Arbeidsliv

Når du er tatt opp på et PhD-program, kan det lønne seg å orientere seg i hvilke regler og forskrifter som gjelder mens du holder på med Phden. Her får du en kjapp oversikt.

De formelle reglene for det å være stipendiat er beskrevet i «Forskrift om ansettelsesvilkår for stillinger som postdoktor, stipendiat, vitenskapelig assistent og spesialistkandidat». Som stipendiat er man ansatt på åremål, det vil si at stillingen er tidsbegrenset, noe som jo er naturlig ettersom stillingen har et endelig mål i form av en PhD. Enkelte arbeidsgivere krever at man i tillegg til forskningen også skal utføre pliktarbeid. Dette kan være undervisningsassistanse, administrativt arbeid relatert til prosjektet eller forskningsskoler samt deltagelse i ulike komiteer innen instituttet og/eller fakultetet. Pliktarbeidet bør ha relevans for doktorgradsutdanningen.

Ifølge forskriften er opptak til doktorgradsprogram et vilkår for tiltredelse i stilling som stipendiat. Det skal foreligge en plan for forskerutdanningen som er godkjent og avtalefestet senest tre måneder etter tiltredelse. I denne planen skal det også framgå hvem som er veileder til stipendiaten. Hvert år skal det avgis en rapport om fremdriften i forskerutdanningen. Både stipendiat og veileder er ansvarlig for denne rapporten.

Som stipendiat (og postdoktor) omfattes man av de til enhver tid gjeldende lover og avtaler om arbeidstid, ferie og sykefravær. Regler for permisjon og forlengelse av ansettelsesperioden er beskrevet i forskriften i § 2-3: 

§ 2-3. Permisjoner og forlengelse av ansettelsesperioden


(1) Med unntak for vitenskapelige assistenter skal permisjoner de ansatte har krav på etter lov eller tariffavtale, ikke medregnes ved beregning av ansettelsesperioden. Det samme gjelder for sentrale lederverv i nasjonale organisasjoner for disse stillingene.

(2) Det gis forlengelse for redusert arbeidstid i henhold til arbeidsmiljølovens § 10-2 fjerde ledd på grunn av omsorg for barn og nær familie.

(3) Det kan gis permisjon for å gå inn i kortvarig vikariat i undervisnings- og forskerstilling, utenlandsstipend og liknende når dette kan skje uten å redusere framdriften med mer enn et halvt år i postdoktorprosjekt, doktorgradsutdanning eller kunstnerisk utviklingsarbeid eller spesialistutdanning. I slike tilfeller kan ansettelsesperioden forlenges tilsvarende.

(4) Avgjørelse om forlengelse av ansettelsesperioden fattes av ansettelsesorganet.

(5) Fravær som skal gi grunnlag for forlengelse, må utgjøre minst to sammenhengende uker.

(6) For stipendiat kan ansettelsesorganet i særskilte tilfeller gi forlengelse av ansettelsesperioden for forhold som har vært til hinder for progresjonen i forskerutdanningen. Slike forhold kan være særlige omsorgsbelastninger og uforutsette hindringer av arbeidsmessig art som ikke kan lastes stipendiaten. Når slike forhold medfører forsinkelse, kan det gis forlengelse av ansettelsesperioden, forutsatt at stipendiaten vil kunne fullføre forskerutdanningen innen forlengelsestidas utløp.

(7) Ved sykefravær under to uker for postdoktor og stipendiat med pliktarbeid bør fraværet fordeles forholdsmessig mellom forskningsarbeid og pliktarbeid.

(8) For stipendiat med pliktarbeid kan flere kortvarige, gyldige fravær under to uker gi grunnlag for ensidig reduksjon i pliktarbeidsdelen, når dette anses nødvendig for at stipendiaten skal kunne fullføre forskerutdanningen innenfor ansettelsesperioden.

Hva må til for å ta en PhD?

Når du har fått din stipendiatstilling og er tatt opp som PhD-kandidat ved universitetet, er du klar til å begynne PhD-løpet. PhD-programmene er nokså samkjørte ved de største universitetene og består av (minst) 3 års arbeid som ender med disputas, dersom avhandlingen vurderes som verdig.

