Arbeidsliv

Foto: iStock.com/Guido Vrola

Denne artikkelen tar deg igjennom hvordan man blir spesialist i det som etter hvert vil bli «gammel ordning». Ny spesialitetsstruktur innfases fra 2017, men regelverket som presenteres her vil gjelde for alle som har påbegynt spesialistutdanningen før høsten 2017.

Sist oppdatert april 2016.

En ny struktur for spesialistutdanningen er planlagt med oppstart 1. september 2017. Denne datoen starter første kull sin karriere som LiS 1, som vil erstatte dagens turnustjeneste. Alle endringer er stadig ikke lagt i den nye spesialiststrukturen, men mye er klart. Det er dog sikkert at mange av Ylfs medlemmer vil fullføre sin spesialistutdanning i gammel ordning. Det er viktig å sette seg inn i spesialistreglene på et tidlig stadium i spesialiseringen, for å sikre at tjenesten oppfyller kravene til tellende tjeneste. Under følger derfor en beskrivelse av veien til å bli spesialist i nåværende struktur. Ylf vil holde medlemmene oppdatert på ny ordning, og dens konsekvenser for yngre leger, fortløpende.

Spesialistregler

Reglene for spesialistutdanning finner man i «Generelle bestemmelser for spesialistutdanning av leger». Bestemmelsene ble fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet i 2009, og endret i 2014 med hjemmel i forskrift av 21. desember 2000 om spesialistgodkjenning av helsepersonell og turnusstilinger for leger. Reglene gjelder for alle spesialiteter. Videre foreligger spesialistregler og målbeskrivelse for faget for hver enkelt spesialitet.

Legeforeningens nettsider under UTDANNING og deretter SPESIALISTUTDANNING finner man informasjon om spesialistutdanningen i alle spesialiteter, linker til skjema, og linker til relevant informasjon på helsedirektoratets sider.

Ved uklarheter er det naturlig å først henvende seg til det lokale utdanningsutvalget ved avdelingen du jobber på eller til Ylfs lokale tillitsvalgt. Alle utdanningsavdelinger skal ha et utdanningsutvalg bestående av lege i spesialisering og overlege. Utdanningsutvalget skal fungere som et bindeledd mellom lege i spesialisering og avdelingens ledelse. 

Spesialisering og autorisasjon som lege

Spesialiseringen bygger på norsk autorisasjon som lege, og kun leger som har norsk autorisasjon kan starte i et spesialiseringsløp. For alle sykehusspesialiteter er turnustjeneste eller likeverdig tjeneste et krav for videre spesialisering. Etter omlegging til ny turnusordning er det ikke nødvendig med turnustjeneste for å bli spesialist i allmennmedisin, dersom man har autorisasjon etter embetseksamen, men man må jobbe tre år under veiledning for å få jobbe selvstendig på trygdens regning. 

Godkjent utdanningsavdeling

Det er et vilkår for å få tellende tjeneste at utdanningen er gjennomført ved godkjent utdanningsavdeling. Godkjente utdanningsavdelinger deles inn i gruppe I- og gruppe II-avdelinger (unntak: psykiatri, barne- og ungdomspsykiatri, patologi, klinisk farmakologi, allmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin). Til gruppe I-avdelinger tilhører avdelinger ved universitetssykehus, større sentralsykehus og visse spesialsykehus. Hensikten med gruppe I-tjeneste er å få erfaring fra en avdeling med akademisk virksomhet og slik få innsikt i forskningsarbeid. Gruppe II-avdelinger omfatter øvrige godkjente utdanningsinstitusjoner. Vanligvis kreves halvannet år tjeneste på gruppe I-sykehus (unntak: geriatri ett år, og psykiatri, arbeidsmedisin, allmennmedisin og samfunnsmedisin som ikke har gruppe-I). Det er utarbeidet egne krav til utdanningsinstitusjoner i spesialistutdanningen av leger. Det stilles bl.a. krav til utdanningsinstitusjonenes struktur, herunder faglige nivå og krav til supervisjon. Videre er det krav til pasientgrunnlag, utdanningsplaner, utdanningsutvalg og veiledningsopplegg.

