Arbeidsliv

Foto: iStock.com/bilgehan yilmaz

De fleste har en hverdagslig grei oppfatning av hva som skiller arbeidstid fra fritid. Man drar til jobb, og man drar hjem fra jobb. Andre ganger er ikke skillet like tydelig. Hva når man er hjemme, men i beredskap? Hvordan beregnes hjemmevakter? Hvorfor har noen leger 38 timer per uke, noen har 40 timer, mens sykepleierne bare må jobbe 35,5 timer i uken?

Sist oppdatert november 2015.

Fritid og arbeidstid

Det kan være klokt å ha noe kjennskap til hvordan arbeidstid er definert, og da kommer man ikke utenom noen referanser til lov og avtaler. Arbeidsmiljøloven (§10-1) slår fast at: «Med arbeidstid menes den tid arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver. Med arbeidsfri menes den tid arbeidstaker ikke står til disposisjon for arbeidsgiver.» Det innebærer at enhver form for vakt, både tilstedevakter og hjemmevakter, er arbeidstid. Så lenge du er bedt om å være i beredskap for arbeidsgiver, er all den tiden å regne som arbeidstid. Riktignok kan det innebære omregningsfaktorer (for eksempel 1:4) for lønns- og timeberegning, men like fullt er det per definisjon arbeidstid. Når man får hvile på jobb, eller hvile hjemme på hjemmevakt, er dette i mange tilfeller nødvendig for å ha forsvarlige vaktordninger. Like fullt er dette som arbeidstid å regne, fordi man regnes som tilgjengelig for arbeidsgiver. Fritiden, derimot, rår ikke arbeidsgiver over. Arbeidsgiver kan altså ikke kreve at du må være tilgjengelig etter arbeidstiden.

Full stilling

Arbeidsmiljøloven sier hva som er alminnelig arbeidstid, og angir at «Den alminnelige arbeidstid må ikke overstige ni timer i løpet av 24 timer og 40 timer i løpet av sju dager» (§10-4).

Lovens utgangspunkt er altså at en full stilling utgjør 40 timer per uke.  I 1987 ble det inngått tariffavtale mellom de store partene i arbeidslivet om at en full stilling skal reduseres til 37,5 timer i uken. Den normale arbeidsdagen ble dermed redusert til 7,5 timer. Tilsvarende reduksjon er også tatt inn i Legeforeningens (Akademikernes) tariffavtale. Det er altså tariffavtalene, og ikke loven, som sier at en normal 100% stilling er 37,5 timer per uke.

Arbeidsmiljøloven gir imidlertid en reduksjon i uketimer for dem som jobber kveld/natt/helgedager. Loven deler arbeidstakere inn i to grupper, der de skiller mellom døgnkontinuerlig og helkontinuerlig skiftarbeid og sammenliknbart turnusarbeid. Litt forenklet forklart kan man si at døgnkontinuerlig arbeid har beredskap eller bemanning hele døgnet, men med redusert bemanning på natten. Dette er slik sykehusene drives, og loven gir da en reduksjon på 2 timer per uke. Siden de fleste sykepleiere, hjelpepleiere osv. jobber slik, vil en full stilling utgjøre 35,5 timer per uke.

Med helkontinuerlig arbeid menes arbeid som drives med samme bemanning både dag og natt, slik for eksempel noen fabrikker drives. Arbeidsmiljøloven reduserer da alminnelig arbeidstid med 4 timer per uke, og dermed får slike arbeidere en ukentlig arbeidstid på 33,5 timer.

