Vi ga oss aldri!

Først og fremst er dette en stor lagseier. Og lagets kaptein i stormen har vært vår president, Marit Hermansen. Stor takk til henne for å lose det hele i havn med sin ro, klokskap og kraft!

Men vi hadde ikke vært der vi er uten det store laget og fellesskapet i Legeforeningen og  Akademikerne. Det vi nå ser, er resultatet av den samlede kunnskapen, analysekraften, vurderingsevnen, gjennomføringsevnen og de utrolig mange personlige egenskapene i våre rekker. Derfor: Tusen takk til alle medlemmer og tillitsvalgte i det ganske land som bidro i stort og smått. 

Jeg har tidligere sagt et en fagforening og tillitsvalgte må beherske alle redskaper fra pinsett til slegge. I det daglige er det gjerne pinsett som brukes. Og ære være dem som hver dag gjør et nitidig arbeid med pinsett for våre medlemmer. I denne kampen brukte vi også slegge, nemlig streik. Vi var nødt til å slå ned en påle og markere en grense.

Kampen begynte ved tariffoppgjøret i 2014. Vi opplevde at de ansattes innflytelse over egen arbeidshverdag ble stadig svekket. Partsforholdet var skjevt og noe måtte gjøres. 

Den norske modellen med tre-partssamarbeidet var truet, og vernehensyn ble enda viktigere. Utfordringene satte vi for alvor på dagsorden under tariffoppgjøret våren 2014, men uten å sette problemene på spissen. Vi fulgte opp under tariffoppgjøret i 2016. Da var det nødvendig å kjøre på med sterkere lut. Trusselen mot det kollektive vernet var en vesentlig del av bildet. 

Vi kjenner alle historien med brudd i forhandlingene og mekling, en effektiv streik, tvungen lønnsnemnd, Rikslønnsnemnd og seier i Arbeidsretten. Og all støtten fra andre arbeidstakerorganisasjoner og fra opinionen.

Streiken var historisk. Den lengste legestreiken noen sinne, og trolig den mest effektive, ikke minst takket være bruk av sosiale medier. Her sto Of-ere og Ylf-ere side ved side.

Dommen i Arbeidsretten er også historisk, ja så historisk at den egentlig bør få et eget navn. Problemstillingen hadde ikke vært belyst før, og avgjørelsen hadde svært stor betydning for arbeidstakeres vernehensyn. 

Denne rekken av hendelser gav oss et nytt utgangspunkt for partsforholdet med Spekter. En tariffavtale med Spekter er en seier for oss, våre medlemmer og kampen for det kollektive vernet, men jeg håper det på sikt også kan bli til en seier for arbeidsgiversiden og den norske modellen. 

En felles avtale er et helt annet resultat enn en påtvungen semiløsning fra tredjepart, som Rikslønnsnemnd. Vi ønsker oss likeverdige avtaleparter, godt samarbeid om felles utfordringer og rett bruk av krefter og ressurser.

I streiken ble et av slagordene "Vi gir oss aldri!" Vi ga oss ikke. Nå er stå-på-viljen for medlemmene våre kronet med en tariffavtale som sikrer rullerende arbeidsplaner det meste av året, også ved langtidsfravær, en god ramme for sommerferieavvikling, vaktfritak for gravide i siste trimester og flere andre viktige avklaringer. 

Jeg vil gjerne berømme Spekter og deres oppdragsgivere, de fire regionale helseforetaks-direktørene, for vel gjennomførte forhandlinger den siste tiden. Og for egen del tusen takk til Ofs styre for strålende innsats på mange plan, samt forhandlingsdelegasjonen på oppløpssiden der jeg hadde utmerket støtte fra nestleder Anne Karin Rime ("Anka") og jurist Jan Eikeland.

Gratulerer alle sammen!