PhD-graden tildeles på følgende grunnlag:

  1. Godkjent vitenskapelig avhandling
  2. Godkjent gjennomføring av opplæringsdelen, eventuelt annen godkjent faglig skolering eller kompetanse
  3. Godkjent prøveforelesning over oppgitt emne
  4. Godkjent offentlig forsvar av avhandlingen (disputas)

Avhandlingen

Avhandlingen er det man jobber desidert mest med gjennom PhD-løpet, enten direkte eller indirekte, og skal ha et omfang som tilsvarer 2,5 årsverk. Den skal være et selvstendig vitenskapelig arbeid av internasjonal standard, og være på et høyt faglig nivå når det gjelder problemformuleringer, metodisk, teoretisk og empirisk grunnlag, dokumentasjon og framstillingsform. Innen medisin er det vanlig at avhandlingen konkret består av en artikkelsamling samt en samlet presentasjon av de vitenskapelige resultatene man har kommet fram til, og som inkluderer en inngående og oppdatert sammenstillende diskusjon. I diskusjonen skal man vise seg som en selvstendig og kritisk forsker som oppsummerer den tilgjengelige litteraturen rundt den vitenskapelige problemstillingen og gjerne også utdyper eller retter kritikk mot sine egne resultater. 

Antall artikler som kreves i avhandlingen er avhengig av størrelse og kvalitet på de enkelte artiklene og hvor mye PhD-kandidaten selv har bidratt med på hver artikkel. I praksis er det vanlig at avhandlingen består av tre artikler hvor PhD-kandidaten selv er førsteforfatter på minst to av artiklene. Der kandidaten ikke er førsteforfatter, bør vedkommende ha bidratt vesentlig i datainnsamling, tolkning av resultater og artikkelskriving.

Opplæringsdelen

Opplæringsdelen er en viktig del av forskerutdanningen i PhD-løpet. Den består av 30 studiepoeng som skal samles i løpet av forskningsperioden. Man kan også få godkjent relevante kurs som er tatt før opptak til PhD-programmet. Studiepoengene samles gjennom deltagelse på kurs og konferanser. Noen kurs er obligatoriske, dette varierer noe fra fakultet til fakultet. Ofte får man 1 poeng for presentasjon med poster eller foredrag på nasjonal kongress og 2 poeng hvis det er på en internasjonal kongress. Det er en begrensning på hvor mange poeng man kan få gjennom presentasjoner, ofte er den på 6 poeng. Resten av poengene må samles gjennom forskerkurs og evt. lesepensum eller forskningsopphold i utlandet. I tillegg er det vanlig at man må igjennom en midtveisevaluering hvor man presenterer hvor langt man har kommet, hva man evt. har funnet og hva som blir veien videre. For midtveisevalueringen får man 1 studiepoeng.

Studiepoengene beregnes for øvrig tilsvarende ECTS-poeng. ECTS står her for «European Credit Transfer and Accumulation System» og brukes innen EU for å kvantifisere arbeidsmengde innen høyere utdanning. Her tilsvarer 30 poeng et halvt akademisk studieår, dvs mellom 750-900 arbeidstimer. Du kan lese mer om dette på nettsidene til ECTS.

Innlevering

Man kan begynne å tenke på innlevering når avhandlingen er ferdigskrevet og opplæringsdelen fullført. Det er lurt hvis man på forhånd har laget en tidsplan for når man ønsker å disputere. I praksis er det ofte kandidaten som får siste ordet når dato skal fastsettes, og det lønner seg å ha dette klart i god tid slik at auditorium kan bookes etc. Formelt sett er det komiteen som bestemmer dato for disputasen, men ofte vil man forsøke å få til samme dato som kandidaten ønsker.  

Innleveringen skjer ved at kandidaten gir en minnepinne med avhandlingen på i pdf-form til instituttet. Instituttet søker så formelt om innlevering til fakultetet på vegne av kandidaten. Før avhandlingen kan bli sendt videre, må den gjennom en plagiatsjekk. Ofte brukes et tekstgjenkjenningsprogram som heter Ephorus. Sjekken tar noen timer til et par dager og finner ut i hvor stor grad teksten ligner på tidligere publiserte artikler eller doktorgrader. På denne måten kan man se i hvor stor grad kandidaten har skrevet avhandlingen selv og om sitater er tilstrekkelig referert.  

