Arbeidstid

Sist oppdatert av Kristin Kornelia Utne 25. januar 2023.

Det kan være klokt å ha noe kjennskap til hvordan arbeidstid er definert, og da kommer man ikke utenom noen referanser til lov og avtaler. Arbeidsmiljøloven (§10-1) slår fast at: «Med arbeidstid menes den tid arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver. Med arbeidsfri menes den tid arbeidstaker ikke står til disposisjon for arbeidsgiver.» Det innebærer at enhver form for vakt, både tilstedevakter og hjemmevakter, er arbeidstid. Så lenge du er bedt om å være i beredskap for arbeidsgiver, er all den tiden å regne som arbeidstid. Riktignok kan det innebære omregningsfaktorer (for eksempel 1:4) for lønns- og timeberegning, men like fullt er det per definisjon arbeidstid. Når man får hvile på jobb, eller hvile hjemme på hjemmevakt, er dette i mange tilfeller nødvendig for å ha forsvarlige vaktordninger. Like fullt er dette som arbeidstid å regne, fordi man regnes som tilgjengelig for arbeidsgiver. Fritiden, derimot, rår ikke arbeidsgiver over. Arbeidsgiver kan altså ikke kreve at du skal være tilgjengelig etter arbeidstid.

Arbeidsmiljøloven sier hva som er alminnelig arbeidstid, og angir at «Den alminnelige arbeidstid må ikke overstige ni timer i løpet av 24 timer og 40 timer i løpet av sju dager» (§10-4).

Lovens utgangspunkt er altså at en full stilling utgjør 40 timer per uke. I 1987 ble det inngått tariffavtale mellom de store partene i arbeidslivet om at en full stilling skal reduseres til 37,5 timer i uken. Den normale arbeidsdagen ble dermed redusert til 7,5 timer. Tilsvarende reduksjon er også tatt inn i Legeforeningens (Akademikernes) tariffavtale. Det er altså tariffavtalene, og ikke loven, som sier at en normal 100% stilling er 37,5 timer per uke.

Arbeidsmiljøloven gir imidlertid en reduksjon i uketimer for dem som jobber kveld/natt/helgedager. Loven deler arbeidstakere inn i to grupper, der de skiller mellom døgnkontinuerlig og helkontinuerlig skiftarbeid og sammenliknbart turnusarbeid. Litt forenklet forklart kan man si at døgnkontinuerlig arbeid har beredskap eller bemanning hele døgnet, men med redusert bemanning på natten. Dette er slik sykehusene drives, og loven gir da en reduksjon på 2 timer per uke. Siden de fleste sykepleiere, hjelpepleiere osv. jobber slik, vil en full stilling utgjøre 35,5 timer per uke.

Med helkontinuerlig arbeid menes arbeid som drives med samme bemanning både dag og natt, slik for eksempel noen fabrikker drives. Arbeidsmiljøloven reduserer da alminnelig arbeidstid med 4 timer per uke, og dermed får slike arbeidere en ukentlig arbeidstid på 33,5 timer.

Hvordan gjelder dette da for leger? Utgangspunktet her er at vi har avtalt unntak fra arbeidstidsbestemmelsene i loven og avtalt vernebestemmelser som rammer for vår arbeidstid. Legers arbeidstidsordninger skiller seg i betydelig grad fra andre yrkesgrupper i sykehus. Leger er ikke skiftarbeidere, men dagarbeidere med vakttjeneste. I A2-avtalen (§3.2) slås det fast at utgangspunktet er alminnelig arbeidstid på 37,5 timer per uke. For leger i spesialisering og turnusleger gjelder at dersom man har aktivt eller passivt arbeid mellom kl 20.00 og 06.00, er den alminnelige arbeidstid 35,5 timer per uke. Det betyr at de fleste med vaktordninger på kveld/natt, enten det er tilstede eller hjemmevakt, har rett til denne 2-timers-reduksjonen. For overleger og legespesialister er det en liten forskjell, fordi utgangspunktet er at de må ha arbeid på arbeidsstedet i tidsrommet mellom kl 20.00 og 06.00 for å få denne arbeidstidsreduksjonen. Hvis det bare er hjemmevakt på kveld/natt, har de altså ikke rett på reduksjonen. Det betyr at det er en viss forskjellsbehandling mellom leger i spesialisering/turnusleger og overleger/legespesialister. Flere lokale B-delsavtaler har likevel avtalt tilsvarende reduksjon også for overleger/legespesialister med hjemmevakt, og det finnes også en rekke lokale avtaler på gruppe-eller individnivå. Det er derfor viktig å kjenne til de lokale avtalene (disse kan du finne her).

