Kritisk fase for ny spesialistutdanning

Artikkelen ble publisert i Forum 4/2015.

De siste årene har det pågått et stort arbeid fra Legeforeningen og myndighetenes side for å komme frem til bedre innhold og organisering av spesialitetsutdanningen i Norge. Bakgrunnen for dette var at det i gjennomsnitt tok 11 år å bli ferdig spesialist, samtidig som det var en skrikende spesialistmangel innenfor mange fagfelt. Legeforeningen opplevde å bli både innlemmet og hørt i arbeidet i startfasen av prosessen, men de siste årene har vi hatt svært lite innflytelse på det som skjer av planlegging. De første legene som skal inn i den nye strukturen er ment å begynne allerede høsten 2016. Det gjør at arbeidet nå er inne i en kritisk fase. Under vil jeg forsøksvis oppsummere utviklingen det siste året.

Helsedirektoratet (Hdir) leverte 30. november 2014 rapporten «Fremtidens legespesialister. En gjennomgang av legers spesialiststruktur og innhold» på oppdrag fra Helse og omsorgsdepartementet. Denne skapte mye bekymring i store deler av Legeforeningen, noe som reflekteres i Ylfs høringssvar, oppsummert av Marit Halonen Christiansen i Forum 2-2015 (1). Bekymringen var knyttet til både innholdet i den skisserte spesialistutdanningen og til Legeforeningens manglende rolle i ny spesialitetsstruktur. Hdir ønsker blant annet å opprette egne spesialitetsråd som helt skal erstatte dagens spesialitetskomiteer, som i dag driftes av Legeforeningens fagmedisinske foreninger. De nye spesialitetsrådene er ment å ligge under Hdir, Legeforeningen skal kun få foreslå kandidater.

Som en oppfølging av rapportene, ba Helse- og omsorgsdepartementet Hdir om en detaljutredning av hvordan den nye modellen skulle fungere i praksis, hvem som skulle ha hvilke oppgaver, og hva det ville koste. Legeforeningen ble invitert på flere møter i Hdir i forbindelse med arbeidet, hvor vi ble bedt om å komme med innspill særlig til egen rolle i en ny spesialitetsstruktur.

Vi la frem nødvendigheten av faglig forankring i endring av spesialiseringsløpet og meldte bekymring rundt representasjonen i de planlagte spesialitetsrådene. Legeforeningen foreslo videre å forskriftsfeste en høringssløyfe hvor de fagmedisinske foreningene får utale seg før endringer i spesialiseringsløpet blir vedtatt.  

Hdir leverte så rapporten «Legenes spesialistutdanning. Detaljutredning av Helsedirektoratets oppgaver i ny organisatorisk modell» i august i år. Den ferdige rapporten medførte stor skuffelse. Legeforeningens rolle er stadig utilfredsstillende ivaretatt og våre innspill ikke hensyntatt. Samtidig legges det opp til et betydelig samarbeid fra vår side med overgangsordninger fra dagens struktur til den nye. Hdir har ikke anbefalt en forskriftsfesting av Legeforeningens rolle, men lar dette være en mulig løsning Helse- og omsorgsdepartementet kan vurdere.  Den planlagte rådsstrukturen er ikke endret på tross av våre innspill. De åpenbare problemene med praktisk gjennomføring av ny struktur som Legeforeningen har påpekt flere ganger, er oversett.

Legeforeningen har blitt møtt med at vi er en fagforening, og at vi derfor ikke er objektive. Dette gjør det ønskelig for myndighetene å begrense vår rolle i spesialistutdanningen av leger. Vi stiller spørsmål ved om direktoratet mener helseforetakene er mer objektive i sin vurdering av spesialiseringsløpene enn fagmiljøene. Vil helseforetakene gå med på å frata en avdeling utdanningsrett dersom veiledningen vurderes for dårlig, slik komiteene gjør i dag, med de konsekvensene det har for sykehusdriften?

Jeg understreker vår bekymring ved å gjenta innspillet fra Spekter til prosessen rundt endring av spesialiseringsløpet, referert av Halonen-Christiansen i Forum 2-2015: «Spekter ber Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet om å stanse prosessen og organisere arbeidet slik at fokus endres fra det rent legefaglige til en diskusjon om ansvar, ledelse og driftsutfordringer». 

Ylf er enige i at det er nødvendig med et strukturert utdanningsløp og klare kvalitetskrav, men vi tror ikke det siste forslaget fra Hdir vil løse utfordringene i dagens spesialistutdanning. Budsjettet Hdir har satt opp for å dekke utgifter til endret spesialistutdanning er i beste fall naivt. Helseforetakene blir satt til å måle kvaliteten på sin egen utdanning og den fagmedisinske forankringen er betydelig svekket. Mange av de foreslåtte endringene i utdanningens innhold vil også få store konsekvenser, særlig for legebemanningsbehov, og dermed for hele sykehusdriften. Direktoratet forsvarer kortere tid i spesialisering med økt tid til veiledning. Dette vil kreve færre vaktdøgn per lege i spesialisering og mer bruk av overlegenes tid til veiledning. Siden driftsbehovet i sykehusene ikke endres, må helseforetakene i så fall ansette flere leger. Det er det ikke økonomisk rom for, og hvor skal de hente disse legene fra? Selv om Ylf støtter mer og bedre veiledning, synes endringene foreslått i rapporten på ingen måte godt nok redegjort for.

På tross av skuffende resultater fortsetter Legeforeningen arbeidet inn mot direktorat og departement. Vi jobber mot en faglig, strukturert og effektiv spesialisering. Med nebb og klør.