Godkjent utdanningsstilling

For å få tellende tjeneste, skal utdanningen skal foregå i godkjent opprettet utdanningsstilling ved godkjent utdanningsinstitusjon. Den som under tjeneste i utdanningsstilling rykker opp som vikar i overordnet stilling ved samme sykehusavdeling, får godkjent tjeneste i vikariatet tellende som ledd i spesialistutdanningen tilsvarende tjeneste i den stilling man opprinnelig er tilsatt i.

Unntaksvis kan tjeneste som ikke er gjennomført i godkjent utdanningsstilling telle med til spesialiteten. Ved spørsmål om forhåndsgodkjenning av den enkelte leges utdannelse/tjeneste, prosedyrer og kurs i forhold til gjeldende krav innen den enkelte spesialitet, henviser Helsedirektoratet til Helsepersonellovens § 53, som slår fast at spesialistgodkjenningen skal være en konkret og samlet vurdering. Helsedirektoratet forstår bestemmelsen dit hen at det ikke er anledning til å godkjenne deler av utdanningen underveis i utdannelsesperioden. Det er således ingen offentlig instans som f.eks. kan gi råd om evt kategoriopprykk underveis i utdanningen. 

Deltakelse i alle aspekter av tjenesten

For at tjenesten skal telle til spesialiseringen, kreves det at man har deltatt i alle aspekter av tjenesten. Dette gjelder bl.a. full deltakelse i avdelingens vaktplan der hvor slik er etablert. Unntak har til nå vært er gravide i siste trimester, som inntil nylig hadde tariffavtalt rettighet til vaktfritak. Det ble nylig fastsatt i en dom i arbeidsretten at gravide i tredje trimester ikke har automatisk vaktfritak, men at ingen vakter skal være over 9 timer. Videre kan legen i samråd med sin fastlegge be om tilrettelegging grunnet graviditet. Det forutsettes deltakelse i internundervisning, veiledning og øvrige utdanningsaktiviteter som spesialistreglene krever.

Kurs

Kursdeltakelse kreves i henhold til den enkelte spesialitet, vanligvis 150-250 timer. Det skilles mellom obligatoriske kurs og valgfrie kurs. Kursene skal være godkjent for spesialistutdanning (enkelte kurs er bare godkjent som etterutdanning for spesialister, og ikke som del av spesialistutdanningen). Kurs i administrasjon og ledelse er obligatorisk for alle spesialiteter med unntak av allmennmedisin og arbeidsmedisin. Det kreves også prosedyrelister i henhold til den enkelte spesialitet. Fra 1. mai 2011 er det obligatorisk med nettkurs i sakkyndighetsarbeid for alle sykehusspesialiteter.

Internundervisning

Med internundervisning menes strukturert legespesifikk undervisning på minimum to timer per uke i minimum 36 uker i året. Undervisningen er obligatorisk for lege i spesialisering og skal inngå i legens tjenesteplan. Minst en overlege må delta i undervisningen. Internundervisningen skal bidra til den faglige utviklingen. Undervisningen kan f.eks. inneholde en kombinasjon av problembasert læring, forelesninger, gjennomgang av akuttmedisinske problemstillinger, prosedyrer, pasientkasuistikker og litteraturmøter.

Utdanningsplan

Lege i spesialisering og veileder skal utarbeide en skriftlig individuell utdanningsplan. Denne planen skal gi oversikt over legens bakgrunn, kunnskaper og ferdigheter i forhold til spesialitetens målbeskrivelse. Den skal skissere læringsplan og program for hele utdanningsperioden, og tjene som grunnlag for evaluering av tjenesten. Utdanningsplanen må jevnlig oppdateres. På Legeforeningens nettsider finnes en standardmal for individuell utdanningsplan.

Veiledning

Utdanningsutvalget skal sørge for at det umiddelbart etter tiltredelse i stillingen blir oppnevnt en fast veileder for den enkelte lege. Veiledningen skal bestå av planlagte og regelmessige samtaler mellom lege i spesialisering og veileder. Planlagt veiledningsmøte forutsettes gjennomført minst én gang per måned (i enkelte spesialiteter hyppigere). Spesielt i starten av spesialiseringen er hyppige og regelmessige veiledningsmøter nødvendige. Samtalen skal ta utgangspunkt i situasjoner og problemstillinger som man møter i det daglige arbeidet, og innebære en drøfting av handlinger, teoretiske begrunnelser og etiske overveielser. Veileder skal holde seg informert om alle sider ved legens faglige progresjon og funksjon på avdelingen for å kunne gi tilbakemeldinger og råd underveis.

