Min spesialitet: Medisinsk mikrobiologi

Først av alt lurer jeg på hva man driver med i denne spesialiteten? - Det er kanskje et kjedelig svar, men som medisinske mikrobiologer har vi ansvar for vurdering av mikrobiologiske prøvesvar, for kommunikasjon med klinikere angående diagnostikk og behandling, og for valg av riktige analyser for aktuell problemstilling. Vi har også ansvaret for å sikre at avdelingen har et godt diagnostisk tilbud av god kvalitet.

Hva fikk deg til å velge dette fagfeltet? - Det er en annen type detektiv-arbeid enn man driver med i klinikken. Jeg har vært interessert i mikrobenes verden og problematikk rundt for eksempel antibiotikaresistens før jeg visste at spesialiseringen eksisterte. Det er en spesialitet der man stadig møter på nye problemstillinger, og man kan fordype seg i faget i årevis og likevel kun ha skrapet i overflaten.

Har du alltid har visst at det var dette du skulle velge? - Nei, jeg hørte lite om spesialiteten under studiet. Jeg hadde egentlig tenkt å bli fastlege, deretter tenkte jeg på radiologi. I løpet av turnus fikk jeg et tips om å ta kontakt med mikrobiologisk avdeling på sykehuset der jeg jobbet. Deretter fikk jeg en omvisning og bestemte meg for å satse på mikrobiologi.

Startet du rett etter LIS1 eller prøvde du noe annet først? – Jeg startet rett etter turnus.

Var det slik du hadde sett for deg? – Jeg hadde egentlig lite kunnskap om hva man gjør på laben før jeg startet. Jeg visste at man mikroskoperte, så på bakterier på fargerike agarskåler og veiledet rekvirenter. Utover det var egentlig alt nytt.

Er det noe som har overrasket deg? – Jeg ble litt overrasket over hvor mye praktisk arbeid som kan ligge bak hvert enkelt prøvesvar, samt hvor utrolig viktig kliniske opplysninger er for vurderingen av mikrobiologiske prøver.

Er det noe som er særlig utfordrende som lege i denne spesialiteten? - Som i mange andre medisinske spesialiteter, er den største utfordringen er å skille mellom patogene og ikke patogene funn. Selv de mest uskyldige bakterier i vår normalflora kan gi sykdom under visse forhold.

Hva er det aller beste med denne spesialiteten? - Å hjelpe kollegaer i klinikken med å finne ut hva prøvesvaret betyr, velge riktig behandling eller å slå seg til ro med at pasienten ikke trenger behandling i det hele tatt.

Hvordan er en helt gjennomsnittlig arbeidsdag? – Vi er delt inn i bakteriologisk og virologisk/molekylærbiologisk seksjon, så arbeidsdagen varierer litt avhengig av hvilken seksjon man er på den dagen. En typisk dag med rutinearbeid kan starte med at jeg går over dagens blodkulturer, noterer ned klinikk og behandling pasienten får, før jeg mikroskoperer. Deretter ringer jeg ut blodkultursvar. Jeg ser også på andre preparater som for eksempelspinalvæsker og leddvæsker. Etterpå går jeg visitt hos bioingeniørene som tar frem viktige eller vanskelige prøver som må vurderes av lege. I løpet av dagen går jeg gjennom og tolker prøvene bioingeniørene er ferdige med, og sørger for at svarene blir gitt ut riktig til rekvirenten. Jeg svarer også på spørsmål på telefon fra kollegaer i klinikken og bioingeniører, og ringer ut viktige prøvesvar, for eksempel påviste SARS-CoV-2.

Vil du si at det er en form for stereotypi blant kollegaene dine? - Ut ifra det jeg har observert siden jeg startet spesialiseringsløpet, vil jeg si at mikrobiologer er engasjerte og kunnskapssøkende mennesker som har orden i sysakene. De har også en tendens til å samle seg oppspilte rundt mikroskopet for å se på sjeldne funn, og har alltid tid til gode faglige diskusjoner med kollegaer i klinikken.