Hvordan gjelder dette da for leger? Utgangspunktet her er at vi har avtalt unntak fra arbeidstidsbestemmelsene i loven. Lovens bestemmelse benyttes derfor ikke direkte for oss, og i stedet har man tatt inn liknende prinsipper i avtaleverket vårt. Legers arbeidstidsordninger skiller seg i betydelig grad fra andre yrkesgrupper i sykehus. Leger er ikke skiftarbeidere, men dagarbeidere med vakttjeneste. I A2-avtalen (§3.2) slås det fast at utgangspunktet er alminnelig arbeidstid på 37,5 timer per uke. For leger i spesialisering og turnusleger gjelder at dersom man har aktivt eller passivt arbeid mellom kl 20.00 og 06.00, er den alminnelige arbeidstid 35,5 timer per uke. Det betyr at de fleste med vaktordninger på kveld/natt, enten det er tilstede eller hjemmevakt, har rett til denne 2-timers-reduksjonen. For overleger og legespesialister er det en liten forskjell, fordi utgangspunktet er at de må ha arbeid på arbeidsstedet i tidsrommet mellom kl 20.00 og 06.00 for å få denne arbeidstidsreduksjonen. Hvis det bare er hjemmevakt på kveld/natt, har de altså ikke rett på reduksjonen. Det betyr at det er en viss forskjellsbehandling mellom leger i spesialisering/turnusleger og overleger/legespesialister. Flere lokale B-delsavtaler har likevel avtalt tilsvarende reduksjon også for overleger/legespesialister med hjemmevakt, og det finnes også en rekke lokale avtaler på gruppe-eller individnivå. Det er derfor viktig å kjenne til de lokale avtalene.

Det er også nyttig å notere seg at dagarbeidstid i helger ikke gir rett til slik reduksjon i arbeidstiden, fordi det kun er arbeid mellom 20.00 og 06.00 (uansett hvilken ukedag) som utløser rettigheten.

Pålagt utvidet arbeidstid

Legeforeningen har i A2-overenskomsten med Spekter (§ 3.3) avtalt at det kan pålegges fast utvidelse av den alminnelige arbeidstid med 2,5 timer i gjennomsnitt per uke. Siden kompensasjon for disse timene er tatt med i minimumslønnen, blir disse timene pålagt så godt som alle.

Dermed får man at arbeidstiden blir 38 timer eller 40 timer per uke avhengig av hvorvidt man har rett til arbeidstidsreduksjon som beskrevet i forrige kapittel. Dette blir i legers lønnssammenheng gjerne kalt regelsett, og de fleste leger i spesialisering og turnusleger går i tjenesteplaner med vakt som gir rett til 38 timers regelsett.

Det er viktig å huske på at det er 35,5 eller 37,5 timer som tilsvarer 100% stilling selv om vi har avtalt å jobbe 2,5 timer i tillegg. Hvis man ønsker å jobbe mindre enn 38/40 timer per uke, kan lønnen bli redusert til å ligge under minimumslønnen, men det vil fortsatt være 35,5/37,5 timer per uke som gir fullt tellende tid til spesialiteten

Arbeidstid

·       Arbeidstid er all tid man er til disposisjon for arbeidsgiver

·       I arbeidsfrie perioder er man til disposisjon for arbeidsgiver

·       Leger i spesialisering og turnusleger har rett til arbeidstidsreduksjon hvis man har arbeidstid/vakt mellom kl 20 og 06.

·       Alminnelig arbeidstid og pålagt utvidet arbeidstid for leger i sykehusene er 38 eller 40 timer pr uke avhengig av rett til arbeidstidsreduksjon.

·       100 % stilling i sykehusene tilsvarer 35,5 eller 37,5 timer pr. uke, som tilsvarer full uttelling til spesialistutdanningen. 

Gjennomsnittsberegning

Arbeidsmiljøloven åpner for at ukentlig arbeidstid kan gjennomsnittsberegnes, og i overenskomstens A2-del er dette avtalt. Det betyr at noen uker kan være kortere, andre uker kan være lengre, men at alminnelig arbeidstid i gjennomsnitt skal være 38 timer eller 40 timer per uke. Dette har til nå fungert relativt greit når tjenesteplanene er roterende, og gjennomsnittet er utregnet på basis av et begrenset antall uker. Hvis man går over til å gjennomsnittsberegne for perioder på opp mot 52 uker, blir dette betydelig mer utfordrende, blant annet fordi man da kan få lange perioder som er betydelig mer arbeidsintensive enn andre, for eksempel i sommerperiodene.

Frivillig utvidet arbeidstid

I mange tilfeller ønsker arbeidsgiver å kjøpe arbeidstid ut over 38 eller 40 timer pr uke. Det er avtalt i A2-overenskomsten (§ 3.3) at det er anledning til dette, men det må avtales mellom den enkelte lege og arbeidsgiver. Slik utvidet arbeidstid (UTA) er altså frivillig og kan ikke pålegges den enkelte. Ifølge A2-overenskomsten (§ 3.4.3) skal avtalene være skriftlige.

