Yngre leger forsker

Medisinen er et akademisk fag, selv om det av og til kan mistes av syne i en travel hverdag hvor mye handler om å løse praktiske oppgaver og undervisning i stor grad foregår etter mester-svennprinsippet. Forskningen legger grunnlaget for store deler av det som foregår i klinikken, og det er viktig at legene er aktivt deltakende slik at koblingen til klinikken blir god og studiene bringer resultater med relevans for klinisk praksis. Forskningsaktivitet gir den enkelte lege større innsikt i faget, og leger med forskningserfaring bringer med seg kunnskap inn i kollegiet.

Derfor er det positivt at en økende andel leger tar doktorgrad. Det produseres stadig mer forskning rundt om på landets sykehus, og antallet doktorgrader som rapporteres inn av helseforetakene har mer enn fordoblet seg i løpet av de siste ti årene. I 2014 ble 328 doktorgrader fra helseforetak godkjent (1), og av disse var 72 % gjennomført av leger. 16 % av doktorgradene utgikk fra helseforetak uten universitetsfunksjon. Om 2014-tallene er representative for den generelle forskningsaktiviteten i sykehus, vil det si at det til enhver tid er en betydelig andel leger som befinner seg i ulike stipendiatstillinger. Og en betydelig andel av disse, er Ylf-medlemmer.

Forskertilværelsen skiller seg fra legehverdagen på mange områder. Større fleksibilitet – ja, men ingen overtid eller nattillegg, og de færreste gjennomfører en doktorgrad utelukkende med arbeidstimer mellom 8-16. Lønnen reduseres nokså dramatisk sammenlignet med legelønnen, og mange kompenserer med å jobbe vakter ved siden av forskerstillingen. Det er heller ikke uvanlig at doktorgraden fullføres på fritiden ved siden av full jobb. Stipendiatperioden er krevende for mange. Vi må sørge for at forholdene ligger til rette for at forskning blir en naturlig del av legekarrieren for de legene som ønsker det, uten at det medfører store negative konsekvenser for lønn og fritid. Som fagforening for mange stipendiater, er dette noe for Ylf å ta tak i!