Nyheter > Fra foreningen

Ny spesialistforskrift kom fredag 9. desember. Forskriften gir føringer på hvordan ny spesialistutdanning skal reguleres og hvem som har ansvar for hva, og er en presisering og opprydding av tidligere bestemmelser fra forskjellige forskrifter og rundskriv. Her er en oversikt over de viktigste endringene som vil gjelde i ny ordning.

Ny ordning trer i kraft mars 2017, og turnustjenesten blir da erstattet med del 1 i ny spesialistutdanning. Endringer i det faglige innholdet i spesialitetene, hvor den store forandringen blir overgang fra definerte tjenestetider til læringsmål og læringsaktiviteter i alle spesialiteter, vil ikke bli berørt her. Læringsmålene for hver enkelt spesialitet er akkurat kommet ut på høring.

Spesialistutdanningen kommer nå til å bli tredelt. Del 1 erstatter dagens turnustjeneste, og vil fortsatt bestå av ett år på sykehus og ett halvt år i kommunehelsetjenesten. Del 2 er en såkalt felles kompetanseplattform for grupper av fag, dvs. indremedisinske og kirurgiske fag og del 3 er unik for hver spesialitet. En del av spesialitetene vil kun bestå av del 1 og del 3. Mer om de foreslåtte endringene i oppbyggingen i alle spesialitetene kan leses her. En oversikt over hvilke spesialiteter som inneholder del 2 og hvilke som kun består av del 1 og del 3 finner du her

Overgangsordninger

Turnusleger: Ny ordning trer i kraft fra 1.mars 2017. Turnuslegene endrer navn til LIS1. For leger som påbegynner sin spesialistutdanning fra mars 2017 vil hele spesialistutdanningen foregå i ny ordning. Leger som har fått tilbud om en turnusstilling eller er ansatt i en turnusstilling på dette tidspunktet, har rett til å fullføre turnus etter gjeldende regelverk for gammel ordning.  

Leger i spesialisering: For leger ansatt i utdanningsstillinger per 1. mars 2019 gjelder følgende overgangsregler:

  • Utdanningsvirksomheten der man er ansatt skal innen mars 2022 gjøre en vurdering av hvilke læringsmål legen har oppnådd og tilegnet seg gjennom den delen av spesialistutdanning som er gjennomført så langt. For leger som er i permisjon pr mars 2022 eller har annet fravær fra tjenesten, er fristen seks måneder etter at legen er tilbake i tjenesten.
  • Praktisk tjeneste i utdanningsstilling før 1. mars 2019 skal telle med i beregningen av samlet utdanningstid.
  • For leger som har autorisasjon på grunnlag av gjennomført grunnleggende legeutdanning i andre EØS-land, gjelder ikke kravet om dokumentasjon på oppnådde læringsmål i utdanningens første del.
  • Leger som per 1. mars 2019 har mindre enn tre år igjen av spesialistutdanningen, kan søke om spesialistgodkjenning etter gammel spesialistgodkjenningsforskrift.

Endringer som vil gjelde for alle som går inn i ny ordning

Turnustjenesten erstattes av del 1:

Turnustjenesten erstattes med del 1 i spesialistutdanningen. Denne delen vil bestå av klinisk praksis i 12 måneder på sykehus og 6 måneder i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, som i dag. Dagens søknadssystem forblir uendret. Stillingene lyses ut via Helsedirektoratets søknadsportal to ganger årlig i tillegg til reststillinger, og det er nasjonale frister for når stillinger kan tilbys i søknadsrundene. Koblinger av stillinger mellom sykehus og kommune forblir også uendret, og kan enten kobles slik at man ansettes i en spesifikk kommune i tillegg til et sykehus eller at man har rett på ansettelse i en av kommunene som sykehuset samarbeider med.

Endrede fraværsregler:

Dagens fraværsregler i dagens turnusordning har skapt mye frustrasjon. Disse erstattes nå med enklere fraværsregler. Har legen hatt sykefravær, permisjoner eller annet lovfestet eller tariffestet fravær på mer enn ti prosent av utdanningstiden, skal man få tilbud om å fullføre del 1 hos samme arbeidsgiver.

Presisering av kommunens ansvarsområder:

Kommunen skal legge til rette for læringsaktiviteter slik at legen kan oppnå læringsmålene, sørge for at legen får individuell veileder og får nødvendig veiledning og supervisjon og sørge for at oppnådde læringsmål dokumenteres.

Samlet utdanningstid og nye fraværsregler:

Det blir nå en minste utdanningstid på 6,5 år for alle spesialiteter, inkludert 1,5 år i del 1. Medregnet i dette er lovfestet og tariffestet ferie og deltagelse på kurs eller liknende fravær som er relatert til utdanningen. Annet fravær, som sykefravær og permisjoner, som utgjør mer enn ti prosent av tjenestetiden kommer til fratrekk.

Krav til utlysning:

Stillinger for LIS2 og LIS3 skal utlyses, og det skal stå i utlysningsteksten at den ledige stillingen er en stilling for lege i spesialisering. Stillingene skal være heltidsstillinger, men man kan ansettes på deltid dersom dette ikke er i veien for at legen kan gjennomføre de læringsaktivitetene som er nødvendige for å oppnå læringsmålene.