Supervisjon

Lege i spesialisering skal ha fortløpende faglig supervisjon av spesialist. Dette bygger på «mester-svenn»-modellen. Supervisjon er ikke det samme som veiledning. Supervisjon foregår i det daglige kliniske arbeidet. Spesialisten skal fungere som rollemodell for etiske holdninger, kommunikasjon, informasjon og samhandling med andre yrkesgrupper. Dersom avdelingen kun har ansatt én spesialist, må den sørge for vikar i spesialistens fravær.

Fordypningstid

Fordypningstiden er tariffavtalt i A2 § 4-1/ særavtalen i VIRKE § 4-1. Den sentrale avtalen har ikke tidfestet hvor mye tid som skal være avsatt, men at fordypningstiden skal fremgå av tjenesteplanen. B-delsavtalen regulerer hvor mye tid som skal settes av. De fleste B-dels avtaler har nedfelt fire timer per uke. Fordypningstiden skal planlegges mellom legen og veileder og kan inneholde f.eks. litteraturstudier, forskningsprosjekter, praktisk opplæring i prosedyrer, etc. Kursvirksomhet, veiledning og internundervisning er ikke fordypningstid.

Evaluering, faglig progresjon og vurdering av egnethet

Veileder skal i samarbeid med lege i spesialisering fortløpende evaluere den faglige progresjonen i henhold til målbeskrivelsen og den individuelle utdanningsplanen. Det er anbefalt at man innen halvgått tid av tilsettingen på avdelingen, og minst én gang i året (varierer avhengig av spesialitet), oppdaterer den individuelle utdanningsplanen og samtidig foretar en evaluering av legens kunnskaps- og ferdighetsnivå. Evalueringen skal gi grunnlag for nødvendige justeringer i legens egeninnsats, veileders rolle eller avdelingens utdanningstilbud, slik at legen får fyllt sitt utdanningsbehov.

Det skal også gjøres en sluttevaluering før tjenesten avsluttes på avdelingen. Dersom tvil om tilfredsstilt utført tjeneste, skal det innkalles til et møte mellom legen, veileder og eventuelt andre overleger. Legen har anledning til bistand fra tillitsvalgt. Møtet skal protokollføres og resultere i en skriftlig avtale om hvilke tiltak som skal iverksettes. Det kan dreie seg om intensivering av faglig veiledning, systematisk oppfølging av journalarbeid, og lignende.  

Fravær

Utgangspunktet er at alt fravær fra tjenesten går til fratrekk i beregningen – uansett årsak. Dvs. at også svangerskapspermisjon og sykefravær skal trekkes fra tjenesten. Noen vil kanskje si at det er urettferdig at sosiale rettigheter her «brukes mot en», men når man ikke er i jobb, er man heller ikke i en aktiv læringssituasjon. Permisjon for kursdeltakelse og permisjon i forbindelse med arbeid som tillitsvalgt i Legeforeningen regnes imidlertid ikke som fravær. Ferie kan ikke tillegges den attesterte tjenestetiden for å forlenge denne dersom ferie ikke ble tatt i løpet av tjenesten. Ferieavvikling gir imidlertid ikke trekk i tjenestetid for ferie som er avviklet, da feriefritid er en rettighet som fremgår av arbeidsforholdet. Dersom man har vært sykemeldt fra deler av tjenesten (f.eks. fra vakter, bestemte arbeidsoppgaver eller fra nattarbeid), blir dette vurdert samlet når spesialistsøknaden vurderes av Helsedirektoratet.

Minstekrav til tjeneste/deltidsstilling

For å få tjenesten godkjent 100 % til spesialiteten, er det et vilkår at man har minst 35,5 timers arbeidsuke, eller 37,5 timer hvis det ikke er vakter mellom kl 20.00 og 06.00. 35,5 eller 37,5 timers uke kalles alminnelig arbeidstid. Pliktig utvidet arbeidstid på 2,5 timer (PUA) kommer i tillegg. Dette gjelder uavhengig av lengden på tjenesteplanen. Tjeneste i deltidsstilling kan godkjennes dersom deltidsstillingen er på minst 50 %, men da med tilsvarende redusert verdi. Dette gjelder for hele spesialiseringen. Grunnlaget for 50 % må sees i forhold til en tjenesteplan på 35,5 timer/ 37,5 timer. Det er altså ikke lengden på avdelingens tjenesteplan som er utgangspunktet for deltidsberegningen, men minstekravet til alminnelig arbeidstid.

