Ny spesialistutdanning - dette vet vi så langt

I Forum for yngre leger har Ylf-styret det siste året omtalt den planlagte omstruktureringen av spesialistutdanningen for leger gjennom flere artikler. Vi har problematisert flere av de foreslåtte endringene. Lenge har det vært usikkert hvordan den endelige strukturen vil bli. Omstruktureringen er stadig en pågående prosess, men gradvis har flere aspekter ved den nye ordningen blitt endelig vedtatt. 

Ylf får mange forespørsler fra medlemmene om hvilke endringer som kommer, hvordan dette vil påvirke de enkelte fagene, og hvilken konsekvens ordningen vil ha for den enkelte leges (allerede påbegynte) spesialiseringsløp. Under følger en oppsummering av hovedtrekkene i ny spesialistutdanning slik de ser ut per dags dato. 

De første legene som vil utdannes i ny spesialiststruktur har oppstart 1. september 2017. Disse vil da begynne i del 1. Leger som allerede er i spesialisering vil fortsette i gammelt løp inntil videre, men det er planlagt en overgang fra gammel til ny ordning etterhvert. Når overgangen vil skje, og hvordan dette skal organiseres i praksis er ennå ikke klargjort. 

Utdanningsløpet i ny modell skal være tredelt, der del 1 er felles for alle (og relativt lik dagens turnusordning), del 2 er felles for grupper av fag, og del 3 er unik for hver spesialitet. Alle grenspesialiteter fall bort, og bli omgjort til hovedspesialiteter. Det vil gjennomføres kompetansevurdering i  del 1, del 2 og del 3.

For å illustrere forløpet vil en utdanning til gastokirurg bestå av følgende komponenter: 

• Del 1, felles for alle, tilsvarer dagens turnustjeneste. 
• Del 2, fellesmodul for alle som skal bli kirurger (urolog, karkirurg, gastrokirurg)
• Del 3, spesialisering i gastrokirurgi, mye likt dagens B-gren. 

Dagens prosedyrelister vil byttes ut med læringsmål. Læringsmålene skal beskrive hvilke ferdigheter det forventes at legen skal mestre, og på hvilket nivå. Læringsmålene for del 1 er ferdig utarbeidet av arbeidsgrupper bestående av representanter fra Legeforeningen, spesialitetskomiteene og helseforetakene. Læringsmålene for del 2 og 3 er under utarbeidelse, og lages av spesialitetskomiteene på oppdrag fra Helsedirektoratet. Når disse er ferdigstilt, vil de sendes ut på høring, og deretter vil de endelige målene bli vedtatt.

Spesialitetskomiteene vil også foreslå læringsaktiviteter som skal til for å oppfylle læringsmålene, som kurs og prosedyrer. Foreløpig ser det ut som helseforetakene selv skal kunne velge hvilke læringsaktiviteter de ønsker å benytte for å oppnå læringsmålene i hver spesialitet. Legeforeningen er svært kritiske til bortfallet av obligatoriske læringsaktiviteter. Helsedirektoratet angir på sine nettsider: «Moderne pedagogikk skal innføres med større vekt på beskrivelser av læringsutbytte, i stedet for krav til tjenestetid og prosedyrer, og større vekt på e-læring og simulatortrening.» 

Gruppeføringen for utdanningsavdelingene (gruppe I og II) opphører. Det innebærer at hver utdanningsavdeling må kunne oppfylle læringsutbyttet for å ha LiS i tjeneste. Siden mange spesialiteter ikke vil kunne oppfylle alle læringsmål på egen avdeling, vil det fortsatt være behov for tjeneste i andre sykehus i mange fag. Det som er nytt er at oppnåelse av læringsmål, ikke tidsbestemte perioder, skal definere tiden i andre avdelinger. Hvordan dette skal organiseres i praksis gjenstår å se. Forutsigbar drift må opprettholdes også på universitetssykehusene. Det virker derfor ikke sannsynlig at leger kan dra til store sykehus for kun å oppfylle enkelte læringsmål uten å delta i den daglige driften. 

Det skal videre innføres felles kompetansemoduler innen etikk, kommunikasjon, brukermedvirkning, opplæring av pasienter og pårørende, helsesystemkunnskap, forskningsforståelse og kunnskapshåndtering, kvalitet og pasientsikkerhet, lover, samhandling, ledelse og organisering. Disse skal strekke seg over hele utdanningsløpet, og være felles for alle spesialiteter. Det er planlagt både lokal undervisning og kursvirksomhet for opplæring i emnene.

En styrket veiledning av LiS er et gjennomgangstema i den nye strukturen. Det planlegges obligatoriske kurs for alle veiledere, mer tid til veiledning i det daglige arbeidet, samt bruk av gruppeveiledning. Hvordan kravene til veiledning vil endre seg fra i dag, og hvordan mer tid til veiledning skal organiseres i forhold til sykehusenes driftsbehov,  fremstår noe uklart.

Forespeilet tid til spesialisering avhenger av oppnåelse av læringsmål. En lege som ikke oppnår læringsmålene, vil ikke kunne får spesialistgodkjenning. Oppnåelse av læringsmål planlegges godkjent av et «supervisørkollegium», gjerne bestående av to overleger. Helsedirektoratet angir på sine sider at utdanningslengden skal være i tråd med EØS-regelverket og minimum 6 – 6,5 år (inkludert del 1).

Ylf kommer selvfølgelig til å informere medlemmene forløpende på videre utvikling i arbeid med utvikling- og implementering av ny spesialistutdanning gjennom artikler på yngreleger.no, i sosiale medier og i relevante møter.