Hvilke forventninger har du til det kommende året?
Spalter > Intervjuet
2025 var et år med flere viktige saker for Yngre legers forening. Ylf fulgte medlemmene tett i KBU-saken, deltok aktivt i arbeidet rundt statsbudsjettet og finansieringen av LIS1-plasser, og var i dialog med Spekter om overtid. Samtidig fortsatte arbeidet med utfordringer knyttet til legeflukt og bemanning. Nå som 2026 er i gang, har vi snakket med Ylf-leder Ingeborg Henriksen om hennes forventninger til året som kommer, og hvilke saker hun mener blir særlig viktige fremover.
Oj, det er mange! Først og fremst håper jeg året gir god anledning til fine og viktige møter med både medlemmer og tillitsvalgte rundt omkring, det er alltid givende. Og så har vi foran oss et år med mye spennende helsepolitikk, alt fra organisering og finansiering av helsetjenesten til hvordan felles europeisk helsedataområde (EHDS) og deling av pasientinformasjon kommer til å påvirke norske leger. Vi skal ha ankesaken til KBU opp til høsten. Det er nok av utfordringer å ta tak i i sykehusene, og vi skal forhandle om tariffavtalene i flere områder i vår. Og, ikke minst så kommer det også en TV-serie om å være LIS-lege denne våren. Jeg kan vel ganske sikkert si at 2026 kommer til å bli innholdsrikt, men jeg tror også det kommer til å bli et fint år jeg! Og på toppen av det hele har vi jo et lite mini-jubileum og fyller 115 år i år, og Legeforeningen fyller 140 år, så det er en fin anledning til å minne oss selv på hva vi faktisk har fått til i fellesskap gjennom alle disse årene.
Hva har preget helsetjenesten vår så langt i 2026, og hva tenker du at det er viktig at politikerne gjør og fokuserer på videre i år?
Politisk er nok arbeidet med ny helsereform, som regjeringen har satt i gang gjennom Helsereformutvalget, den enkeltsaken som så langt preger bildet mest. I tillegg til at det jobbes med Helsepersonellplan 2040, altså hvordan vi skal sikre nok helsepersonell frem mot 2040. Men også, med rette, er det stort fokus på en utrolig krevende økonomisk situasjon i sykehusene og behovet for en ny finansieringsmodell. Vi har allerede fått det første tilfellet av at et helseforetak reduserer antall LIS1-stillinger begrunnet i økonomisk innsparing, etter at særfinansieringen ble tatt bort fra nyttår, og det er en viktig sak for oss. Og så er det nye sykehusbygg som fortsatt bygges for små da, som Drammen og Stavanger er eksempler på, selv om vi og resten av Legeforeningen i en årrekke har advart mot at det legges feil premisser til grunn når sykehusene planlegges.
Noe av det viktigste fremover mener jeg handler om å ta vare på ansatte og holde arbeidsbelastningen på et forsvarlig nivå. Det er i bunn og grunn et politisk ansvar, og helt nødvendig skal vi klare å beholde en sterk offentlig helsetjenesten. Politikerne må være mer realistiske i sine ambisjoner for alt vi kan og skal drive med; utviklingen må være faglig forankret, og det må være mer samsvar mellom tilgangen på både helsepersonell og ressurser i stedet for at man fortsetter å planlegge over evne. Noe annet skaper slitasje på ansatte, det går utover pasientbehandlingen og det skaper urealistiske forventinger i samfunnet for hva vi kan tilby. Det går i neste rekke utover tilliten til helsetjenesten, og det er det motsatte av å spille oss som helsepersonell gode.
Hvilket område er det du opplever mest positiv endring i?
Godt spørsmål. Vi har over tid opplevd en større interesse knyttet til våre arbeidsforhold og legers arbeidsbelastning, og det opplever jeg at fortsetter. Også gjennom at det blir tydeliggjort at helsetjenesten må være et sted vi ønsker å jobbe. Helse- og omsorgsministeren har fremhevet dette som et særlig punkt i sitt oppdrag til sykehusene i år, og det har ikke skjedd før. Så er ikke det gjort over natten, og det trengs mer enn fine ord, men det er helt klart en annen erkjennelse enn det har vært tidligere om at uten ansatte som trives, så er det heller ingen helsetjeneste å snakke om.
Og hvis jeg kan si en ting til så er det at flere og flere begynner å se noen av utfordringene med den nye spesialistutdanningen og at det kanskje må en liten retningsendring til for at den skal fungere bedre. Det er også positivt!
Hva vil det være viktig for Ylf å jobbe med inn i 2026? Er det noen saker det er spesielt viktig for Ylf å sette på agendaen det neste året?
Ylfs tre viktigste arbeidsområder handler om et godt arbeidsliv, kvalitet og kvantitet i spesialistutdanningen og at vi skal ha en sterk og godt skolert forening. Og de områdene preger jo arbeidet vårt i stor grad, i tillegg til alt det mer storpolitiske vi bruker mye tid på. Men for å trekke ut noen mer konkrete temaer, så kommer vi til å fortsatt jobbe med arbeidsmiljø og arbeidsbelastning, det er fortsatt veldig dagsaktuelt. LIS1-utfordringen står høyt på agendaen; både at kapasiteten er for lav og at inngangen i LIS1 fungerer dårlig, også med den store forventningen til arbeidserfaring for å få LIS1-stilling som har blitt usunn. I tillegg har Ylf en liten, men viktig gruppe som er de vernepliktige legene i Forsvaret, som vi skal prøve å bruke litt ekstra ressurser på. I vinter skal vi gjennomføre en medlemsundersøkelse om diskriminering, det er et viktig tema. Spesialistutdanningen og hvordan den bedre kan prioriteres er et evigvarende viktig tema for oss, og i år er ikke noe unntak. Og til slutt så skal vi prøve å være synlige overfor medlemmene, og bidra til at flere blir tryggere på hvordan arbeidslivet fungerer og kan si ifra når noe ikke er som det skal være.
Er det noen saker eller temaer du selv ser spesielt frem til å jobbe med i året som kommer?
Jeg er privilegert som får lov til å jobbe med alt Ylf driver med, og det er mye spennende! Helsereform og Helsepersonellplan 2040 er store og komplekse saker, men veldig engasjerende og det ser jeg fram til å følge tett. Hvordan de arbeidene går vil få mye å si for hvordan arbeidshverdagen vår blir fremover. Forhandlinger er alltid spennende, og temaer som handler om arbeidsmiljø, og å bygge et godt lag som sammen jobber med det, er veldig viktig. Og så er jeg opptatt av spesialistutdanningen, og håper vi kommer enda litt lenger i å gjøre rammene for den bedre. Til slutt er jeg veldig spent på KBU-saken og behandlingen i lagmannsretten, den kommer jeg til å følge tett.
Kommentarer