Blogg > Yngreleger-bloggen

Som på så mange andre områder i livet er balansen og middelveien mellom de ekstreme ytterpunktene viktig, og vanskelig.

Kremt.. Hvor begynner man her, da? Kanskje aller først med å takke for muligheten til å blogge på yngreleger.no. Å få anledning til å nå ut til mange som representant for Ylf er et privilegium, som jeg håper å forvalte på en god måte.

Så; hvem er jeg som skriver? Jan-Henrik; lege i spesialisering og straks ferdig spesialist i radiologi (les: selvlysende doktor) på Drammen sykehus. Foretakstillitsvalgt for Ylf i Vestre Viken HF siden 2013. Utdannet fysioterapeut, og har arbeidet i flere år klinisk med idrettsmedisin. Halvstudert røver i helseledelse fra BI. Sommeliér (vinkelner) på si. Ivrig sliter av joggesko. Løper etter naturopplevelser, flytfølelsen og litt som kompensasjon for utpreget sjokofili. I følge min veileder på radiologen en utpreget tendens til utflytende og litt gammeldags språkbruk som aktivt forsøkes tøylet av undertegnede – nå også med hjelp av denne bloggens redaktør.

En øvelse i stram line

Hva kommer jeg så til å skrive om? Jeg er opptatt av helseledelse, helsepolitikk og balansekunst; om hvordan vi får de ulike interessene i helsevesenet til å møtes. Hva skal til for å skape et best mulig helsevesen for alle, som også er bærekraftig? Hvordan kan vi endre den problematiske New Public Management-kulturen som gjennomsyrer helseforetakene, uten å ende i en lite konstruktiv skyttergravskrig med arbeidsgiver? Kan vi klare å ha to tanker i hodet – både fag og økonomi – samtidig? Som på så mange andre områder i livet er balansen og middelveien mellom de ekstreme ytterpunktene viktig, og vanskelig.

Nytt sykehus og annen Vestre Viken-moro

Drypp med hva som skjer i Drammen og Vestre Viken faller seg også naturlig. Blant annet er vi nå i sluttprosessen med å beslutte utforming og lokalisasjon av nytt områdesykehus i Vestre Viken – noe som vil få store konsekvenser for helseforetaket og de om lag 500 000 menneskene i vårt opptaksområde. Planen var et nytt sykehus på en sentralt beliggende og egnet tomt i byens utkant. Tross kutt i dimensjonering og litt mindre ramme enn fagfolket ønsket seg, et godt og fremtidsrettet alternativ. Et i siste liten-forslag om bygging av nytt sykehus på eksisterende tomt har fått leger og lokalbefolkningen til å uttrykke massiv motstand mot dette i mediene, samt overfor styret og helse Sør-Øst. Vi nærmer oss det springende punkt, med endelige beslutninger i Vestre Viken, helse Sør-Øst, og hos statsråden. Spenningen og forventningene er store, og en update på status rundt denne prosessen dukker nok opp henad veien.

Vinofili, lokalpatriotisme og annet småplukk

Sfæren jeg  vin og løping, samt min tilbøyelighet til filosofiske betraktninger vil også få rom dersom redaktøren tillater (tillatelse vs. tilgivelse etc..), og kanskje sågar litt stoff om den flotteste byen i Norge: Drammen! Som innfødte, stigmatiserte og Aassøloppfostrede Drammensere flest, brenner det en sterk lokalpatriotisk flamme i mitt indre, som stadig får fritt utløp til glede og/eller irritasjon for omgivelsene. Ut over dette er jeg en ivrig ”løsskribent” med hang til å gyve løs på tilfeldig forbipasserende temaer som måtte treffe en nerve.

Foretakstillitsvalgtvervet for meg er en utfordrende og givende oppgave. Muligheten til å være meningsbærer for mange yngre leger, jobbe for å bedre deres arbeidsforhold og fungere som problemløser og megler mellom legene, ledelse og politikere, er utrolig spennende. Det er også lærerikt å få innblikk i faglige, juridiske og politiske prosesser innad i Legeforeningen. Ikke minst kommer man i kontakt med mange engasjerte og hyggelige mennesker – både kollegaer, samarbeidspartnere og på den andre siden av forhandlingsbordet. Det er tidvis mye arbeid, men definitivt verdt det.

Hjertelig til lykke med yngreleger.no! Takk for muligheten til å bidra. Til du som klikker deg innom og leser; håper du finner det du leter etter – og kanskje noe du ikke visste du lette etter.

”What I dream of is an art of balance” – Henri Matisse