Det er ikke uvanlig at leger i spesialisering i samme avdeling går i lik tjenesteplan, der det gjennomsnittlige uketimetallet overstiger 38 timer per uke, og de overskytende timene tilbys til alle som UTA-timer. Det er full anledning for arbeidsgiver å tilby samme antall UTA-timer til alle, og hver og én ansatt må da selv ta stilling til dette. Tillitsvalgte kan ikke avtale UTA på vegne av legene uten samtykke fra den enkelte. Det bør også nevnes at arbeidsgiver også her kan velge å tilby de ansatte forskjellig antall UTA-timer.

Både arbeidsgiver og den enkelte ansatte kan si opp avtaler om UTA, men slik oppsigelse må skje med 8 ukers varsel med mindre annen oppsigelsestid er avtalt (A2 § 3.4.5). Hvis man har en konflikt i avdelingen eller sykehuset, er det ikke anledning til å gå til kollektiv oppsigelse av UTA som et virkemiddel i konflikten. Dette vil være et brudd på fredsplikten man har etter Hovedavtalen. Imidlertid kan den enkelte til enhver tid vurdere om man er villig til å si opp sin avtale om UTA gitt de premissene som råder i avdelingen. Da er det viktig å vite at man ikke kan kreve å få tilbake UTA dersom man skulle ønske dette senere.

Lønnssats for UTA er ikke avtalt i de sentrale tariffavtalene, men skal være regulert i lokale B-delsavtaler. De fleste helseforetak har avtalt 0,08% av basislønn per time, men det finnes foretak som har lavere eller høyere sats.

Utvidet arbeidstid

·       Utover tjenesteplikten på 38 eller 40 timer kan arbeidstiden utvides kun etter avtale med den enkelte lege

·       Honorering av UTA-tid er ikke avtalt sentralt, men avtalt i de lokale B-dels avtalene med foretakene. 

Dagarbeidstid og vakttjeneste

Leger i sykehus er dagarbeidere med vakttjeneste. Dette er slått fast i A2-overenskomsten § 3.1. Dette innebærer at legene hovedsakelig skal gjøre sine arbeidsoppgaver på dagtid. For å konkretisere dette, står det i § 3.2 at arbeidstid som ikke er vakttjeneste, legges i tidsrommet 07.00-18.00 i ukens 5 første dager (kan i enkelte tilfeller utvides til kl 19 for leger som ikke går i vakt). Også her bør det nevnes at det kan finnes lokale variasjoner, og det er grunn til å sette seg inn i B-del-overenskomsten for sitt foretak.

Det er altså bare vaktarbeid som kan pålegges etter kl 18.00. Hva som inngår i begrepet vaktarbeid er ikke nærmere definert i overenskomsten, men det er klart at vanlig poliklinikk, elektive operasjoner og lignende skal planlegges til dagtid, og at dette ikke er vaktoppgaver. Vaktarbeid bør ta utgangspunkt i hva som regnes som øyeblikkelig hjelp, og som dermed ikke forsvarlig kan utsettes til neste ordinære arbeidsdag.

Leger plikter å delta i vakt, og i spesialiteter der vaktkompetanse er nødvendig, har leger i spesialisering også en rett til å delta i vaktordningen. Ettersom LIS har rett og plikt til å delta i vaktordningen, samtidig som man kan velge å ikke ha UTA, må alt vaktarbeid kunne ligge innenfor en tjenesteplan på 38/40 timer per uke. Dersom man for eksempel ønsker å si opp sin UTA, kan man altså ikke regne med å endre på vaktbelastningen.

Det er også viktig at arbeidsbelastningen som hovedregel skal fordeles jevnt mellom de legene som deltar i vaktordningen (A2 § 3.6.2). Dette er spesielt understreket for perioder med ferieavvikling (A2 § 3.4.6).