Det er også nyttig å notere seg at dagarbeidstid i helger ikke gir rett til slik reduksjon i arbeidstiden, fordi det kun er arbeid mellom 20.00 og 06.00 (uansett hvilken ukedag) som utløser rettigheten.

Pålagt utvidet arbeidstid

Legeforeningen har i A2-overenskomsten med Spekter (§ 3.3) avtalte i 2002 at det kan pålegges fast utvidelse av den alminnelige arbeidstid med 2,5 timer i gjennomsnitt per uke, mot en vesentlig økning i grunnlønn. Dette kalle pålagt utvidet arbeidstid (PUA). Siden kompensasjon for disse timene er tatt med i minimumslønnen, blir disse timene pålagt så godt som alle.

Dermed får man at arbeidstiden blir 38 timer eller 40 timer per uke avhengig av hvorvidt man har rett til arbeidstidsreduksjon som beskrevet i forrige kapittel. Dette blir i legers lønnssammenheng gjerne kalt regelsett, og de fleste leger i spesialisering og turnusleger går i tjenesteplaner med vakt som gir rett til 38 timers regelsett.

Det er viktig å huske på at det er 35,5 eller 37,5 timer som tilsvarer 100% stilling selv om vi har avtalt å jobbe 2,5 timer i tillegg. Hvis man ønsker å jobbe mindre enn 38/40 timer per uke, kan lønnen bli redusert til å ligge under minimumslønnen, men det vil fortsatt være 35,5/37,5 timer per uke som gir fullt tellende tid til spesialiteten

Arbeidsmiljøloven åpner for at ukentlig arbeidstid kan gjennomsnittsberegnes, og dette er for legene regulert i overenskomstens A2-del. Det betyr at noen uker kan være kortere, andre uker kan være lengre, men at alminnelig arbeidstid i gjennomsnitt skal være 38 timer eller 40 timer per uke. Legeforeningen har i A2-overenskomsten (§ 3.6.3) regulert at arbeidsplaner skal settes opp og rullere etter et fast mønster basert på antall leger i vaktsjiktet. Dette gjør at alle legene går i samme plan, men er på forskjellige linjer i arbeidsplanen. Det finnes avvik fra kravet om rullerende plan, dette gjelder spesielt sommerferieavvikling, regulert i overenskomstens A2-del (§3.4.6).

I mange tilfeller ønsker arbeidsgiver å kjøpe arbeidstid ut over 38 eller 40 timer pr uke. Det er avtalt i A2-overenskomsten (§ 3.3) at det er anledning til dette, men det må avtales mellom den enkelte lege og arbeidsgiver. Slik utvidet arbeidstid (UTA) er altså frivillig og kan ikke pålegges den enkelte. Ifølge A2-overenskomsten (§ 3.4.3) skal avtalene være skriftlige.

Det er ikke uvanlig at leger i spesialisering i samme avdeling går i lik tjenesteplan, der det gjennomsnittlige uketimetallet overstiger 38 timer per uke, og de overskytende timene tilbys til alle som UTA-timer. Det er full anledning for arbeidsgiver å tilby samme antall UTA-timer til alle, og hver og én ansatt må da selv ta stilling til dette. Tillitsvalgte kan ikke avtale UTA på vegne av legene uten samtykke fra den enkelte. Det bør også nevnes at arbeidsgiver kan velge å tilby de ansatte forskjellig antall UTA-timer.

Både arbeidsgiver og den enkelte ansatte kan si opp avtaler om UTA, men slik oppsigelse må skje med 8 ukers varsel med mindre annen oppsigelsestid er avtalt (A2 § 3.4.5). Hvis man har en konflikt i avdelingen eller sykehuset, er det ikke anledning til å gå til kollektiv oppsigelse av UTA som et virkemiddel i konflikten. Dette vil være et brudd på fredsplikten man har etter Hovedavtalen. Imidlertid kan den enkelte til enhver tid vurdere om man er villig til å si opp sin avtale om UTA gitt de premissene som råder i avdelingen. Da er det viktig å vite at man ikke kan kreve å få tilbake UTA dersom man skulle ønske dette senere.

