Før du skal ta PhD

Sist oppdatert august 2018.

Å drive med forskning er en av de fire pålagte oppgavene til spesialisthelsetjenester. Norske sykehus er derfor nødt til å legge til rette for at leger og annet helsepersonell skal kunne forske. Leger er ikke nødt til å forske, men det finnes flere gode grunner til å gjøre det.

• Forskning er helsetjenestens grunnpilar. Dette er overskriften for Legeforeningens policydokument om forskning fra 2012-2014 og ordene er like aktuelle i dag som den gang. Forebygging, diagnostikk, behandling og rehabilitering bør være mest mulig kunnskapsbasert. Forskning skaper denne kunnskapen og utgjør grunnlaget for den moderne medisinens framvekst. Hvis medisinen skal gå fortsette å gå framover må vi forske enda mer!
• Forskningsaktivitet gir kompetanse til forskeren selv og miljøet som vedkommende er del av. Det bidrar til kritisk tenkning og gir en dypere innsikt i viktige problemstillinger.
• Man kan oppnå graden PhD. Er kjekt å ha. Ikke minst på CVen.
• Gjennom opplæringsdelen i PhD-programmet lærer man viktige ferdigheter som f.eks statistikk, etikk og ikke minst det å holde foredrag foran forsamlinger. Dette er ofte relevant i den videre legekarrieren.
• Det er ikke videre lønnsomt å drive med forskning. Likevel må man ikke glemme at man med oppnådd PhD etter A2 har rett til et tillegg på 42.500 kr i basislønn (§ 5.3.7 Tillegg for doktorgrad). Flere foretak har høyere doktogradstillegg regulert i B-deler som du kan finne her.
• Ved de fleste forskningsprosjekter må man ikke gå vakter. Det kan dermed anses som mer familievennlig enn spesialisering med vakttjeneste.
• Økonomisk sett vil det nok være lurt å ta sin PhD mens man er LIS og ikke vente til etter at man har fått overlegestilling. En PhD på CVen er også et sterkt kort i søknadsbunken om overlegestilling.

Hvis du ønsker å komme i gang med forskning, er det lurt å ha en formening om hva man helst ønsker å forske på. Det er ofte forskjellige fagfelt med mange muligheter innenfor de forskjellige spesialitetene. Innenfor nevrologi har man f.eks Parkinson, MS, hjerneslag etc. Det er videre en fordel at man har en genuin interesse av fagfeltet som man skal forske på. Avhengig av avdelingens størrelse, kan det være flere forskningsmiljøer i samme avdeling. Les deg gjerne opp på hva slags forskning som gjøres på avdelingen og spør hva slags prosjekter som planlegges fram i tid. Mange overleger og professorer er veldig interessert i å få nye stipendiater og de svarer ofte gladelig hvis man har spørsmål.

Det er også fint om man på forhånd har en ide om hvordan man vil utføre forskningen. Forskning kan utføres på mange forskjellige måter, fra basalforskning med laboratorieforsøk til kliniske registerstudier. Hvordan forskningen utføres vil naturlig nok avhenge av tilgjengelige ressursene som det aktuelle forskningsmiljøet har. Likevel er det greit å tenke litt igjennom dette på forhånd. For eksempel kan det være lurt å styre unna dyreforsøk hvis man er allergisk mot pelsdyr eller droppe epidemiologiske studier hvis man hater tall.

Skriv minst en artikkel før du søker om stipend. Det kan nemlig være vanskelig å få stipend hvis man ikke har publisert noe som førsteforfatter før man søker. Det kan også være en fordel å ha skrevet en artikkel på forhånd ved at man på denne måten blir kjent med forskningsmiljøet før PhD-jobbingen er i gang. Dessuten kan denne artikkelen også brukes i PhDen hvis temaet er relevant for det du skal skrive PhD om.

Skaff deg en veileder som du kommer godt overens med. Veilederen din er den viktigste personen gjennom PhD-perioden din, og et godt samarbeid er av uvurderlig betydning. Vær heller ikke redd for å spørre veilederen om hjelp når du står fast eller behøver hjelp.

Ta gjerne kurs, f.eks innen statistikk eller andre forskningskurs, selv om du ikke har meldt deg opp som PhD-kandidat ennå. Og ta vare på kursbevisene. De kommer godt med i opplæringsdelen til PhDen og vil bli godkjent selv om de ble tatt før du meldte deg som kandidat (gitt at det ikke går er uforholdsmessig lang tid mellom kurset og opptak til PhD).