Tjeneste av varighet under tre måneder teller ikke til spesialiseringen, med mindre den har funnet sted i direkte tilknytning til tilsvarende tjeneste ved samme avdeling. 


Utlyst/ikke utlyst stilling

Utgangspunktet for å få tellende tjeneste er at stillingen skal være lyst ut. Det tillates imidlertid inntil tolv måneders tjeneste i ikke utlyst stilling i hovedutdanningen. Sideutdanning og obligatorisk tjeneste i annen spesialitet trenger ikke å være utlyst. Dersom man har vært i et vikariat som har vært utlyst med mulighet for forlengelse, er det anledning til å benytte forlengelse i stillingen for samme periode, men maks. ett år, som utlyst tjeneste selv om sistnevnte tjeneste ikke er utlyst. Dersom det etter utlysning oppstår ledighet i samme type stilling ved avdelingen, vil det ikke være nødvendig å lyse ut denne stillingen for at den skal telle som utlyst. Det er da tilstrekkelig at det gis en henvisning til den utlyste stillingen. Forutsetningen er at det gjelder samme type stilling som er ledig for samme tidsrom, eller for kortere tidsrom

Konstituering som overlege/vikariat i overlegestilling

Dersom man som lege i spesialisering konstitueres som overlege ved samme avdeling, vil tjenesten telle med i spesialiseringen. Forutsetningen er at spesialistreglene følges (delta i internundervisning, motta veiledning, supervisjon, mv). Rettigheter som følger av tariffavtale endrer seg imidlertid med stillingskategori. Dette betyr at man ikke lenger har krav på fordypningstid, men at man starter «opptjening» til overlegepermisjon. Den konstituerte overlegen skal ikke si opp sin utdanningsstilling.

Forholdet mellom overleger og LiS

Det kan ikke være mer enn to tellende stillinger for leger i spesialisering for hver overlege avdelingen har innenfor sin spesialitet.

Forskningstjeneste

Forskningstjeneste kan telle til alle spesialiteter. Hvor mye som er tellende, varierer noe fra spesialitet til spesialitet. Det kan dreie seg om stipendiatstilling, fordypningsstilling (forskningsdelen) eller arbeid med kvalitetsforbedrings-prosjekter under veiledning i minst 50 % stilling. Forskningstjenesten vil gi tellende tjeneste i forhold til stillingsbrøk. Tjenesten må ha relevans til den medisinske profesjonen og må dokumenteres med attest som beskriver det vitenskapelige arbeidet (rapport, artikkel, avhandling eller lignende), herunder at målsettingen for forskningstjenesten er oppfylt. Forskningstjeneste som er gjennomført før autorisasjon, må ha ført frem til en akademisk grad (doktorgrad, mastergrad eller lignende), og det er kun tid brukt til forskningskomponenten i graden (avhandlingen eller oppgaven) som vil telle. Veileder må også attestere hvor mange fulltids månedsverk som er nedlagt i forskningskomponenten i den vitenskapelige graden. Gjennomført forskerlinje som del av medisinstudiet i Norge teller fra 6 – 12 mnd som forskningstjeneste avhengig av spesialitet.

Tjeneste i forsvaret eller som sivilpliktig lege

Tjeneste i forsvaret eller som sivilpliktig lege kan telle til spesialiseringen forutsatt at tjenesten fyller spesialistreglenes krav. Det gjøres en individuell vurdering basert på det faglige innholdet i tjenesten og tjenestestedets utdanningsmessige verdi.

Tjeneste fra utlandet

Tjeneste i utlandet anerkjennes som jevngod med tilsvarende norsk spesialitet. Det betyr at utdanningen må være i samsvar med norske spesialistregler. Det gjøres en individuell vurdering. 

Grenspesialiteter

For grenspesialiteter innen medisin og kirurgi kreves generell utdanning i den aktuelle spesialitet, samt tjeneste i den aktuelle grenspesialitet. 2 ½ år av grenspesialiseringen kan imidlertid inkluderes i den generelle utdannelsen ved arbeid i godkjent institusjon. I tillegg kommer utvidede prosedyrelister og kurstimer. Krav til gruppe I-tjeneste gjelder også for grenspesialiteten. Grenspesialiteter vil avvikles i ny ordning, der alle grenspesialiteter vil bli hovedspesialiteter.

