Stipendiatstillinger

Sist oppdatert april 2021.

Begrepet stipendiat benyttes om personer som mottar stipend. Stipend tildeles en rekke personer på ulikt grunnlag, men yrkestittelen stipendiat forbindes som regel med stipendiatstillinger ved høyere utdanningsinstitusjoner; herunder universitetssykehus. Målet med ansettelsen vil ofte være at kandidaten tar en doktorgrad. De fleste stipendier er utlyst av de regionale helseforetakene, universitetene, Forskningsrådet eller stiftelser (eks. Kreftforeningen).

Stipendiaten som tar doktorgrad har et nært samarbeid med en veileder i hele sin stipendiatperiode. Ved avslutningen av stipendiatperioden skal kandidaten forsvare sin doktorgradsavhandling. Dette kalles å disputere, og ved godkjent disputas oppnår man graden ph.d. – i det videre omtalt som doktorgrad.

Hovedregelen i norsk arbeidsliv er faste ansettelser, et prinsipp som skal sikre arbeidstakerne forutsigbarhet og stillingsvern. Stipendiatstillinger er imidlertid definert som en åremålsstilling, dvs. en lovlig tidsavgrenset stilling. Hjemmelen for dette ligger i Universitets- og høgskoleloven, med forskrift.

Stipendiater er for øvrig ordinære arbeidstakere, med 37,5 timers arbeidsuke, ferierettigheter, sykepengerettigheter, og øvrige sosiale rettigheter etter gjeldende lovverk og statens avtaleverk. Stipendiater ved statlige universiteter er å regne som statlige tjenestemenn, og har også rettigheter og plikter fastsatt i tjenestemannsloven og dens forskrifter.

Helseforetak er i denne forbindelse ikke definert som statlige institusjoner, og følger derfor ikke bestemmelsene i tjenestemannslov og universitets- og høgskolelov.

Lengden på en stipendiatstilling vil variere, men normalt er det mellom tre og seks år, avhengig av hvilke tilleggsoppgaver som følger med stillingen. Det vanligste ved universitetene er fire år, der tre år brukes til forskning og ett år til undervisning og annet pliktarbeid, men mengde, fordeling og praktisk tilpasning vil variere fra virksomhet til virksomhet.

Som andre arbeidstakere har stipendiaten krav på en skriftlig arbeidsavtale med opplysninger om stilling, lønn og øvrige vilkår for stillingen. Avtalen skal også angi ansettelsesperiode, arbeidssted, arbeidsoppgaver og eventuelle forpliktelser eller forutsetninger for stillingen. I tillegg skal det fremgå, eller vedlegges, informasjon om hvem som har veilederansvar, at stipendiaten er opptatt på doktorgradsprogram, en plan for gjennomføringen av forskerutdanningen, og hvilket ansvar som ligger til institusjonen, veileder og stipendiaten selv i den forbindelse.

For alle stipendiater som i tillegg skal arbeide klinisk er det viktig at avtalen(e) er tydelig på hvilke forutsetninger som ligger til grunn for dette, inkludert utvidet arbeidstid, vakttillegg og overtid i forbindelse med det kliniske arbeidet. Dersom stipendiaten arbeider ved universitetet, vil eventuelt klinisk arbeid i helseforetaket være en bistilling.

Doktorgradsstipendiater finansieres gjennom stipender fra forskningsprogrammer. For medisinere vil de mest relevante finansieringskildene være de regionale helseforetakene, universitetene og Forskningsrådet. I tillegg finansieres noen forskningsprosjekter av private fond og organisasjoner, slik som Kreftforeningen.

De ulike finansieringskildene har ulike søknadskriterier, men de har alle det til felles at det i utlysningen av stipendet fremgår hvilke ytre rammer som gjelder. Søkeren må, innenfor disse rammene, beskrive et prosjekt, i tråd med kriteriene. De ulike søkernes prosjekter blir deretter vurdert, før tildeling av prosjektmidler.

Dersom det ikke er betingelser knyttet til et stipend, vil legen i utgangspunktet selv kunne velge om prosjektmidlene skal kanaliseres gjennom et universitet, eller gjennom et universitetssykehus. Dersom stipendiet er lyst ut gjennom en institusjon, vil plasseringen oftest være besluttet i forkant.

Opptak på et doktorgradsprogram er en nødvendig forutsetning for ansettelse som doktorgradsstipendiat. Mange utdanningsinstitusjoner vil ofte foreta ansettelse forut for, men under forutsetning av, opptak på et program. Dersom man befinner seg i denne situasjonen, må frist for opptak også fremgå av arbeidsavtalen. Dersom man ikke blir tatt opp innen fristen, vil det kunne gi arbeidsgiver grunnlag for å heve arbeidsavtalen.