Sammen med avhandlingen innleveres også søknad om innlevering av doktorgradsarbeid som er signert av hovedveileder og instituttleder. Her foreslår også kandidaten i samarbeid med sine veiledere hvem som skal være opponenter, dvs hvem bedømmelseskomiteen skal bestå av. Komiteen består av to opponenter og en komiteleder. Det er viktig å huske på at komitemedlemmene ikke kan ha publikasjoner sammen med kandidat eller veiledere gjennom de siste 5 årene. Dette skal sikre at komiteen gir en uavhengig vurdering av doktorgradsarbeidet. Enkelte steder er det også krav om at begge kjønn skal være representert i bedømmelseskomiteen samt at samme hovedveileder ikke kan bruke samme opponent flere ganger i løpet av kort tid. Praksis her varierer litt fra universitet til universitet. Man må også levere en redegjørelse for hva man konkret har bidratt med til hver artikkel som inngår i avhandlingen.

Med samtykke fra de forespurte personene, kan fakultetet oppnevne bedømmelseskomiteen etter forslaget fra instituttet (dvs i praksis forslaget fra kandidat og veiledere). Komiteen vil nå få tilsendt avhandlingen og har en tidsfrist på seg (ofte 2-3 måneder) til å komme med en innstilling om arbeidet. Innstillingen tar for seg artiklene hver for seg samt sammendraget i avhandlingen og gir en vurdering av innholdet. Det vil også komme kritikk på svakheter i arbeidet. Det er lurt å bite seg i merke hva komiteen skriver, ettersom mye av det samme ofte vil bli diskutert på selve disputasen. Kandidaten har innen en gitt frist mulighet til å komme med skriftlige merknader til innstillingen. Instituttet skaffer disputasleder (custos) som vil ha ansvaret for den formelle gjennomføringen av selve disputasen. Dersom alt går i orden (og det gjør det jo som oftest) får doktoranden (nå heter det doktorand, ikke lenger kandidat) et brev fra fakultetet om at avhandlingen er godkjent til forsvar for doktorgraden. 

Trykking og pressemelding

Kandidat eller institutt bestiller trykking av avhandlingen. Dette dekkes enten av kandidatens driftsmidler eller av instituttet. Man kan bestemme selv hvor mange eksemplarer man ønsker, men instituttet dekker kun et visst andel eksemplarer. Det bør være nok eksemplarer til at alle tilhørere på disputasen kan få en kopi. Avhandlingen skal være offentlig tilgjengelig minimum 2-3 uker før disputasen.

Det bør i god tid også sendes ut pressemelding og bilde til fakultetet som gjerne videresender til kommunikasjonsavdelingen. Det er ofte ønskelig at pressemeldingen gir et lite innblikk i hva doktorgraden handler om på et lett forståelig språk. Flere institutt har egen fotograf som kan være behjelpelig med profesjonelt portrett av kandidaten. 

Prøveforelesning

Det er praksis at prøveforelesning blir avholdt på morgenen samme dag som disputasen. Prøveforelesningen er gjerne før lunsj, mens disputasen eller selve forsvaret av avhandlingen skjer etter lunsj. Dersom opponentene er norske/skandinaviske, er det mulig å ha forelesningen på norsk. Man får vite emne for prøveforelesning ti virkedager før prøveforelesningen skal bli holdt, dvs i praksis to uker før disputasen. Prøveforelesningen skal vare i 45 minutter, med etterfølgende spørsmål og diskusjon (ofte 15 minutter). På prøveforelesningen skal man vise at man klarer å lage en god presentasjon av et oppgitt emne og formidle dette til tilhørerne på en tilfredsstillende måte. Det er derfor viktig at man har lagt sin flid i å lage gode powerpoint-slides uten for mye tekst. Det anbefales at veiledere blir presentert prøveforelesningen i sin helhet før selve disputasdagen. Videre er det faktisk viktig at man holder tiden. Forelesningen skal være på 45 minutter, verken mer eller mindre. Samtidig må man heller ikke stresse for mye med dette. Det er svært sjelden at noen «stryker» på disputasdagen. 

