Om å spå fremtiden

I alle relasjoner er det et visst maktforhold. Mor bestemmer over far, far bestemmer over barna, barna bestemmer over katten og katten bestemmer over mor. Det er dynamikk i relasjoner, og maktforholdene kan endre seg over tid. Relasjoner oppstår hver gang et menneske kommer i kontakt med et annet. Relasjoner er så mange og mangfoldige, og en fullverdig analyse krever ganske mange sider tekst.Jeg er som psykiaterspire riktignok betalt per meter journal, men dette er blogg. Blir det for langt detter folk bare av lasset og sjekker facebook i stedet. Siden jeg har et stykke igjen til spesialistgodkjenning så skal jeg forsøke meg med likninger, en annen psykiatrisk spesialitet.

For å bruke ord som alle leger kan forstå: Tenk på relasjoner som synapser.

På arbeidsplassen er aldri maktforholdene like. Arbeidsgiver sitter med pengesekken, utdelingen av arbeidsoppgaver og bestemmer hva som skal gjøres på den enkelte arbeidsplass. Arbeidstaker er avhengig av arbeidsgivers gunst for å få og opprettholde arbeidsforholdet, og mellom dem inngås skriftlige avtaler som avgrenser og definerer oppgaver og avlønning. Arbeidstaker har liten makt alene i relasjonen.

Det er en grunn til at vi fikk fremveksten av arbeidsmiljølov og fagforeninger. Det er en grunn til at arbeidstakere organiserer seg. Det er en grunn til at den norske modellen står og skinner i en verden der arbeidstakere har blitt unyttet til alle tider, i større eller mindre grad. Den grunnen må vi bevare.

Synapsene påvirkes av en rekke regulerende faktorer, tilgang på transmittersubstans, levetiden til transmittorstoffet, reseptoraffinitet og binding, opp- og nedregulering av reseptorer, for å nevne noe. I psykiatrien snakker vi innimellom om hjernesuppa, altså hvilke stoffer som er tilgjengelig og som påvirker nevronal aktivitet.

Forholdet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver reguleres av gjeldende lover og avtaler - eller suppeingredienser om du vil.

Det kan være svært ubehagelig når det er for varmt eller for kaldt på arbeidsplassen. Lov eller forskrifter inneholder ingen faste temperaturgrenser, men temperatur under 19°C eller over 26°C skal unngås. Med andre ord, vi trenger moderate og behagelige temperaturer for at synapsene skal fungere optimalt. Er vi tjent med en kokende suppe?

Arbeidsgiverforeningen Spekter har messet om at de er forsvarlige, ønsker forutsigbarhet. Legene anklages for svartmaling. Det blir så fint og flott med individuelle planer atte, det er en gåte at de ikke vil det beste for norsk helsevesen. Det er uforståelig at vi streiker, det er bare usant alt vi sier om disse planene, de er ikke egentlig individuelle engang. Dessuten tjener legene så mye penger at de umulig kan ha rent mel i posen.

Jeg er den først til å innrømme at jeg ikke kan spå fremtiden. Ikke kan jeg lese tanker og jeg tror ikke på julenissen.

Sitatet er hentet fra dr Phil, en kjendispsykolog som lever av å løse konflikter i havarerte relasjoner på tv. I jobben min blir jeg innimellom bedt om å spå fremtiden. Jeg skal forutse hvor lenge en funksjonsnedsettelse varer, hvor sannsynlig det er pasienten tar livet sitt eller begår voldelige handlinger mot andre. Det er selvfølgelig ikke mulig, så vi lager en slags analyse utifra det vi vet om fortiden og statistiske faktorer. Vi tar utgangspunkt i det vi vet om den konkrete pasienten sett i lys av dynamiske og statiske faktorer som vi vet har innvirkning på det vil ønsker å lage spådommer om. Det blir litt som å lage værmelding.

Smak litt på det. The best predictor for future behavior, is recent past behavior.

Vi kan se litt på hva som skjedde når arbeidsgiver bestemte seg for at de ville gjøre ting annerledes med arbeidsplanene. De har begynt blandt annet på Kalnes i Østfold. Tillitsvalgte tegner et ganske annet bilde enn forutsigbarhet og samarbeide med innføringen av kalenderplaner. Planene er laget så innfløkte og individualisert at det er umulig å holde kontroll på de. Planene innebærer mange uker på rad med høye timeantall og helgejobbing, folk blir satt opp til å jobbe inn ferien sin og permisjonene sine. Lovregulerte rettigheter blir utvannet. Arbeidsgiver kaller det en suksess.

Vi har gjentatte eksempler på at fryktkulturen lever i aller høyeste grad. Vi vet at de som sier ifra blir kneblet og straffet for sin kritikk. Arbeidsgiver benekter og har aldri hørt om det.

Gravide jobber lange nattevakter ut varigheten av svangerskapet, får ikke tilrettelegging som de skulle. Arbeidsgiver hevder at de aldri har fått beskjed.

Vi skulle hatt faste stillinger fra juli 2015, men kun en bitteliten prosentandel av oss har kontrakt uten sluttdato. Kortvarige vikariater, ofte ulovlige, eksisterer. Arbeidsgiver sier at vi nå har fast arbeide for alle.

Når arbeidsgiver forteller at de er etterrettelige, og at de er så redelige at vi ikke trenger kollektivt vern og skal stole på arbeidsgivers anstendighet i arbeidsplanleggingen. Ja, da stoler vi ikke på det. For selv om vi ikke kan spå fremtiden, så kjenner vi den nylige fortiden.

Dersom arbeidsgiver ønsker å ha en velfungerende synapse i temperaturomgivelser som er behagelige, så må vi spille på lag og sørge for reelt kollektivt vern på arbeidsplassen. Det eneste vi ønsker oss er anstendighet og beskyttelse.