Bruk tid på å skrive en skikkelig stipendsøknad, gjerne i tett samarbeid med din veileder. Universitetene og de regionale samarbeidsorganene som tilbyr stipend får inn veldig mange søknader og en stor prosentandel blir ikke vurdert på grunn av formelle feil i søknaden.

Det er vanskelig å ta en PhD på fritiden. De fleste må derfor regne med å frikjøpes i 3-4 år for å få gjort dette. Det vil si at man ofte må skaffe seg et stipend og bli stipendiat. Fordypningsstilling er også en mulighet (se litt lenger ned), men vanligst er nok finansiering gjennom stipend. De fleste leger får stipend enten gjennom et universitet, et regionalt samarbeidsorgan (dvs Helse Sør-Øst, Helse Vest etc), Forskningsrådet eller andre institusjoner som f.eks Hjerte-karrådet eller Kreftforeningen.

De regionale samarbeidsorganene har faste søknadsfrister hvert år hvor man må søke, mens universitene ofte legger ut stipendiatstillinger fortløpende. Ved hver søknad må man legge ved en beskrivelse av selve forskningsprosjektet (ofte protokollen) samt en beskrivelse av kandidaten. En komite bestemmer så hvem som skal tildeles stipend etter forskjellige gitte kriterier som kan variere noe fra år til år. Som tidligere nevnt er det ofte utslagsgivende at kandidaten har noe forskningserfaring med i bagasjen, f.eks at man allerede har publisert en vitenskapelig artikkel. I tillegg legges det gjerne vekt på erfaringen til veilederen og forskningsgruppa som helhet, samt gjennomførbarheten i prosjektet. Det er imidlertid ikke uvanlig at man ender opp med å disputere på noe annet enn hva som blir oppgitt som prosjekt i søknaden.

Det kan være lurt å ta en titt på hva man vil tjene som stipendiat før man søker. Spesielt ved stipendene som universitetene deler ut kan lønnen være lav i forhold til hva en lege normalt tjener. Den ligger ofte på rundt 440.000 kr. Lønnen vil ofte være høyere ved tildelingene til de regionale samarbeidsorganene, og disse stipendene er derfor også mer populære.

Fordypningsstillinger, også kalt D-stillinger, er hjemlet i overenskomsten A2 mellom Legeforeningen og Spekter hvor det står følgende:

§ 6.3 Fordypningsstilling

Med fordypningsstilling forstås stilling for lege i spesialisering som kan gi mulighet for kompetanseheving ved forskning, fagutvikling og kvalitetsutvikling i minst 50 % av arbeidstiden.

Dessverre er det ikke spesifisert noe krav om omfanget av fordypningsstillinger i helseforetakene. Fordypningsstillinger kan imidlertid tolkes som en ivaretakelse av helseforetakenes plikt til å drive med forskning.

Fordypningsstillinger er populære stillinger for LIS å forske i. Grunnen til dette er nok at man kan kombinere forskning med klinikk/vakter og at man opprettholder lønn etter tjenesteplan. Lønnen er derfor betydelig bedre i fordypningsstillinger enn i stipendiatstillinger.

Bruken av fordypningsstillinger varierer betydelig fra helseforetak til helseforetak, og også mellom avdelinger i samme helseforetak. Enkelte avdelinger har 20 % av stillingene som fordypningsstillinger, mens andre avdelinger på samme størrelse har ingen. Praksisen rundt fordypningsstillinger varierer også fra sted til sted. De fleste steder må man søke internt på avdelingen for å få stillingen med en aktuell prosjektbeskrivelse av hva man skal forske på. Erfaring og kvalitet på forskningsprotokollen avgjør ofte hvem som får stillingen. Noen steder varer fordypningsstillingen kun 1-2 år før den går over til nestemann. Andre steder varer den lengre.

Det har fra enkelte hold blitt uttrykt bekymring for fordypningsstillingenes eksistens etter innføringen av faste stillinger for LIS. Faste stillinger og 50% tid til forskning i en begrenset periode er imidlertid på langt nær noen umulighet å kombinere, og det ene utelukker ikke det andre. I Helse Vest har man løst dette ved at LIS som er ansatt i faste stillinger får en fordypningsstilling «oppå» sin opprinnelige stilling for 1-2 år, før den skal gå videre til nestemann. I løpet av denne tiden rekker man å skrive 1-2 artikler og er dermed godt kvalifisert for et PhD-stipend ved neste utlysning. Ulempen er at man ikke får tid til å skrive ferdig sin PhD mens man har fordypningsstilling og dermed blir nødt til å akseptere et betydelig lønnstap for å bli ferdig.