Forsvar

Kirsebæret i PhD-løpet er forsvaret av avhandlingen. Man kan se på dette på forskjellige måter, enten som en slags muntlig eksamen hvor man blir grillet offentlig under familiens påsyn eller en gylden mulighet til å briljere og vise hva man kan. Man må i alle fall huske på at av alle i auditoriet er det faktisk du som kan dette best, og det vet også opponentene. Gjennom innstillingen vet man dessuten delvis om punktene som opponentene gjerne vil pirke på.

Forsvaret innledes ofte med at doktoranden holder en forelesning som gir en oppsummering av hensikten og resultatene av avhandlingen. Denne innledningen skal være relativt kort og ikke overstige 30 minutter. Deretter skal det være en diskusjon mellom doktoranden og opponentene. Det er vanlig at førsteopponent begynner. Ofte har opponentene på forhånd avtalt hvem som skal ha ansvaret for hvilke artikler i avhandlingen og hvem som skal ha ansvaret for sammendraget. Et eksempel er at førsteopponent tar for seg sammendraget samt artikkel nr 1 mens andreopponent har ansvaret for artikkel 2 og 3. Ofte varer diskusjonen med førsteopponent 1-2 timer, mens andreopponent bruker noe kortere tid.

Gode opponenter forstår at det ikke primært skal være en direkte utspørring av doktoranden, men snarere heller en god faglig diskusjon hvor doktoranden får mulighet til å belyse og argumentere for sine metoder, resultater og implikasjoner av forskningen. På denne måten vil også tilhørerne kunne glede seg over en diskusjon av høyt faglig nivå. Når annenopponenten er ferdig vil bedømmelseskomiteen forlate rommet for en kort rådslaging før resultat av prøveforelesning og disputas meddeles doktorand og publikum. 

Doktormiddag og feiring

Det er tradisjon for at doktoranden inviterer disputasleder, bedømmelseskomite samt veiledere på et godt måltid etter endt disputas. Dette er ikke noe som er obligatorisk, men som likevel oppfattes som en fin måte for doktoranden å takke for innsatsen. Doktoranden bestemmer hvem som skal inviteres utover disputasleder, bedømmelseskomite og veiledere. Man bør være tidlig ute med å booke restaurant/lokale til dette så snart datoen for disputasen er bekreftet. Videre er det også vanlig å sende ut formell skriftlig invitasjon til middagen.

Doktormiddagen finner gjerne sted på kvelden samme dag som disputasen. Det er vanlig at disputasleder, komiteens tredje medlem og veileder(e) holder taler. Det er også naturlig at doktoranden holder en tale hvor universitetet, komiteen og familie takkes.

Doktoranden må selv dekke utgiftene til middagen. Noen av utgiftene kan trekkes av på skatten jamfør skatteloven skatteloven § 6-43 (lovdata.no):

”Det gis fradrag for kostnader ved fremlegging av trykt vitenskapelig arbeid som godkjennes til å forsvares for doktor- eller lisensiatgrad ved norsk universitet eller høyskole, herunder reisekostnader i forbindelse med doktor- eller lisensiatprøven og andre påviselige kostnader som har direkte sammenheng med vedkommende arbeid.”

Dette betyr at fratrekket kun gjelder for de vitenskapelig tilsatte middagsgjestene samt kolleger. Fradrag gis ikke for bespisning av familie og venner.

To til fire ganger i året arrangerer universitetene høytidelig doktorpromosjon hvor man blir kreert av rektor. Her får man også diplom på at man har tatt PhD og offisielt blitt doctor.  

Kommenter gjerne denne artikkelen!

Kommentaren må diskutere eller kommentere innholdet i artikkelen på saklig vis og kan inneholde maksimalt 2000 tegn. Behandle andre debattanter med respekt og unngå personangrep. Kommentarer må undertegnes med fullt navn. E-postadressen brukes kun av redaksjonen ved behov for å kontakte innskriver. Alle kommentarer godkjennes av redaksjonen før de publiseres i kommentarfeltet (kan ta inntil ett døgn), og kommentarer som ikke møter retningslinjene vil bli slettet.

Kommentarer