Attest

All tjeneste som skal telle i formell spesialistutdanning må være godkjent av avdelingens leder og medisinskfaglig ansvarlig overlege. Dette gjelder også prosedyrekrav, attestasjonsskjemaer og operasjonslister. Det skal fremgå av attesten hvilke deler av faget det er gitt opplæring i, at legen har mottatt veiledning, hvem som er veileder og at supervisjon er gjennomført. Fravær skal føres opp på attesten. Likeså skal det fremgå av attesten om stillingen har vært utlyst. Det må også stå at tjenesten har vært tilfredsstillende utført. Dersom man har vært deltidssykmeldt i deler av tjenestetiden, er det viktig at det fremgår av attesten hvilken tjenesteplan man har gått i, og om man eventuelt har vært sykemeldt fra enkelte deler av tjenesten (f.eks. vakter). Slik kan man regne ut om man kan få deler av tjenesten godkjent. All tjeneste skal attesteres på standardattest, denne finnes på Legeforeningens nettsider.

Søke spesialistgodkjenning

Les mer om hvordan du søker spesialistgodkjenning i egen artikkel her.

Spesialistgodkjenning i Helsedirektoratet


1. oktober 2011 overtok Helsedirektoratet ansvaret for spesialistgodkjenning av leger, tannleger, optikere og for resertifisering av allmennleger. Oppgaven var tidligere delegert til private yrkesorganisasjoner (herunder Legeforeningen), men er etter Stortingets beslutning tillagt Helsedirektoratet. 

Samarbeid med yrkesorganisasjonene 
Helsedirektoratet har ansatt fem personer som skal behandle søknader om spesialistgodkjenning. Disse saksbehandlerne vil hente inn faglige råd fra yrkesorganisasjonene etter behov. Helsedirektoratet har laget avtaler med yrkesorganisasjonene om sakkyndig bistand til spesialistgodkjenning i 2011. Avtalene innebærer at Den norske legeforening, Den norske tannlegeforening og Norges optikerforbund blir leverandør av sakkyndige bistandstjenester for spesialistgodkjenning på hvert sitt fagområde. 

Årsak til overtakelsen 
Stortingets vedtak om endring av Helsepersonellslovens paragraf 53 fra 18. juni 2009 innebærer at Helsedirektoratet ikke lenger kan delegere ansvaret for spesialistgodkjenning og resertifisering til de private yrkesorganisasjonene. Helsemyndighetene begrunner omleggingen bla med at det i andre land er vanlig at helsemyndighetene har ansvaret for å godkjenne spesialister.

Kommenter gjerne denne artikkelen!

Kommentaren må diskutere eller kommentere innholdet i artikkelen på saklig vis og kan inneholde maksimalt 2000 tegn. Behandle andre debattanter med respekt og unngå personangrep. Kommentarer må undertegnes med fullt navn. E-postadressen brukes kun av redaksjonen ved behov for å kontakte innskriver. Alle kommentarer godkjennes av redaksjonen før de publiseres i kommentarfeltet (kan ta inntil ett døgn), og kommentarer som ikke møter retningslinjene vil bli slettet.

Kommentarer

  1. Hei, vet dere hvor jeg kan finne en liste/oppsummering over alle typer legeutdanning og spesialister?

  2. Nyttig oppsummering, siden reglene er spredd utover i flere dokumenter hos forskjellige "eiere". Artikkelen kunne gjerne vært supplert med en liste med linker til disse. Bestemmelsesgrunnlaget for gruppe I-tjeneste fant jeg i "Krav til utdanningsinstitusjoner i spesialistutdanningen av leger", http://legeforeningen.no/PageFiles/31122/Krav%20til%20utdanningsinstitusjoner%20i%20spesialistutdanningen%20av%20leger%20(pdf).pdf

  3. Takk! :-) Vedrørende tjeneste i Forsvaret så er dette per dags dato ikke blitt godkjent som tellende til noen spesialiset. Men dette har Ylf en pågående dialog med aktuelle instanser om, og Forsvaret selv er igang med å få gjort noe med tolkningen av dette regelverket.