Nyheter > Fra foreningen

Foto: iStock.com/diego cervo

Å innføre individuelle tjenesteplaner for leger i sykehus innebærer en betydelig maktforskyvning mot arbeidsgiversiden og kan føre til uforsvarlige arbeidstidsordninger.

Spekter ønsker å innføre en ny arbeidstidsordning for leger i sykehus. De tradisjonelle rullerende tjenesteplanene skal bort. I stedet skal hver enkelt lege ha sin egen, individuelle årsplan hvor vakter og arbeidsbyrde er satt opp etter arbeidsgivers ønske. Dette innebærer blant annet at vakter i perioder hvor man er borte på permisjon eller kurs kan fjernes og plasseres når man er tilbake. 

Sykehusleger har per i dag en avtale med Spekter om vide unntak fra arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven. Forutsetningen for disse unntakene har vært basert på en forutsigbar og kollektiv tjenesteplan etter rullerende mønster. Et brudd på denne forutsetningen vil kunne få flere alvorlige konsekvenser for både leger og pasienter. Hvordan vil dette påvirke deg og ditt arbeidsforhold?

Negative konsekvenser

Individuelle tjenesteplaner innebærer en betydelig maktforskyvning over mot arbeidsgiversiden i sykehusene ettersom tjenesteplanene blir ulike for hver enkelt lege. Der avdelingens legegruppe tidligere stod samlet med en felles tjenesteplan, er hver lege nå «sin egen lykkes smed» med sin egen, unike tjenesteplan. 

Individuelle planer vil kunne åpne opp for uforsvarlige tjenesteplaner. Med tanke på dagens ensidige fokus på produksjon, er dette noe arbeidsgiver vil utnytte. For å illustrere med et eksempel vil arbeidsgiver kunne sette en lege på 38 strake 60-timers-uker på rad uten å bryte vernebestemmelsene. Slikt er ikke mulig i dagens ordning og viser hvor mye frihet individuelle planer vil gi din arbeidsgiver.

Leger og tillitsvalgte vil miste sin mulighet til reell medbestemmelse. Etter avtaleverket skal alle tjenesteplaner drøftes med tillitsvalgte før de iverksettes. Med en egen årsplan for hver enkelt lege på hver avdeling, vil det bli en tilnærmet umulig oppgave å gå igjennom alle planene for tillitsvalgte. I stedet for å godkjenne en arbeidsplan for et vaktlag når den eventuelt skal endres, må tillitsvalgte nå kontrollere alle 52 ukene i hver leges individuelle arbeidsplan HVERT år. For et vaktlag på ti leger er det 10 x 52 uker = 520 uker/år

Vakter som tidligere ble vakante pga fravær i forbindelse med kurs eller permisjon, kan nå fjernes fra tjenesteplanen og settes inn når legen er tilbake på jobb. Man må altså jobbe inn sitt eget fravær til samme lønn som tidligere. Tidligere rettigheter som innebar «fri fra oppsatt tjenesteplan» vil dermed i realiteten forsvinne. 

Individuelle planer gjør at arbeidstaker kan oppleve press for å jobbe utover hva som er regulert i A2. I tillegg åpnes det for at arbeidsgiver kan skjevfordele vaktbyrden etter eget forgodtbefinnende.

Arbeidsgiversidens argumenter

Arbeidsgiver må få planlegge virksomheten fram i tid. Pasienter har krav på å få vite hvilken lege de skal møte fire måneder i forkant.

Etter Legeforeningens syn er rullerende tjenesteplaner mest egnet for å planlegge på lengre sikt. Rullerende tjenesteplaner kan fremskrives, og poliklinikktimer legges inn langt frem i tid. I de enhetene hvor det ikke er egnet å planlegge med rullerende tjenesteplaner vil partene lokalt kunne avtale avvikende ordninger. 

Legene må ha tillit til at arbeidsgiver håndterer tjenesteplaner på en god og forsvarlig måte.

Arbeidstidens omfang og plassering er regulert gjennom lov eller avtale i alle sammenlignbare land. All erfaring tilsier at det er behov for lov- eller avtaleregulering på dette området. Legene har frem til nå vært vernet gjennom det kollektive mønsteret i rullerende planer. 

Leger har mange likhetstrekk med sykepleiere og må jobbe på samme måte. De skal ikke ha særordninger.

Sykepleiere er omfattet av lov-vernet. Leger er ikke omfattet av dette etter dagens avtale.

Arbeidsgiver må kunne styre bemanningen i forhold til høydrifts og lavdriftsperioder.

Legeforeningen deler dette synet. Hensynet er ivaretatt ved god driftsplanlegging og ferieuttak. Mange leger jobber allerede i dag betydelig overtid, og det bør tilrettelegges bedre for at overtid kan tas ut som avspasering.

Arbeidsgiver bruker uhensiktsmessig mye penger på å betale for uforutsette vakter.

Vakansvakthonorering er en tariffavtalt ordning som i endel tilfelle kan være kostbar for sykehuset, som tilsvarende ordninger for andre yrkesgrupper. Arbeidsgiversiden har ikke ønsket å gå i dialog for å se på andre muligheter enn de som i dag ligger i avtalen. 

Tap av kollektivt vern

Arbeidsgiversiden mener de kan innføre individuelle tjenesteplaner innenfor dagens tariffavtale, og er allerede i gang med å teste ut ulike ordninger med individuelle årsplaner rundt om på sykehus i Norge. Dette er vi i Legeforeningen sterkt i mot. Ordningen med rullerende tjenesteplaner gir et kollektivt vern for leger i vakt og er en tariffavtalt forutsetning for at leger skal kunne jobbe med vide unntak fra arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser. Har du noen spørsmål, så ta gjerne kontakt med din lokale tillitsvalgt

Kommenter gjerne denne artikkelen!

Kommentaren må diskutere eller kommentere innholdet i artikkelen på saklig vis og kan inneholde maksimalt 2000 tegn. Behandle andre debattanter med respekt og unngå personangrep. Kommentarer må undertegnes med fullt navn. E-postadressen brukes kun av redaksjonen ved behov for å kontakte innskriver. Alle kommentarer godkjennes av redaksjonen før de publiseres i kommentarfeltet (kan ta inntil ett døgn), og kommentarer som ikke møter retningslinjene vil bli slettet.

Kommentarer

  1. Dette trenger vel ikke legeforeningen diskutere med spekter i det hele tatt, det holder å si nei.