20-timersregelen

Det er satt grenser for hvor mye vakttid man kan pålegges. A2-overenskomsten (§ 3.2) slår fast at minst 20 timer i gjennomsnitt per uke skal legges i tiden 07.00-17.00 i ukens 5 første dager. Dette skal sikre at vi også er tilstede på dagtid når en stor del av våre læringsarenaer og elektive prosedyrer foregår, og hvor deltakelse under supervisjon er mulig. Avtalen her baserer seg riktignok kun på klokkeslettene, slik at dersom en nattevakt begynner kl. 15, regnes de to første timene av vakten som «dagtid».

Vakttjeneste

·       Leger er dagarbeidere med vakttjeneste

·       Leger i spesialisering har rett og plikt til å inngå i etablerte vaktordninger

·       Vaktbelastningen skal som hovedregel fordeles jevnt mellom legene som inngår i ordningen.

·       Av arbeidstiden skal i gjennomsnitt 20 timer legges i tidsrommet 0700 til 1700 i løpet av ukens 5 første dager

Vernebestemmelser

Arbeidsmiljøloven krever at unntak fra arbeidstidsbestemmelsene i loven må være avtalt mellom partene. I sammenheng med dette avtalte unntaket har Legeforeningen og Spekter avtalt vernebestemmelsene (A2 § 3.6.3), som erstatter lovens tilsvarende arbeidstidsbestemmelser. 

Det har fra arbeidsgiversiden blitt hevdet at vernebestemmelsene legger uhensiktsmessige begrensninger på legenes arbeidstid. Dette er ikke riktig. Legene har godtatt en arbeidstid som langt overstiger arbeidsmiljølovens øverste begrensninger, og som er langt utover det som ellers er lovlig i samfunnet. Unntaket som legene har avtalt gir arbeidsgiver en betydelig utvidet styringsmulighet for legers arbeidstid, og dette bør både arbeidsgiverne og legene være klar over. Skulle man forholdt seg til arbeidsmiljøloven, måtte arbeidsperiodene være betydelig kortere og friperiodene betydelig lengre. Vernebestemmelsene er dermed laget for å verne legene mot helseskadelige arbeidstidsordninger og for å ivareta et trygt og forsvarlig arbeidsmiljø. Bestemmelsene er ikke laget for å verne pasientene fra trøtte leger. Pasientenes vern skal være sikret av helt andre lover.

Vernebestemmelsene

·       Arbeidstiden skal ikke overstige 60 timer i noen enkeltuke

·       Arbeidstiden skal ikke for noe enkelt vaktdøgn strekke seg utover 19 beregnede timer

·       Hver enkelt arbeidsuke skal inneholde minimum 28 timer sammenhengende fritid

·       Mellom to arbeidsperioder skal det være minst 8 timer arbeidsfri

·       Ingen arbeidsdag bør være kortere enn 5 timer

·       Dersom det jevnlig (over 20 % av vaktene) har vist seg umulig å overholde kravet til forsvarlig hvile i løpet av vakten (8 timers hvile i gjennomsnitt pr døgn) skal arbeidsplanen endres for å korrigere dette forhold.

Unntak fra vernebestemmelsene

Det er etter A2-overenskomsten en anledning til å inngå andre lokale bestemmelser om vern, og dette betraktes vanligvis som «unntak» fra de sentrale vernebestemmelsene.

Både arbeidsgiverne og legene kan ønske slike unntak for å kunne jobbe lengre vakter, for eksempel for å kunne få delta på operasjoner på dagtid før/etter nattevakt. Et annet eksempel er små vaktsjikt, der man gjerne ønsker lange vakter for å slippe hyppige helgevakter. Slike tilfeller kan som regel også løses ved å øke bemanningen, noe arbeidsgivere kan vegre seg for fordi det koster penger. Vi bør ikke godta unntak som kan sette legenes helse på spill, når dette skyldes at bemanningen ikke er tilstrekkelig i avdelingene. Derfor bør disse unntakene være sjeldne. Unntakene må være svært godt begrunnet, og de bør være tidsavgrensede. I all hovedsak er det kun foretakstillitsvalgt som kan inngå slike unntaksavtaler. 

