Har vi nok rosa kompetanse i norsk helsevesen?

På medisinstudiet lærer vi ettertrykkelig å se hele pasienten og ikke bare en diagnose. Vi lærer at samspillet mellom pasient og lege er tuftet på tillit. Tillit til profesjonalitet, kompetanse og forståelse. Ofte kan en lege være den første et menneske tør å åpne seg opp for i vanskelige livssituasjoner for å be om hjelp. Be om forståelse. Det stiller store krav og forventninger til oss om helsepersonell, men det er også det som gjør arbeidet vårt så meningsfylt. Å kunne bety noe og å kunne hjelpe.

Det norske helsevesenet skal være universelt utformet og være tilgjengelig for alle. Tilstrekkelig kompetanse om samtlige pasientgrupper er essensielt for å kunne yte god helsehjelp og for vår helhetsforståelse. Det faglige grunnlaget for å kunne bli en god lege undervises, læres og pugges gjennom mange år i et nøye planlagt studieforløp. Spesifikk mellommenneskelig forståelse, evne til kommunikasjon og samtale kommer først med selvstendig erfaring via et mangfold av andre mennesker vi møter over tid. Burde vi overlate dette ansvaret til hver enkelt eller burde vi vektlegge kommunikasjon mer også under selve utdannelsen?

Når man jobber med pasienter, prøver man så godt man kan å møte folk uten sine fordommer. Man stiller gjerne noen velmente spørsmål som går på siden av det medisinske, som for eksempel om den unge gutten på 18 år har fått seg dame siden sist, eller om pasienten fikk med seg den siste kampen til Brann. Man er gjerne forberedt på at pasienten kanskje ikke heier på Brann selv om vi begge bor i Bergen, men tenker man noe over at denne gutten kan være homofil og kanskje nettopp har funnet seg sin første guttekjæreste?

I 2016 ble det lovlig å skifte juridisk kjønn uavhengig av hvordan man måtte være satt sammen biologisk etter at man er fylt 16 år. Det satte en stopper for tvangssterilisering av fortvilte mennesker som følte seg fanget i feil kropp. I TV-programmet «Født i feil kropp» kunne vi følge ulike mennesker gjennom deres reise for aksept og forståelse. Programmet ble en folkeopplysning sett av flere hundretusen nordmenn om rosa kompetanse, kjønn og seksualitet.

Rosa kompetanse er et begrep som innebærer spesifikk kunnskap om utfordringer knyttet til LHBT-personer, og om hvordan kjønn og seksualitet er en viktig del av hver og en av oss sin utvikling av identitet. Kan vi nok om viktigheten av dette i det norske helsevesenet? 

De fleste i Norge tenker på kjønn som enten mann eller kvinne, men det finnes et større mangfold enn dette selv om de fleste identifiserer seg innenfor de tradisjonelle kategoriene. Flere land har allerede utvidet dette til å også inneholde et tredje juridisk kjønn. Nepal gjorde det først, men også våre naboland Sverige og Danmark har innført det allerede. Hvordan skal vi som helsepersonell forholde oss til alle de ulike kjønnsuttrykkene, legninger eller juridiske kjønn i Norge?

Samfunnet vårt har tradisjonelt sett hatt og har fremdeles svært klare forventninger knyttet opp mot kjønn, om hva som er kvinnelig og hva som er mannlig. Hvilket kjønn vi har spiller overraskende stor rolle i livene våre enten vi vil eller ei. I jobbsammenheng, i klesvalg, i utdanning og som pasient for å nevne noe. Hvordan skal vi forholde oss til menneskene dette gjelder i vår statistikk, forskning og medisinske oppfølging? Hvordan skal man skille mellom hvem som har de ulike rettighetene eller behovene? Og hvordan skal vi løse de dagligdagse og praktiske utfordringene som kjønnsdefinerte toaletter eller pasientrom. For mange virker dette unødvendig og fjernt, men for enkeltmenneskene det gjelder kan det bety nesten alt.

Lover og regler som omhandler og regulerer abort, reproduktive celler, foreldrepermisjon og lignende kan enkelt og greit følge kroppen og ikke det juridiske kjønnet. Det er i grunnen meget presist. Lover som angår mennesker som kan bli gravide er forbeholdt mennesker som faktisk kan bli gravide, uavhengig av om de er registret som kvinner eller menn. Utfordringer med screeningundersøkelser og kreftregisteret kan løses på samme måte. Alle som har livmorhals kan innkalles istedenfor alle med et kvinnelig juridisk kjønn. I en helsesammenheng vil det gjerne være vel så hensiktsmessig å målrette innsats mot kropp og ikke mot kjønn.

Denne våren skal Stortinget vedta om vi skal innføre et tredje juridisk kjønn. I tillegg til å synliggjøre at kjønn ikke er så enkelt og binært som mange tror, kan dette bli en etterlengtet anerkjennelse for de dette gjelder, og som ikke opplever å være hverken kvinne eller mann. Det kan være godt for den psykiske helsen og identitetsfølelsen å endelig bli tatt på alvor. Og hvorfor skulle vi som helsepersonell motsette oss noe som kan hjelpe på den psykiske helsen til en av våre pasientgrupper?

Det menneskeskapte ordet kjønn har kanskje utspilt sin rolle, og muligens er vi mer åpne nå for å se at folk er mer komplekse og forskjellige skrudd sammen enn vi hadde trodd. Forestill deg i et tankeeksperiment at du selv for en dag var definert som det motsatte kjønnet enn det du vanligvis definerer deg selv som. Hvilket toalett hadde du benyttet deg av?

Jeg ser ingen åpenbare medisinske motforestillinger mot å ha flere juridiske kjønn, men det må selvfølgelig tilpasses og utformes slik at vi fremdeles kan ha gode systemer som ivaretar folks helse. Leger og andre må få tilgang til relevant informasjon om pasientenes kropp. Denne informasjonen kan fint gis gjennom journaler uten at dette leses ut i fra det juridiske kjønnet til vedkommende. For mennesker som allerede har endret sitt juridiske kjønn fra mann til kvinne eller omvendt, kan det by på utfordringer i møte med helsevesenet, både for pasient og lege. Hvilken informasjon er relevant i den gitte situasjonen? Åpenhet rundt egen situasjon fra pasienten, og kunnskap om særskilte utfordringer for disse menneskene hos helsepersonell, er nøkkelen til en god og adekvat behandling. Vi trenger ikke å begrense folks mulighet til definere og velge sitt juridiske kjønn selv.

Så neste gang du hiver deg ut på smalltalk med en pasient. Ikke heng deg opp i kjønnet. Spør heller om de har fått seg ny kjæreste siden sist. Så lite, så enkelt.