Den institusjon som midlene kanaliseres gjennom, blir arbeidsgiver for stipendiaten. Institusjonen vil beregne seg en «overhead», en prosentandel av prosjektmidlene, som skal gå til dekning av administrasjonskostnader m.m. Størrelsen på «overhead» er ikke sentralt regulert, og gir i prinsippet åpning for forhandling med institusjonene, men stort sett følger institusjonene et standardopplegg.

I helseforetakene er stipendiatstillingene i liten grad detaljregulert, det gir rom for å forhandle om lønn, lønnsbetingelser og vilkår for å ta på seg kliniske arbeidsoppgaver. Tidligere var det mer regulert ved universitetene gjennom lønnsrammer, men i de sentrale forhandlingene mellom Akademikerne og Staten (omfatter universitetene) i 2018 ble dette endret til to lønnsstiger. For universitetsansatte Stipendiater (SKO1017) og Spesialistkandidater (SKO1476) betyr dette en automatisk, årlig stigning i lønn på 3%. Dette gjelder for inntil fire år. Ansatte på den andre lønnsstigen mottar en automatisk, årlig stigning på 1,1% i inntil 10 år.

Det er ulik praksis i helseforetakene, men ofte vil de forsøke å ansette på lønnsvilkår tilsvarende minstelønn i universitetene, noe det ikke er grunn til å akseptere før man har forsøkt å forhandle. Fordi det er litt ulik regulering, er det viktig å undersøke om stipendiater er omhandlet i overenskomstens del B for foretaket. Legeforeningens tillitsvalgte skal også ivareta stipendiatene, og mener at alle skal kunne forvente en lønnsvekst. Likevel kan det være viktig å få inn i den individuelle avtalen at man skal ha en lønnsutvikling på nivå med andre leger i helseforetaket, eller at man skal være omfattet av oppgjørene den perioden man arbeider som stipendiat.

Stipendiater har de samme rettigheter som andre gravide og fødende. Det oppleves likevel som en utfordring at ansettelsen er tidsbegrenset, og at mange stipendiatstillinger er programfinansiert. Fødselspermisjoner og andre rettighetspermisjoner gir rett til forlengelse av den midlertidige ansettelsen. Imidlertid vil det forhold at stipendiet «forbrukes» under permisjonen kunne medføre at arbeidsgiver hevder at det ikke finnes lønnsmidler. Selv om stillingen er eksternfinansiert, må institusjonen ta høyde for at arbeidstaker skal kunne nyte godt av sine lovbestemte rettigheter. Hvis man som stipendiat møtes med at det ikke finnes midler, må man umiddelbart kontakte tillitsvalgt for bistand, og eventuelt kontakte Legeforeningens sekretariat.

En arbeidstaker tilknyttet universitetene eller universitetssykehusene har rett til fri med full lønn i inntil 2 timer per arbeidsdag, så lenge barnet er under to år. Pumping er sidestilt med amming. Man skal ikke måtte ta igjen arbeidsoppgaver som faller innenfor den tiden man har ammefri. Her har det vært praktisert ulikt for stipendiater, og det jobbes nå med å kartlegge og forbedre dette.

Alle arbeidstakere, også stipendiater, kan oppleve mistrivsel og konflikter på arbeidsplassen. Dette må i første omgang håndteres med nærmeste leder, men det er alltid tillatt å be om bistand fra tillitsvalgt og/eller verneombudet. Innholdet i arbeidsavtalen og veilederavtalen, vil være viktige elementer når problemene skal håndteres. Å adressere problemer på et tidlig tidspunkt, vil alltid gi større handlingsrom for å finne en levelig løsning. Ved universitetene finnes det egne ordninger dersom forholdet til veileder ikke fungerer og egne kontaktpersoner for dette. Disse kan også gi råd både til stipendiat, veileder og forskningsleder i vanskelige situasjoner. Ordningene er litt ulike ved de ulike universitetene og bør benyttes dersom veilederforholdet er vanskelig.

Tillitsvalgtordningen bestemmes ut fra tariffområdet. I Ylf er det to Landsrådrepresentanter for stipendiatene som sitter 2 år om gangen. De kan kontaktes på epost: ylf.stipendiat@gmail.com. Stipendiater som har hoved- eller bistilling i et helseforetak, kan også få støtte fra de tillitsvalgte i helseforetaket på samme måte som leger i spesialisering og overleger. Hvis man er ansatt ved universitetet, er det Legeforeningens tillitsvalgt ved universitetet man også kan forholde seg til.