Lønnssats for UTA er ikke avtalt i de sentrale tariffavtalene, men skal være regulert i lokale B-delsavtaler. De fleste helseforetak har avtalt 0,08% av basislønn per time, men det finnes foretak som har lavere eller høyere sats.

Leger i sykehus er dagarbeidere med vakttjeneste. Dette er slått fast i A2-overenskomsten § 3.1. Dette innebærer at legene hovedsakelig skal gjøre sine arbeidsoppgaver på dagtid. For å konkretisere dette, står det i § 3.2 at arbeidstid som ikke er vakttjeneste, legges i tidsrommet 07.00-18.00 i ukens 5 første dager (kan i enkelte tilfeller utvides til kl 19 for leger som ikke går i vakt). Også her bør det nevnes at det kan finnes lokale variasjoner, og det er grunn til å sette seg inn i B-del-overenskomsten for sitt foretak.

Det er altså bare vaktarbeid som kan pålegges etter kl 18.00. Hva som inngår i begrepet vaktarbeid er ikke nærmere definert i overenskomsten, men det er klart at vanlig poliklinikk, elektive operasjoner og lignende skal planlegges til dagtid, og at dette ikke er vaktoppgaver. Vaktarbeid bør ta utgangspunkt i hva som regnes som øyeblikkelig hjelp, og som dermed ikke forsvarlig kan utsettes til neste ordinære arbeidsdag.

Leger plikter å delta i vakt, og i spesialiteter der vaktkompetanse er nødvendig, har leger i spesialisering også en rett til å delta i vaktordningen. Ettersom LIS har rett og plikt til å delta i vaktordningen, samtidig som man kan velge å ikke ha UTA, må alt vaktarbeid kunne ligge innenfor en tjenesteplan på 38/40 timer per uke. Dersom man for eksempel ønsker å si opp sin UTA, kan man altså ikke regne med å endre på vaktbelastningen.

Det er også viktig at arbeidsbelastningen som hovedregel skal fordeles jevnt mellom de legene som deltar i vaktordningen (A2 § 3.6.2). Dette er spesielt understreket for perioder med ferieavvikling (A2 § 3.4.6).

Det er satt grenser for hvor mye vakttid man kan pålegges. A2-overenskomsten (§ 3.2) slår fast at minst 20 timer i gjennomsnitt per uke skal legges i tiden 07.00-17.00 i ukens 5 første dager. Dette skal sikre at vi også er til stede på dagtid når en stor del av våre læringsarenaer og elektive prosedyrer foregår, og hvor deltakelse under supervisjon er mulig. Avtalen her baserer seg riktignok kun på klokkeslettene, slik at dersom en nattevakt begynner kl. 15, regnes de to første timene av vakten som «dagtid».

Arbeidsmiljøloven krever at unntak fra arbeidstidsbestemmelsene i loven må være avtalt mellom partene. I sammenheng med dette avtalte unntaket har Legeforeningen og Spekter avtalt vernebestemmelsene (A2 § 3.6.3), som erstatter lovens arbeidstidsbestemmelser. Noter at ansatte har krav på 8 timer hvile i døgnet, som medfører at en vakt på 19 timer må ha tre timer hvile (i tillegg til vanlige pauser). Det er viktig å påpeke at disse grensene er yttergrensene for arbeidstiden, mange sykehus opererer med kortere vakter enn 19 timer, for eksempel 12 eller 14 timer. Uansett rammer for arbeidstiden skal en forsvarlighetsvurdering av arbeidsplanen ligge til grunn.

Det er etter A2-overenskomsten en anledning til å inngå andre lokale bestemmelser om vern, og dette betraktes vanligvis som «unntak» fra de sentrale vernebestemmelsene.

Både arbeidsgiverne og legene kan ønske slike unntak for å kunne jobbe lengre vakter, for eksempel for å kunne få delta på operasjoner på dagtid før/etter nattevakt. Et annet eksempel er små vaktsjikt, der man gjerne ønsker lange vakter for å slippe hyppige helgevakter. Uavhegig av årsak må slike unntak være svært godt begrunnet, være skriftliggjort, og de bør være tidsavgrensede. Det er kun foretakstillitsvalgt som kan inngå slike unntaksavtaler med lokal arbeidsgiver, de kan ikke inngås individuelt.

Denne artikkelen har tatt for seg arbeidsomfanget som inngår i en «full stilling», og hva vi har av tjenesteplikt og vaktplikt. Overtid og uforutsette vakter har ikke vært tema her, men du finner mer informasjon om dette blant annet i denne artikkelen.