Nyheter > Aktuelt

Ylfs årsmøte nærmer seg, og dermed nærmer det seg også valg. Under årsmøtet skal det blant annet velges Ylf-leder, nestleder og styremedlemmer. Men hvordan er det egentlig å være leder og nestleder i Ylf? Yngrelger.no har tatt en prat med nåværende leder Ingeborg Henriksen og nestleder Tobias Iveland.

Ingeborg Henriksen

Vilde:

– Hvordan har det vært å være leder i Ylf denne perioden?

Ingeborg:

Utrolig kjekt! Jeg har fått møte mange engasjerte medlemmer og tillitsvalgte, blitt kjent med flinke og kunnskapsrike mennesker i og utenfor Legeforeningen og fått være med på mye som er viktig for at medlemmene skal få det bedre. Men det har også vært utfordrende på mange måter. Det er mye jeg har gjort for første gang de siste årene. Jeg vil oppsummere det med at læringskurven har vært bratt, men fin.

Vilde:

– Hva gjør egentlig en Ylf-leder? Er det en heltidsjobb?

Ingeborg:

Godt spørsmål! Å være Ylf-leder er en fulltidsjobb, så jeg har permisjon fra LIS-stillingen min. Noe av det viktigste jeg gjør er å møte medlemmer og tillitsvalgte, og følge opp og støtte tillitsvalgte i ulike saker de ønsker hjelp til. En annen viktig del er å drifte foreningen, både politisk og administrativt. Det handler først og fremst om å organisere og lede styremøtene og ha tett dialog med alle de flinke styremedlemmene, samt sekken som vi kan kalle politisk arbeid. Da tenker jeg på det å planlegge hvordan vi kan oppnå målene foreningen setter seg, møter med landsrådet vårt, kurs for tillitsvalgte, møter med politikere og andre, forhandlinger og selvsagt også samarbeid med resten av Legeforeningen. Det administrative arbeidet handler blant annet om ansvar for budsjett og regnskap, følge opp sekretariatet og en del praktisk arbeid.

Vilde:

– Hva er det beste med vervet?

Ingeborg:

Det beste med denne jobben er alle menneskemøtene og de gode diskusjonene med tillitsvalgte og medlemmene våre. Det er utrolig viktig å få tilbakemeldinger fra de vi er her for, og bruke de tilbakemeldingene i arbeidet med å gjøre arbeidslivet og sykehushverdagen bedre. Jeg vil også trekke frem privilegiet det er å få lov til å være med på å bygge Ylf-veien for medlemmene og de som kommer etter oss. Det er ikke noe jeg gjør alene som Ylf-leder, det er et lagarbeid.

Vilde:

– Hva er det mest krevende?

Ingeborg:

Som i så mange andre deler av legejobben, så er det sjelden en fasit på det vi gjør. Likevel må det tas en beslutning, og vissheten om at det jeg sier og gjør kan få ganske stor betydning for arbeidshverdagen til medlemmene våre er ofte utfordrende. Meningene kan ofte være delte, og å avveie argumenter og lande på en retning i slike situasjoner er ikke bare enkelt. Og så er det litt krevende, eller kanskje mest frustrerende, å erkjenne at ting tar tid! Jeg har lyst til å se resultater av det vi gjør, det er vi jo vant til i det kliniske arbeidet, men i politikken er det mer langsiktig arbeid som skal til. Det har kanskje vært den største overgangen fra legejobben.

Vilde:

– Hvilke saker er du mest fornøyd med å ha fått gjennom i din tid i Ylf-styret?

Ingeborg:

Oi, ja det var også et godt spørsmål. Jeg er fornøyd med at vi har fått satt rekrutteringsvanskene og arbeidsbelastning i sykehusene på dagsorden i samfunnsdebatten. Nå er det ikke bare vi som snakker om at det må skje en endring, også ledere i sykehusene, politikere og helsemyndighetene erkjenner det. Da helseministeren for første gang i min Ylf-tid besøkte vårt landsrådsmøte i fjor høst, og åpnet med å si at helsetjenesten i altfor mange år har tatt oss for gitt, var det for meg en viktig bekreftelse. Det gir et annet utgangspunkt for å få til endringer. Og så har vi gjort en del internt arbeid for å bygge Ylf-laget videre; med digitale medlemsmøter, laget en verktøykasse for de foretakstillitsvalgte, samlet viktig informasjon til leger som er gravide og småbarnsforeldre i et eget hefte og fått en mer synlig og tydelig profil på kommunikasjonskanalene våre. For å nevne noe!

Vilde:

– Ønsker du å stille igjen?

Ingeborg:

Å være Ylf-leder er alt i alt noe av det artigste jeg har gjort. Jeg har vært heldig som har hatt med meg et strålende lag i Ylf-styret og sekretariatet vårt, og som har bidratt til at vi har både hatt det fint, men også gjort mye jeg tror er bra for fremtiden. Det ønsker jeg å fortsette å bygge videre på, så ja, jeg stiller til gjenvalg som leder av Ylf.

Vilde:

– Til slutt: Er det noe du vil legge til?

Ingeborg:

Ja! Jeg synes det å være tillitsvalgt har vært utrolig spennende og jeg har lært mye. I foreningen vår trenger vi nye tillitsvalgte ofte, både for LIS1 i kommune, på sykehusene og sentralt i Ylf. Er du engasjert og har lyst til å bidra til at vi skal ha et bra arbeidsliv både nå og i fremtiden, så er det mer enn nok for å stille til valg. Det er et helt lag som står klare til å hjelpe og lære deg det du trenger. Arbeidslivet vårt blir ikke bedre enn det vi sammen bidrar til å gjøre det til.