Nye roller og ansvar:

De regionale helseforetakene (RHFene) skal sørge for at regionens behov for utdanning av spesialister blir dekket. Dette innebærer blant annet å sørge for

  • at det er tilstrekkelig med stillinger for å sikre nødvendig tilgang på spesialister
  • at det tilbys stillinger for å kunne ta sykehusdelen av utdanningens første del
  • at det legges til rette for helhetlige utdanningsløp for utdanningens andre og tredje del i sykehusspesialitetene på tvers av helseforetak, private aktører, andre aktuelle aktører og eventuelle læringsarenaer i primærhelsetjenesten
  • at det opprettes regionale utdanningssentra som skal ha ansvar for å utvikle og gjennomføre læringsaktiviteter
  • samarbeid med andre regionale helseforetak for å bidra til en samordnet og harmonisert utdanning i hele landet. 

Legeforeningens spesialitetskomiteer og vurdering av utdanningsvirksomhetene:

Legeforeningens spesialitetskomiteer kan gi faglige råd til Helsedirektoratet i saker om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning. Helsedirektoratet skal be om råd ved utarbeidelse av forslag til endringer i læringsmål og til anbefalinger om læringsaktiviteter, og ved godkjenning og vurdering av om en utdanningsvirksomhet gjennomfører utdanningen i samsvar med gjeldende krav. Spesialitetskomiteene kan besøke virksomhetene hvis dette skjønnes nødvendig, og kan også kreve opplysninger nødvendige for vurderingen. 

En utdanningsvirksomhet er et helseforetak, privat sykehus, privat rusinstitusjon, laboratorium eller annen virksomhet som er godkjent for å kunne tilby utdanning i en eller flere medisinske spesialiteter, og godkjenningen skal knyttes til en eller flere bestemte spesialiteter som virksomheten tilbyr utdanning i. 

Nye krav til utdanningsvirksomhetene

En rekke nye krav og presiseringer gjelder utdanningsvirksomhetene. De skal sørge for at utdanningen av spesialister i virksomheten skjer innen faglig forsvarlige rammer og på en måte som sikrer tilstrekkelig kvalitet og gjennomstrømning i utdanningsløpet. Virksomheten skal blant annet

  • ha en eller flere ansatte spesialister for hver av spesialitetene det søkes godkjenning for, og minst halvparten av spesialistene skal være fast ansatte
  • dokumentere hvordan arbeidet med spesialistutdanningen er organisert og hvordan ansvaret er plassert på alle nivåene i virksomheten, blant annet hvordan fagmiljøet og leger i spesialisering sikres innflytelse på utformingen av utdanningstilbudet
  • dokumentere at pasientgrunnlaget, klinisk og akademisk kompetanse, medisinskfaglige aktiviteter og forskningsaktiviteter er tilstrekkelige i forhold til læringsmålene og antall leger i spesialisering i virksomheten
  • legge til rette for læringsaktiviteter slik at legene i spesialisering kan oppnå læringsmålene
  • utarbeide en plan for hver av spesialitetene det søkes godkjenning for med en klar presisering omkring hva utdanningen skal inneholde. Dette er blant annet hvilke læringsarenaer som tilbys og hvilke læringsmål som tilbys ved andre steder gjennom avtaler, hvordan det legges til rette for supervisjon, hvordan veiledning, supervisjon og teoretisk undervisning organiseres og inngår i utdanningen og hvordan virksomhetens akademiske og kliniske kompetanse skal benyttes for å oppnå læringsmålene knyttet til forskning. 

Nye krav til utdanningsvirksomhetenes ansvar for utdanningsløpet til den enkelte:

Virksomheten skal legge til rette for at legen skal kunne oppnå læringsmålene og gjennomføre et utdanningsløp. Dette innebærer blant annet at:

  • det utarbeides en individuell utdanningsplan, at det legges til rette for at utdanningen følger denne og at planen revideres ved behov
  • legen skal få løpende vurdering av om læringsmålene er oppnådd og at oppnådde læringsmål dokumenteres så snart som mulig. I vurderingen skal det innhentes anbefalinger fra veilederen og minst en av dem som har deltatt i supervisjonen. Hvis man ikke får dokumentasjon på at et læringsmål er oppnådd har man rett på ny vurdering.
  • det legges til rette for at legen får nødvendig veiledning og supervisjon, og at legen har en individuell veileder. I del 1 skal veileder være en lege med nødvendig erfaring, mens i del 2 og 3 skal det være godkjent spesialist i en av spesialitetene med felles faglig plattform for utdanningens andre del eller i den aktuelle spesialiteten for utdanningens tredje del.

Helsedirektoratet skal blant annet følge med på helheten og kvaliteten i spesialistutdanningen. 

Legenes ansvar:

Legen har ansvaret for egen læring, blant annet ved å følge opp den individuelle utdanningsplanen og delta i læringsaktiviteter. Nytt er det at virksomheten blant annet skal evalueres av leger i spesialisering som er ansatt i virksomheten.

Kommenter gjerne denne artikkelen!

Kommentaren må diskutere eller kommentere innholdet i artikkelen på saklig vis og kan inneholde maksimalt 2000 tegn. Behandle andre debattanter med respekt og unngå personangrep. Kommentarer må undertegnes med fullt navn. E-postadressen brukes kun av redaksjonen ved behov for å kontakte innskriver. Alle kommentarer godkjennes av redaksjonen før de publiseres i kommentarfeltet (kan ta inntil ett døgn), og kommentarer som ikke møter retningslinjene vil bli slettet.

Kommentarer