt viktig om du er av slaget som blir grinete på lavt blodsukker jmf punkt 1.

Du kommer til å gjøre masse feil. Forhåpentligvis forskjellige feil, og at du lærer av de.

Vi mer erfarne leger stiller deg spørsmål fordi du skal tenke og lære. Det heter vel Sokratisk metode. Av og til også fordi vi selv ikke husker svaret. Det heter å være sleip.

Vær den kollegaen du vil at andre kollegaer skal være for deg. Seriøst, har du god tid, hjelp dine medsoldater. Når du står der i mottaket med sekshundreogfemogtredve ting å gjøre, ja da kan det hende du setter pris på et aldri så lite «skal jeg ta en pasient for deg, eller?». Hvis du er god på sannsynlighetsberegning, så forstår du fort hvorfor du skal stå på begge sider av dette svaret. Vi alle har klødd oss i hodet over et EKG som ikke gir mening, blodprøver med mystiske svar, pasienter som har symptomer som ikke passer med noe av det du har lært. Da trenger du en kollega som ser saken fra andre siden, gjør deg i stand til å se problemet på nytt. Det vanskeligste med å stille en diagnose, er å komme på den.

Det vanskeligste med å være lege er å få ting ut av pakningen. Hvorfor må det være så hard plast liksom?

Legg jobben igjen på jobb. Får du gjort noe med det hjemme? Nei? Da kan det vente til i morra.

Absolutt ingen dager er like, det er lykken og forbannelsen med jobben. Forbered deg på at du ikke vet noe om det som skal skje i dag. Lær deg å leve med usikkerheten, lær deg å like tanken på at du tross alt har fått deg superheltjobb, og at hver dag skal du gjøre noe godt for noen.

Vær nysgjerrig på det du ikke vet eller kjenner til. Nesten ingen av oss kan alt. Så når vi konfererer, beskriv det du ser, hører og kjenner. Vær ydmyk når du ringer, de stiller spørsmål fordi de trenger svaret for å gi deg gode råd. Det beste for pasienten er ikke nødvendigvis akkurat det DU har sett for deg. Og husk, det kan alltids være syphilis.