Tobias Iveland

Vilde:

– Hvordan har det vært å være nestleder i Ylf de siste to årene?

Tobias:

Det å være nestleder har vært lærerikt og givende, også fordi jeg har sittet som sentralstyremedlem. Med slike verv har jeg hatt en mulighet til å kunne påvirke retningen for Ylf og Legeforeningen. Samtidig har det gjort at jeg har følt på presset av å skulle formidle alle de små og store tingene som bidrar til det som kan bli en kollaps av den offentlige helsetjenesten på en forståelig måte, og til de som kan endre det. Tiden har gått utrolig fort, og for min del har det skjedd mye ved siden av, ettersom jeg har levert PhD og flyttet fra Trondheim til Oslo. Med litt tilrettelegging fra både leder av Ylf og arbeidsgivere, føler jeg at vi i Ylf styret har fått til en del allikevel!

Vilde:

– Hva gjør egentlig en Ylf-nestleder? Er det en heltidsjobb?

Tobias:

Nestlederrollen har handlet mye om å være en del av sentralstyret til Legeforeningen og å være en støtte og sparringspartner for leder av Ylf. Det vil si at mye går ut på å forberede og følge opp saker. Jeg har deltatt i arbeidsgrupper med både eksterne aktører, som Spekter, og internt i Legeforeningen hvor jeg sitter i blant annet IT-utvalget og diverse forhandlingsutvalg. I det andre året i styret ble jeg involvert i flere debatter på Arendalsuka og andre fora. Det er ikke en heltidsjobb, men i perioder ble det en del fravær fra klinikk. Jeg har vært heldig å klare å kombinere det med klinisk arbeid, selv om det krever god planlegging. Det hadde ikke gått så greit uten arbeidsgivere som ser verdien av vervet!

Vilde:

– Hva er det beste med vervet? 

Tobias:

Definitivt muligheten til å hjelpe medlemmer og påvirke både intern og ekstern politikk! Det er motiverende å jobbe for bedre arbeidsvilkår og utdanningsforhold for yngre leger, og spesielt når vi får saker igjennom, eller får støttet medlemmer og tillitsvalgte på gode måter. I Legeforeningen er det mange engasjerte og dyktige folk, både i styret og blant de tillitsvalgte rundt om i landet, og det bidrar også til egen motivasjon å møte så mange som vil legge ned ekstra innsats for andre.

Vilde:

– Hva er det mest krevende?

Tobias:

Følelsen av avmakt fordi det er alltid noe som skjer og en uendelig mengde med oppgaver en kjenner på at en skulle ha gjort. Diskusjoner og uenighet kan være utfordrende. Allikevel er det viktig å være på rett side av historien og se det store bildet, samt vite hvilken rolle man er i til enhver tid.

Vilde:

– Hvilke saker er du mest fornøyd med å ha fått gjennom i din tid i Ylf-styret?

Tobias:

Da jeg stilte som nestleder ønsket jeg å få på plass nasjonale digitale informasjonsmøter for medlemmene, fordi det er en måte å nå ut til mange på, samtidig som det ikke koster så mye. Landsrådet til Ylf vedtok at vi skal ha en gruppe som jobber med verktøykasse for foretakstillitsvalgte (FTV) som jeg også håper kan gjøre det lettere å være tillitsvalgt. Målet er at det skal være morsommere, mer meningsfullt og at tillitsvalgte får mer kapasitet til å støtte flere medlemmer, eller påvirke lokale saker som økonomi og bemanning.

Vilde:

– Ønsker du å stille igjen? 

Tobias:

Jeg har trivdes veldig godt i vervet, og det er mye spennende arbeid som fortsatt gjenstår. Samtidig er Ylf, på godt og vondt, en forening med høy utskifting. Ettersom jeg straks har sendt inn spesialistpapirene er jeg (dessverre) på vei over i Overlegeforeningens rekker.

Vilde:

– Til slutt: Er det noe du vil legge til?

Tobias:

– Bare en oppfordring til alle som vurderer å engasjere seg: Gjør det! Alle studier viser at det å stille opp for andre gir en følelse av mening i livet. Å kunne bidra til at andre har det bra er kjernen i legeyrket, men også i tillitsvervene. Å bidra til at leger har det bra på jobb, og at helsevesenet består, kan redde enda flere pasienter enn det å selv være lege. Således er det å være tillitsvalgt noe som gir mye tilbake personlig, men man får også faglig inspirasjon og innsikt. Spesielt i hvordan helsevesenet fungerer og henger sammen. Det er krevende, men også utrolig givende – og definitivt verdt det!

Kommenter gjerne denne artikkelen!

Kommentaren må diskutere eller kommentere innholdet i artikkelen på saklig vis og kan inneholde maksimalt 2000 tegn. Behandle andre debattanter med respekt og unngå personangrep. Kommentarer må undertegnes med fullt navn. E-postadressen brukes kun av redaksjonen ved behov for å kontakte innskriver. Alle kommentarer godkjennes av redaksjonen før de publiseres i kommentarfeltet (kan ta inntil ett døgn), og kommentarer som ikke møter retningslinjene vil bli slettet.

Kommentarer