Ikke oppkonstruert, Anne-Kari Bratten!

Det kan for noen være vanskelig å forstå hva årets tariffoppgjør handler om. Skal man tro Spekter, så handler oppgjøret om økonomi; om at Spekter ønsker å disponere legenes arbeidstid (og fritid) på en smartere måte for å spare penger og for å oppnå langtidsplanlegging. Og kjernen i uenigheten er, ifølge Brattens uttalelser i Dagens næringsliv nylig, at legene kjemper imot sparetiltakene fordi vi er redde for å miste «lukurative ekstravakter».

Det er imidlertid ikke færre uforutsette og «lønnsomme» vakter det handler om for oss leger. Det er Spekters varslede innføring av «individuelle tjenesteplaner» som skaper frykt blant Legeforeningens tillitsvalgte. Frykten er at legenes vide unntak fra arbeidsmiljøloven skal tynes ytterligere, og medføre at pasientene møter slitne og uopplagte leger på vakt. Legeforeningen mener at 19-timers vakter og uker opp til 60 timer kun er forsvarlig dersom vernebestemmelsene overholdes. Dette er utfordrende nok å få til ved hjelp av den veletablerte praksisen med rullerende og kollektive arbeidsplaner. Den praksisen som Spekter nå vil endre på.

I tillegg til at det vanskelig lar seg gjøre å ha oversikt over vernebestemmelsene i et vell av individuelle tjenesteplaner, så frykter de tillitsvalgte en svært ujevn fordeling av vakter og derav en betraktelig større belastning i de enkelte tjenesteplanene. Forskning viser at overarbeidede leger er farlige leger. En slik praksis kan medføre feilbehandling, lengre ventetid, mindre oppdatert fagkunnskap, mindre oversikt over pasientenes tilstand og mindre tid til kommunikasjon med pasientene.

Denne frykten fnyser Bratten av; hun kaller det skrekkscenarioer og «helt oppkonstruert». Hun avviser bastant at dette handler om pasientsikkerhet, og hevder at pasientsikkerheten uansett er arbeidsgivers ansvar og at dette kun skal snakkes om i sykehusene. Hun strekker seg til og med så langt at hun sier at 60-timers uker tilhører sjeldenhetene og at ingen vil ha leger på jobb 60 timer i uken. 

Det er i alles interesse å få til et godt samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstaker slik at hviletid, arbeidsbelastning og vaktlengde er forsvarlig ivaretatt. Alle Legeforeningens tillitsvalgte bruker derfor mye tid på arbeidsplanprosesser. Derav har vi også god oversikt over de faktiske arbeidsplanene rundt om i landet vårt. Dersom Bratten ønsker å fremstå troverdig, bør hun imidlertid gjøre nærmere research på arbeidsplaner i egne HF. Inntil videre kan vi gjerne bistå og har derfor funnet frem et knippe eksempler på arbeidsplaner.

Helse-Norge definerer en diagnose som sjelden når færre enn 1 av 10.000 personer har den. Mens Felleskatalogen definerer en bivirkning som sjelden dersom det skjer færre enn 1 per 1000 ganger. Vi kan dokumentere utallige arbeidsplaner med opptil 25-30% 60-timers uker. Man kan altså trygt si at Bratten redefinerer begrepet «sjelden» når hun viser til legenes arbeidsplaner.

Det er vanskelig å tro at Bratten ikke vet hvordan arbeidsplanleggingen foregår i de virksomheter hun forhandler på vegne av. Samtidig som det er enda mer underlig at Bratten ønsker leger som ikke tenker over hvordan deres eget arbeid og arbeidstider påvirker pasientsikkerheten!

Og om Spekter skulle trenge flere eksempler, er det bare å slå på tråden til de tillitsvalgte rundt om på sykehusene.