Nyheter > Aktuelt

Illustrasjon: Istock.com/ojogabonitoo

Spesialistutdanningen for leger skal endres, og sentralt i den nye utdanningen er at hver spesialitet skal ha egne læringsmål for hva en lege skal kunne, forstå og være i stand til å utføre etter endt spesialistutdanning. Foreslåtte læringsmål for hver enkelt spesialitet er nå ute på høring.

Ny spesialistutdanning innebærer en tredeling av spesialistutdanningen: Del 1 tilsvarer det som til nå har vært turnustjenesten, del 2 er felles del for henholdsvis kirurgiske og medisinske fag, mens del 3 er den fagspesifikke delen av utdanningen innen hver enkelt spesialitet. (OBS: I ny spesialitetsstruktur blir mange av dagens grenspesialiteter til hovedspesialiteter.) For spesialiteter utenom de kirurgiske og medisinske spesialitetene, går man direkte fra del 1 til del 3. 

Etter den nye spesialistforskriften, som ble publisert 09.12.16, har Helsedirektoratet ansvaret for å beslutte læringsmål i ny spesialistutdanning for leger. Læringsmålene skal tas inn som vedlegg til forskriften. Helsedirektoratet har i samarbeid med spesialitetskomiteene for hver enkelt av de 44 medisinske spesialitetene utviklet forslag til læringsmål for del 2 og del 3, og disse er nå ute på høring. Det vil være mulig å komme med innspill til læringsmålene frem til høringsfristen 1. april 2017. Forslag til læringsmål kan leses via Helsedirektoratets nettsider. 

Læringsmål for del 1 har allerede vært på høring, og det er forventet at de endelige læringsmålene snart publiseres av Helsedirektoratet. Det samme gjelder for de felles kompetansemodulene – dvs læringsmål alle legespesialister skal oppnå uavhengig hvilken spesialitet man utdannes innen.

Læringsmål og –metoder

De nye læringsmålene angir hva en legespesialist skal kunne, forstå og være i stand til å utføre. I tillegg foreslås det hvordan læringsmålene skal oppnås (obligatoriske læringsaktiviteter) og hvordan det skal vurderes om et læringsmål er oppnådd (metode for kompetansevurdering). Læringsaktivitetene inkluderer både klinisk arbeid og tjeneste under supervisjon, veiledning, teoretisk undervisning (for eksempel kurs og internundervisning) og selvstudium. Helsedirektoratet har laget en egen oversikt over ulike begreper som brukes i ny spesialistutdanning, inkludert hva de mener ulike former for undervisning skal bestå av.

Regnestykket går ikke opp

Ylf-styremedlem Kristin Utne har fulgt prosessen med utvikling av ny spesialitetsstruktur tett de siste årene, og er fornøyd med at det var Legeforeningens spesialitetskomiteer som fikk oppgaven å lage forslag til læringsmål: 


«Våren 2016 fikk Legeforeningens spesialitetskomiteer i oppdrag å lage læringsmålene for ny spesialistutdanning. Tidligere har kravene til å bli spesialist vært prosedyre-baserte. Nå skal man i større grad operere med sjekklister knyttet til kunnskap og ferdigheter. Dette har vært en omfattende jobb, og innsatsen fra spesialitetskomiteene har vært imponerende.» 

Hva er din vurdering av det Helsedirektoratet presenterer?


«Ylf er svært opptatt av at det er fagmiljøene som må få definere hva en spesialist skal kunne. Derfor er vi bekymret for at læringsmålene skal barberes med argumentasjon om at de ikke er forenelige med andre aspekter av LIS-hverdagen, som f.eks. drift av sykehusene. Helseforetakene har ikke fått noen midler til å drifte ny spesialitetsstruktur, og det på tross av at spesialiseringstiden skal ned og LIS-ene skal bruke mindre tid på å drifte egne avdelinger. Det er et regnestykke som ikke går opp og fort kan gå utover kvaliteten på spesialistene våre.»

Hva skjer videre nå?


«Læringsmålene er nå ute på høring, og alle foreningsledd i Legeforeningen har mulighet til å uttale seg om det som er lagt fram i høringsrunden internt i foreningen. Fristen for dette er 1. mars 2017. Legeforeningen vil så utarbeide et samlet høringssvar til direktoratet. Dersom man ønsker å engasjere seg i saken, bør man ta kontakt med egen lokalforening, fagmedisinsk forening eller Ylf sentralt. Alle med noe på hjertet kan også sende meg en mail på kristin.utne@gmail.com.»

Ylf-styremedlem Kristin Utne (her fotografert under et streikearrangement)

Kommenter gjerne denne artikkelen!

Kommentaren må diskutere eller kommentere innholdet i artikkelen på saklig vis og kan inneholde maksimalt 2000 tegn. Behandle andre debattanter med respekt og unngå personangrep. Kommentarer må undertegnes med fullt navn. E-postadressen brukes kun av redaksjonen ved behov for å kontakte innskriver. Alle kommentarer godkjennes av redaksjonen før de publiseres i kommentarfeltet (kan ta inntil ett døgn), og kommentarer som ikke møter retningslinjene vil bli slettet.

Kommentarer