Medisinske beslutninger i pasientmøtet

Artikkelen ble publisert i Forum 1/2016.

Hva var bakgrunnen for prosjektet?

- Vi ønsket å se om det fantes sammenheng mellom kvaliteten på medisinske beslutninger og hvordan legen kommuniserte med pasienten i tilslutning til disse beslutningene. Vi hadde et veldig rikt materiale med 380 lege-pasientkonsultasjoner fra Akershus Universitetssykehus (Ahus) som var tatt opp som del av en randomisert studie for å evaluere effekten av et to-dagers kommunikasjonskurs (De fire gode vaner). Å evaluere den medisinske kvaliteten på det som foregikk i disse videoene utelukkende fra et observatørperspektiv, viste seg å være utfordrende. Skulle vi forfulgt denne tilnærmingen, burde vi hatt muligheten til å intervjue både pasient og lege, samt hatt muligheten til å hente ut data fra pasientjournalen. Et annet hovedproblem viste seg å være at ingen tidligere har presist definert og kartlagt hva en medisinsk beslutning er for noe. Vi bestemte oss for å gjøre noe med nettopp det og fikk nok å henge fingrene i.

Hva er ditt viktigste funn?

- At klinisk relevante beslutninger i stor grad kan la seg avgrense, identifiseres og klassifiseres på et detaljert og presist nivå. Og at vi med verktøyet vi utviklet for å identifisere og klassifisere relevante beslutninger, fant at det i gjennomsnitt kommuniseres svært mange beslutninger i lege-pasientsamtaler. I vårt materiale fra de fleste somatiske spesialiteter fant vi – uavhengig av tidsbruk - et gjennomsnitt mellom 11 og 13 beslutninger per konsultasjon. Unntakene var indremedisin med 15 og øre-nese-hals med 7. I tillegg fant vi ut at en betydelig andel av beslutninger som ble kommunisert var fattet før konsultasjonen startet, mens en annen stor andel ble forespeilet pasienten for fremtiden.

Hvordan ble du engasjert i dette prosjektet?

- Fra jeg studerte i Bergen fra 2000-2006 har jeg vært interessert i legestudiet og hatt et ønske om å bidra i undervisning. I 2009 åpnet Universitetet i Tromsø opp for at 25 studenter fra hvert kull kunne fullføre studiets to siste år i Bodø. Jeg hadde et brennende ønske om å bidra, men fikk beskjed om at jeg trengte kvalifikasjoner (les; spesialitet og PhD). Edvin Schei, som da hadde en bistilling i Bodø, pekte meg i retning av Pål Gulbrandsen, som nettopp hadde fullført den randomiserte studien ved Ahus sammen med Bård Fossli Jensen.

Hadde du dette som fulltidsstilling, og hadde du eventuelt noe annet arbeid ved siden av?

- I de fire og et halvt årene jeg var stipendiat, hadde jeg samtidig 50% stilling som LIS ved medisinsk avdeling i Bodø. Jeg hadde aldri greid å kombinere disse to gjerningene på en såpass effektiv måte om ikke min hovedarbeidsgiver, Nordlandssykehuset, og forskningssenteret på Ahus hadde lagt forholdene så godt til rette for meg som de gjorde. I tillegg var jeg så heldig å få en lektorstilling ved Universitetet i Tromsø fra 2012. Undervisning er det gøyeste jeg gjør.

Hva har du tenkt til å gjøre videre?

- 1. april går jeg over fra heltid som grenkandidat ved hjerteavdelingen, tilbake til 50/50 klinikk og forskning. Vi fikk før jul postdoc-midler fra Helse Nord til videre analyser av Ahus-materialet, med fokus på i hvor stor grad pasienter er involvert i beslutninger. Også skal vi samle nye data ved Nordlandssykehuset og Universitetet i Tromsø. I tillegg til å ta opp video av konsultasjoner, skal vi intervjue både pasient og lege og følge pasientene over tid. Samvalg og brukermedvirkning fremmes fra flere fronter, men vi ser at dette i liten grad er en naturlig del av hvordan beslutninger fattes i hverdagsmedisinen. Det er altså en forskjell mellom ideal og praksis som vi er nødt til å forstå bedre for at leger og pasienter skal se nytten av og lykkes i samvalgsprosesser. Det blir veldig spennende!

Foto: Anne Grete Storvik