Unntak

·       Det avtalte unntaket fra arbeidstidsbestemmelsene i loven gir arbeidsgiver betydelig økt styringsmulighet over vår arbeidstid

·       Vernebestemmelsene for leger skal være med å bidra til at arbeidssituasjonen er fullt ut forsvarlig for legene

·       Dispensasjon fra vernebestemmelsene bør ikke forekomme. I de fleste tilfeller vil bemanningsproblemer og utfordringer i forhold til drift kunne løses på andre måter.

Overtidsarbeid og uforutsette vakter

Denne artikkelen har tatt for seg arbeidsomfanget som inngår i en «full stilling», og hva vi har av tjenesteplikt og vaktplikt. Overtid og uforutsette vakter har ikke vært tema her, men du finner mer informasjon om dette på våre nettsider www.ylf.no. 

Kommenter gjerne denne artikkelen!

Kommentaren må diskutere eller kommentere innholdet i artikkelen på saklig vis og kan inneholde maksimalt 2000 tegn. Behandle andre debattanter med respekt og unngå personangrep. Kommentarer må undertegnes med fullt navn. E-postadressen brukes kun av redaksjonen ved behov for å kontakte innskriver. Alle kommentarer godkjennes av redaksjonen før de publiseres i kommentarfeltet (kan ta inntil ett døgn), og kommentarer som ikke møter retningslinjene vil bli slettet.

Kommentarer

  1. Hei Turnuslege, og takk for spørsmålet! Arbeidsmiljøloven (AML) bruker 7-dagersperiode som begrep, og angir maksimalt timetall for 7 påfølgende dager uansett når man begynner å telle dagene. I tariffavtalen vi har hatt de siste årene, har vi avtalt unntak fra AML, og derfor gjelder ikke maksimalgrensene i AML for oss. I stedet har vi en tariffavtale som sier maksimalt 60 timer "per uke". Vi vet at "uke" har blitt definert ulikt forskjellige steder, og de fleste regner midnatt mellom søndag og mandag som en ny uke. Så lenge det ikke er tydeligere definert hvordan man skal regne en "uke" i tariffavtalen, er ditt eksempel faktisk mulig å få til innenfor avtalen. MEN: Ordninger som er for belastende MÅ likevel endres, også selv om de skulle være innenfor timetallgrenser i tariffavtalen. Satt på spissen gir tariffavtalen mulighet for at man jobber helt opp mot 114 timer i løpet av 7 dager med ukeskille midt i perioden, og svært mange 60-timersuker på rad, som overhodet ikke er greit. Vi har ikke avtalt unntak fra Arbeidsmiljølovens formålsregel om at arbeidsmiljøet skal ha full trygghet fra fysiske og psykiske skadevirkninger. Den ordningen du skisserer må innebære tre nattevakter på rad, og deretter fire arbeidsdager. Hvis ikke man får betydelig hvilke på disse vaktene, framstår det som veldig belastende. Jeg foreslår at du tar opp dette sammen med de øvrige turnuslegene og med din tillitsvalgte, slik at dere kan få endret dette. Om det ikke skulle være enighet, har du selv fortsatt rett på tilpassede endringer for deg om du skulle synes ordningen er for belastende. Dette gjelder selv om selve timeberegningen er innenfor tariffavtalen. Når det er sagt, bør det nevnes at denne tariffavtalen er oppsagt, men gjelder på "ettervirkning". Vi har streiket pga uenigheter om nettopp arbeidstid og vernebestemmelser. Nå er det opp til lønnsnemd å avgjøre hvordan kommende tariffavtale skal se ut.

  2. Hei. Er det på noen som helst måte 'greit' at man etter ordinære arbeidsplaner (dvs uten uforutsett vakt) jobber 73 timer på 7 dager? Dette gjør man nemlig ved sykehuset jeg har turnus på. Den lokale ledelsen er fast bestemt på å regne uker startende på mandag, og ikke 7 dager. I våre tilfeller dreier det seg om 3 nattevakter fra fredag til mandag (dvs 15+13,5+12,5 = 41 timer), og deretter vanlig uke fra tirsdag til fredag (4 x 8 = 32 timer). Det må da være fullstendig likegyldig hvilken dag man regner fra etter min mening. Har riktignok noen dager til å hente seg inn etter dette, men likevel en tung belastning. Og vaktene er ikke akkurat rolige eller hvilende heller. Er dette lovlig? Vennlig hilsen sliten turnuslege.