Strukturelle forbindelser og flytende intelligens

Artikkelen ble publisert i Forum 5/2015.

Hva var bakgrunnen for prosjektet?

- Verdens befolkning eldes, noe som medfører medisinske og sosiale utfordringer. Med økende alder forandrer hjernen seg strukturelt og funksjonelt og blir mer sårbar for nevrologiske sykdommer, som for eksempel hjerneinfarkt. Både normal aldring og hjerneinfarkt kan medføre endringer i kognitiv funksjon. Dette viser seg ofte i møte med nye og ukjente oppgaver, oppgaver som stiller krav til kognitive funksjoner som inngår i begrepet flytende intelligens. Sviktende forbindelser mellom forskjellige områder i hjernen kan bidra til redusert kognitiv funksjon ved aldring og etter hjerneinfarkt. Hjerneforbindelser kan studeres ved bruk av Magnetic Resonance Imaging (MRI)-metoder som diffusjon tensor avbildning og resting-state funksjonell MRI (fMRI). Med diffusjon tensor avbildning og tractography undersøker en hjernens hvite substans, som også kalles strukturelle forbindelser, og kan sammenligne sammenknyttede veisystemer eller internett. Resting-state fMRI er brukt for å bedre forstå funksjonelle forbindelser i hjernen under hvile og måler spontane, lavfrekvente fluktuasjoner i hjerneaktivitet. Både strukturelle og funksjonelle forbindelser har betydning for kognitiv funksjon.

Hva er ditt viktigste funn?

- Doktorgradsarbeidet viser at spredte strukturelle forbindelser er av betydning for flytende intelligens. Aldersrelaterte forandringer i hjernens hvite substans påvirker de samme forbindelsene og kan bidra til kognitiv svikt ved aldring. I tillegg viser resultatene at pasienter med hjerneinfarkt kan oppleve redusert oppmerksomhet, selv når det kun foreligger små infarkt med milde symptomer umiddelbart etter skaden. Dette kan skyldes at pasientenes dorsale oppmerksomhetsnettverk er forandret og organiseres mindre effektivt etter hjerneinfarkt. Funnene kan ha betydning for å påvise og forstå kognitiv svikt i forbindelse med aldring og etter hjerneinfarkt.

Hvordan ble du engasjert i dette prosjektet?

- Jeg synes hjernes evne til å reparere seg etter en skade, og å opprettholde sine funksjoner ved aldring, er imponerende. Da jeg jobbet på en nevrointensiv avdeling, så jeg at pasientenes utfall varierte veldig. Jeg er også fascinert over MRI og nye bildebehandlingsmetoder som kan avsløre mye om hjernens struktur og funksjoner. Prosjektet var personlig interessant for meg, og det var også klinisk relevant. Dette arbeidet har motivert meg til å bedre forstå hjernens svar på skade. I tillegg har jeg hatt flinke og engasjerte kolleger og veiledere som har støttet og motivert meg i PhD-perioden.

Hadde du dette som fulltidsstilling, og hadde du eventuelt noe annet arbeid ved siden av?

- Jeg jobbet som fulltid stipendiat og hadde ikke noen annen jobb.

Hva har du tenkt å gjøre videre?

- Jeg har nettopp begynt å jobbe som lege i spesialisering ved Radiologisk avdeling ved Haukeland universitetssykehus. Jeg liker jobben min og ønsker å få bred klinisk erfaring innen radiologi.